Personlig økonomi
USA-valget kan merkes på sparepengene dine: Dette bør du sjekke nå
Pengene dine kan være tettere knyttet til USA enn du tror. Før mellomvalget anbefaler spareøkonom Else Sundfør å undersøke særlig tre ting.
Sparer du 3000 kroner i måneden i et globalt indeksfond, kan rundt 2000 av dem gå til amerikanske selskaper.
Det illustrerer hvor tett norske fondssparere er koblet til USA, forklarer Else Sundfør, spareøkonom i Nordnet til ABC Nyheter.
USA-andelen varierer mellom fondene, men utgjør ofte rundt to tredjedeler, påpeker hun.
Dermed kan politiske overraskelser på andre siden av Atlanteren merkes på sparekontoen din:
– Faller det amerikanske markedet i en periode med uroligheter, merker man det. Og så har du valuta som kan trekke i begge retninger.
Les også: Dette kan redusere vedregningen kraftig
Sjekk 1: Hva du faktisk eier
Start med fondets faktaark eller oversikten hos banken: Hvor mye er investert i USA? Hvilke selskaper og bransjer veier tyngst?
– I mange av de globale indeksene er det mye av de samme selskapene. Apple, Microsoft, Nvidia, Tesla og andre store teknologiselskaper utgjør en veldig stor del av fondet, sier Sundfør.
Hun anbefaler å se fondene i sammenheng. Flere fond kan eie de samme selskapene. Et globalt fond og et teknologifond gir dermed ikke nødvendigvis så stor spredning som antallet fond kan tyde på.
– Vær obs på hvor utsatt du er for aksjer fra én type region.
Dette er særlig relevant nå. I sin rapport om mellomvalget peker Deutsche Bank på at amerikansk økonomi og aksjemarked i økende grad støttes av investeringer i kunstig intelligens og datasentre.
Banken mener bekymring for strømpriser, vannforbruk og arbeidsplasser kan føre til strengere politisk kontroll.
Begrensninger på utbyggingen kan ramme en viktig vekstmotor – og dermed selskaper norske fondssparere har mye penger i.
Sjekk 2: Når trenger du pengene?
– Er det penger du skal bruke om to–tre år til ferie, bryllup eller bolig, eller er det pensjonssparingen din som er 30–40 år fram i tid? spør Sundfør.
Hun mener tre forhold bør styre risikoen: tidshorisonten, hvor store svingninger du er komfortabel med, og hvor mye økonomien faktisk tåler.
– Hvis du sover veldig dårlig når porteføljen faller fem–femten prosent, tror jeg problemet er risikonivået ditt, ikke nødvendigvis valget.
Trygg inntekt og en buffer betyr også noe. En frilanser som kan miste oppdrag på kort varsel, kan ha mindre økonomisk spillerom enn en med stabil jobb.
– Tenk på både tidshorisont, risikovilje og risikoevne. La det styre beslutningen, ikke følelsene dine.
Trump blir uansett sittende
Amerikanerne går til mellomvalg 3. november. Alle de 435 plassene i Representantenes hus og 35 senatsplasser skal fylles. Presidenten blir sittende.
Espen Moe, professor i statsvitenskap ved NTNU, mener fondssparere bør være varsomme med å trekke enkle slutninger om hvilket parti som er best for sparepengene.
– Aksjemarkedet har gått ganske greit både under demokratiske og republikanske presidenter.
Mindre regulering kan være positivt for bedriftene. Samtidig trekker uforutsigbar handelspolitikk og internasjonale konflikter i motsatt retning, forklarer han.
– Den amerikanske høyresiden har fått en ekstra risiko i form av toll og utenrikspolitiske eventyr.
Et demokratisk gjennombrudd betyr heller ikke at politikken snus. Demokratene kan bremse lovgivning og bruke budsjettmakten, men Trump beholder betydelig handlefrihet.
– Utenrikspolitikken er på mange måter det et demokratisk hus og senat vil være minst i stand til å kontrollere, sier Moe.
Han peker også på faren for budsjettkonflikter:
– De kan legge mye større restriksjoner på budsjettet. Nekte å vedta et budsjett, for eksempel.
Her avgjøres kampen om Kongressen
Deutsche Bank fremhever den samme dobbeltheten i sin rapport: Delt makt kan begrense store politiske endringer, men også skape usikkerhet gjennom gjentatte budsjettkamper.
Sjekk 3: Dollaren kan spise av gevinsten
Den tredje sjekken gjelder valuta. At fondsverdien vises i kroner, betyr ikke at du er skjermet mot endringer i dollarkursen.
– Hvis dollaren svekkes mot kronen, blir avkastningen din dårligere, selv om aksjene stiger. Hvis dollaren styrkes, får du ekstra avkastning, forklarer Sundfør.
Dette gjelder valutaeffekten i fond uten valutasikring.
Deutsche Bank vurderer at demokratisk kontroll over Kongressen kan legge et visst press på dollaren, blant annet gjennom forventninger om mindre finanspolitisk stimulans.
Sundfør mener likevel at folk flest ikke trenger å gjøre valutagrep på grunn av valget.
Les også: Amerikanske giganter rammes av russiske angrep – etterlyser svar fra Trump
Legg planen før børsfallet
Kommer det et kraftig fall, anbefaler Sundfør langsiktige sparere å holde fast ved spareavtalen.
– De aller fleste er tjent med å beholde spareavtalene sine. Da kjøper du flere andeler når prisen går ned.
Å selge for å kjøpe tilbake billigere kan slå feil. Du risikerer å stå utenfor når markedet stiger igjen.
– Jeg tror ikke du skal endre planen din på grunn av valget eller en dårlig uke.
Vil du kjøpe ekstra ved fall, bør du avklare handlingsrommet på forhånd:
– Har jeg råd til det? Har jeg buffer? Er alt på plass?
Et større beløp klart?
Har du penger klare til langsiktig investering, mener Sundfør at du ikke trenger å vente til etter valget.
Har du allerede et større beløp klart, har det historisk oftest lønt seg å investere alt med én gang fremfor å spre innskuddene over tid, viser en studie fra det amerikanske fondsforvaltningsselskapet Vanguard.
Sundfør mener likevel at gradvis innfasing kan hjelpe den som er redd for å treffe feil.
– Mange vil ha mer ro i magen av å fordele beløpet over en lengre periode, kanskje seks til tolv måneder.
Det kan koste avkastning, men gjøre planen enklere å følge.
– Fondssparing handler om disiplin. Det handler om å ha en plan og følge den, understreker fondssparingseksperten.