Defender Octa vs. Mercedes-AMG G 63: Kolossenes kamp

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen. 

Med 16 sylindre, 1.220 hestekrefter, over fem tonn dødvekt, ti meters lengde og en samlet pris på åtte millioner kroner, er Defender Octa og Mercedes-AMG G 63 det klart mest brautende paret i SUV-segmentet.

Hvis din største drøm her i livet er å eie en Ecoride-sykkel, trenger du ikke å lese lenger. Disse bilene er på diametralt motsatt side av spekteret.

De kan riktignok ikke utfordre Porsche Cayenne eller Ferrari Purosangue på sportslighet, topphastighet eller rundetider, men de er suverene på mye annet.

Ekte terrengbiler

God bakkeklaring, stor vadedybde, aggressive angrepsvinkler, lavgirserie og flere differensialsperrer gjør at de to kamphanene kan ta snarveien gjennom skogen, over fjellet og krysse elven bedre enn alle andre.

Bruker 7000 kroner i måneden på bompenger: – Latterlig

livsstil

De er samtidig så solide og har så mange hestekrefter og avanserte kjøresystemer at du kan kjøre bilene så hardt du tør og klarer på grusveier, ujevnt underlag og andre krevende og glatte steder uten tanke på annet enn at du snart må fylle bensin.

Her er det nemlig ingen effektive, hardtarbeidende og knatrende dieselmotorer i front, men pompøse og turtallsvillige V8-ere med turbo og fire store eksosrør som spyr ut CO₂ og drønnende lyd i et heseblesende tempo.

Eller vent nå litt – hvordan er det egentlig med lyden? Sarte byråkrater i Brussel gjør en iherdig innsats for å gjøre alle biler lydløse, og den buldrende røsten er blitt langt mer pinglete i slike biler de seneste årene. Defender Octa høres mest ut som en litt motorsterk familiebil fra 1980-tallet, og det er ikke før man trykker inn eksosknappen på Mercedesen at V8-motoren kommer til sin rett – audielt sett, altså. Og dette må man selvfølgelig gjøre for hver kjøretur. Ikke snakk om at standardinnstillingen kan være med lyd, vennlig hilsen EU.

Betryggende klakking

Geländewagens toppmodell er utstyrt med en 4,0-liters V8 på 585 hestekrefter og 850 Nm i dreiemoment. Dette tar den nesten fem meter lange, to meter brede og like høye bilen fra 0 til 100 kilometer i timen på 4,4 sekunder.

Hvis du er av den relativt kravstore typen, går det riktignok an å kjøpe en versjon med 800 eller til og med 900 hestekrefter, men da har den vært innom den maksimalistiske gjengen hos Brabus og teller ikke helt som en «vanlig» Mercedes.

Det fineste med en Geländewagen – eller G-klasse, som den formelt heter nå til dags – er at den minner deg om en tid da banken hadde skranke og Tyskland var Vest-Tyskland. For går det egentlig an å bli lei av den klassiske Mercedes-lyden fra dørlåsene på denne bilen? Vi synes ikke det, så vi tok oss i å åpne og lukke dørene så det sa «klakk» både én og ti og hundre ganger.

Du må selvsagt ta i litt, for dette er som å lukke dørene på en gammel Boble – hvilket jo er utmerket. Dørlåsene er faktisk en av de svært få delene på bilen som har vært med helt fra starten for 47 år siden.

Også sentrallåsen høres ut som en middels produksjonsbedrift innen mekanikk. Om en bankboks kan tenkes å ha genetisk slektskap med noen bil, må det være denne.

Mister 95 hester

Men om du synes G 63 AMG er litt knuslete, er det betryggende å vite at toppmodellen fra Defender er enda litt bredere, høyere og lengre. Den har lånt en 4,4-liters V8 fra BMW som på grunn av stadig strengere EU-regler snart får redusert effekten fra 635 til 540 hestekrefter. Biler som blir levert fra 2027 er like raske som G 63, men er fire tideler raskere nå, så her haster det om du har hastverk.

Toppfarten er fortsatt på 250 kilometer i timen, mot G-klassens 230. Vi tipper luftmotstanden i den mildt sagt lite aerodynamiske tyske konstruksjonen gjør det fysisk umulig å kjøre særlig mye fortere.

I det hele tatt blir man overrasket over hvor smidig og personbilaktig Defenderen oppfører seg – lysår unna det konservative landbruksmaskineriet Land Rover kalte Defender for bare få år siden. Samtidig er terrengegenskapene formidable. Bilen takler en bakke med 43 graders helning, som jo er nesten halvparten av en loddrett vegg.

Maksimal angrepsvinkel er drøyt 40 grader – 13 mer enn Mercedesens, som til gjengjeld takler hele halvparten av den loddrette veggen, altså en helning på 45 grader.

Ikonisk design

Den klassiske Defenderen som ble produsert i ulike varianter fra 1948 (!) til 2016 var dronning Elizabeth IIs favoritt, men på sine eldste dager holdt hun seg til Range Rover, og skal ikke være sett bak rattet på nåtidens Defender.

Forberedt på inkasso: – De selger nok alt jeg eier

livsstil

Med andre ord: For utpreget konservative nybilkjøpere er det nå Geländewagen som har det mest ikoniske designet. Mange nordmenn husker sikkert feltvognen 240 GD, med en 2,4-liters firesylindret dieselmotor med 72 hestekrefter, og det går an å trekke en rett linje til dagens V8-beist.

Mercedes har vært tro mot konseptet helt siden lanseringen i 1979, da sjahen av Iran ble styrtet like før de 20.000 bilene han hadde bestilt skulle leveres.

I 2018 ble G-klasse nærmest helt fornyet, men på svært subtilt vis. Den kantete fasongen, de utstående hjulbuene, blinklysene på panseret, de utvendige dørhengslene og reservehjulet på den sidehengslede bakdøren har alle bestått.

Siden den gang er det gjort enkelte endringer på innsiden, men selv i dagens versjon er det flere analoge detaljer og færre skjermer enn i mange av dagens moderne elbiler.

Ikke minst er knappene for låsing av de tre differensialene videreført, mens knapper, hjul og vippebrytere for blant annet volum, kjøreoppsett, bilinnstillinger og kameraer fortsatt er analoge.

Dermed ikke sagt at alt fungerer perfekt. Særlig er de haptiske knappene på rattet irriterende. Volumkontrollen der er så upresis at man stort sett dropper å bruke den – først er det ingen reaksjon, så går lyden altfor mye opp, deretter altfor mye ned, og så kanskje blir det riktig etter noen sekunders fikling. Ikke bra i en bil som koster det samme som en leilighet, selv om det jo finnes en vanlig volumbryter mellom setene. Mercedes burde ha erstattet dette rattet med sin nyeste variant der haptikken har måttet vike.

Og selv om de mest enerverende førerstøttesystemene er lette å slå av, blinker det til stadighet i fartsgrensesymbolet når man entrer en ny fartssone – som det er mange av. Også det irriterende når man har slått av pipekonserten for fartsgrense.

Vi opplevde også at stemmeassistenten slo seg på uten grunn. Slikt kan jo skje i flere biler, men det er noe med at listen legges høyt i denne prisklassen.

Helt ny

Land Rover skrotet altså den opprinnelige 40-tallskonstruksjonen i 2016, og da helt den nye Defender ble lansert som 2020-modell, sto bare navnet igjen. Fasongen, «stigtrinnet» på panseret, den sidehengslede bakdøren med reservehjul og andre detaljer er delvis bevart, men nåtidens Defender var et kvantesprang både designmessig og ikke minst teknisk.

Det gjelder også komfortnivået. Seter, utstyr og materialkvaliteten i interiøret ble løftet til moderne premiumhøyder – dog med noe mer plast og arbeidsbilfølelse enn i Geländewagen.

Til gjengjeld er det befriende fritt for irriterende betjening på rattet i Defenderen, og det er også forbilledlig enkelt å slå av den EU-initierte pipe- og blinkekonserten.

Med justerbar luftfjæring, elektronisk styrte differensialer på bak- og mellomakslingene, lavgirserie og nedstigningskontroll, har du alle forutsetninger for å komme deg frem til den mest upraktisk plasserte hytta – også om den ligger midtveis ute i en myr.

Med terrengdekk er veigrepet til briten dårligere på asfalt enn med tyskerens Goodyear Eagle-dekk, men både sittestilling og sittehøyden i G 63 ødelegger litt for den sportslige kjøringen. Den fremstår dessuten litt stumpete over ujevnheter, men ytelsene, lyden og fremtoningen redder inntrykket.

Defender Octa er dermed mer allsidig, men også mindre brautende og bråkete i sin fremtreden, selv om blåfargen gjør mye sammenlignet med enda en sort Mercedes.

I Defenderen er det dessuten en eget Octa-modus som aktiveres med et langt trykk på en knapp på rattet og tilpasser kraftfordeling, demping, gassrespons og bremser for rask kjøring på løst underlag og i krevende terreng.

Da får du dessuten mer glede av de spesielle terrengdekkene i 275/60-dimensjon på 20-tommers felger. Asfaltdekkene er på sin side 295/40 på 22-tommers felger – likt med G 63.

Tåler mye

Octa har dessuten seks centimeter større sporvidde enn den vanlige Defender, noe som bekreftes ved de ekstremt utstående hjulbredderne. Begge bilene har fastmonterte tauekroker og elektriske hengerfester som tåler 3,5 tonn for båter opp mot 30 fot eller en vogn med to store hester.

Både båten og hestene kan koste mer enn bilene, men uten bakseter koster Defender Octa 2.638.900 kroner. Her er det dessuten ekstrautstyr for 123.900 kroner, hvor felgene står for 61.600 og karbondetaljene 33.300 kroner.

Med bakseter øker prisen med 760.000 kroner til 3.398.900 kroner før ekstrautstyr.

Og det er verdt å nevne: Til tross for voldsom fremtoning oppleves ingen av disse bilene som enorme på innsiden. Tre personer i baksetet på Geländewagen sitter forbausende trangt, og med den berømte «statskassen» bak i varerommet på Defender er det bare å gi opp den lengste benstrekken på førerplassen. Veldig lange kjøperkandidater bør vurdere nøye om grønne skilter og dermed lavere prislapp er å foretrekke.

Les også: Noen av verdens råeste kommer til Norge

Uansett er prisingen selvsagt absurd – særlig for Geländewagens del, der det er gravd dypt både i ekstrautstyret og i hyllene til Manufaktur-avdelingen så prisen øker med 994.871 kroner. Her er det AMG Performance Pack med det avanserte AMG Active Ride Control-understellet til 124.544 kroner, Superior Line-interiør til 89.152 og listverk i karbon til 44.800 kroner som merkes best.

Dette gjør da også at Mercedesen fremstår som mest luksuriøs. Stereoanlegget fra Meridian i Octa er på sin side bedre enn Burmester-anlegget i G 63.

Selger flere

I tallene vi har fått fra Opplysningsrådet for Veitrafikken og importørene selv, ser vi at det er nyregistrert 790 G-klasse og 2.800 Defender i Norge siden 1990. Mange av disse har vært varebiler.

Av G-klassebilene har hele 330 vært AMG-versjoner. Defender er kun blitt levert som Octa i ett år, med 45 registreringer mot 22 G 63 i samme periode.

Med færre hestekrefter og litt lavere pris fra nå av, vil Octa trolig beholde denne ledelsen fordi den også er en mer allsidig bil. Men Geländewagen forblir et ikon – både som militærkjøretøy, børstraktor, varebil og personbil.

Les også: Vanlig sparkesykkel-blemme: – Koster hundre tusen før du får blunket