Dårlig søvn og stress er i ferd med å bli et folkehelseproblem

I en tid preget av krig i Europa og økonomisk usikkerhet, kan dårlig søvn bli en folkehelseproblem.

I Folkehelseinstituttets nye temautgave av Folkehelserapporten trekkes en urolig geopolitisk situasjon, svekket internasjonalt samarbeid og økt usikkerhet fram som forhold som påvirker folkehelsearbeidet i Norge. 

Rapporten trekker også fram at lav livskvalitet særlig rammer personer med dårlig økonomi, arbeidsledighet, uførhet og redusert psykisk eller fysisk helse. 

29 prosent av befolkningen oppgir å ha psykiske plager ifølge folkehelseundersøkelsen.

Blant unge nevnes bekymring, stress og lavere tilfredshet med økonomi som mulige forklaringer på økende lav livskvalitet.

For Anette Harris, professor ved Universitetet i Bergen og leder for Forskningssenter for søvn, arbeid og helse, er koblingen mellom uro, stress og dårlig søvn velkjent.

– Økonomiske bekymringer er en alvorlig belastning. Hvis man lurer på om man har råd til å betale regningene sine eller få mat på slutten av måneden, kan det ramme hardt, sier Harris.

Les også: Slår tinnitus-alarm

Bekymringene stopper ikke ved sengekanten

Forskning underbygger at søvn er sosialt skjevfordelt. En gjennomgang av tre tiår med forskning finner en tydelig sammenheng mellom lavere sosioøkonomisk status og dårligere søvnhelse. 

Økonomiske og sosiale belastninger kan påvirke søvnen både direkte, gjennom stress og utrygghet, og indirekte gjennom helse, livsstil og boforhold.

En nyere befolkningsstudie om økonomiske vansker og søvn fant også sammenheng mellom opplevd økonomisk belastning og søvnproblemer, og peker på psykososiale faktorer som en viktig del av forklaringen.

Studie: For lite søvn kobles til lavere levealder – nesten på nivå med røyking

livsstil

Harris beskriver mekanismene enkelt: Når kroppen egentlig skal roe seg ned, fortsetter hodet å arbeide.

– Hvis du har bekymringer om kvelden og skal sove, vil det påvirke innsovningen. Det kan også føre til at du sover mindre dypt, våkner om natten eller våkner tidlig og grubler, sier hun.

Hun understreker at stress kan komme fra ulike steder. Noen bekymrer seg mest for økonomien hjemme. Andre bekymrer seg for krig, klima eller verdenssituasjonen.

– Hva mennesker bekymrer seg for, er forskjellig. Men uansett vet vi at bekymring påvirker søvnen, sier Harris.

Søvnproblemer kan forsterke psykiske plager

FHI peker på ensomhet, skolerelatert stress og søvnvansker som sannsynlige bidragsytere til økningen i psykiske plager blant barn og unge. 

Rundt én av fire unge og unge voksne har søvnvansker, ifølge rapporten. 

Samtidig utgjør psykiske lidelser nær 40 prosent av sykdomsbyrden i aldersgruppen 10–24 år.

Harris mener søvn er viktig for å forstå belastningen mange unge står i, men advarer mot å gjøre sammenhengen for enkel.

– Hvis du sover dårlig, eller til feil tidspunkt på døgnet, har det konsekvenser for mental helse. Men om søvnproblemene fører til mentale plager, eller om mentale plager fører til søvnproblemer, kan gå begge veier, sier hun.

Det støttes av forskning. Longitudinelle studier av ungdom viser at søvnproblemer og psykiske helseplager kan påvirke hverandre over tid: Søvnproblemer kan komme før senere psykiske plager, men psykiske plager kan også komme før senere søvnproblemer.

I direkte krigs- og krisesituasjoner blir søvnforstyrrelser også beskrevet som mer enn en bivirkning av uro. En fagartikkel fra i fjor om søvn i områder rammet av krig og katastrofer peker på at søvnforstyrrelser kan forsterke stressreaksjoner, svekke immunfunksjon og bidra til angst, depresjon og posttraumatiske stressreaksjoner.

Les også: Derfor er en liten lur bra for hjernen

Kan svekke både skole og arbeid

For unge kan dårlig søvn bli starten på en negativ spiral.

– Sover du dårlig, presterer du dårligere på skolen. Søvn har stor betydning for læring og dagtidsfungering. Da kan bekymringene bli større, og søvnen enda dårligere, sier Harris.

Hun mener skolen i større grad bør lære barn og unge om søvn, på samme måte som det undervises om kosthold og fysisk aktivitet.

– Jeg synes det er rart at skolen har fokus på kosthold og fysisk aktivitet, men nesten ikke på søvn. Barn og unge burde tidlig lære om betydningen av søvn og gode døgnrytmer, sier hun.

Alt om helse

Vi gir deg innsikt i sykdom, mental helse, kosthold og en aktiv livsstil – slik at du kan ta bedre valg for kroppen og hverdagen.

Men søvn er ikke bare et ungdomsproblem. I arbeidslivet kan dårlig søvn bidra til redusert arbeidsevne og sykefravær. FHI-rapporten peker på at Norge har høyt sykefravær, og at psykiske lidelser og muskel- og skjelettlidelser er blant de viktigste årsakene til sykmeldinger og langvarige trygdeytelser. 

Arbeidsmiljø og organisering av arbeidet trekkes også fram som sentrale risikofaktorer.

– Går du inn på et hvilket som helst legekontor, vil svært mange av dem som sitter der, også slite med søvnen, uavhengig av hvilken diagnose de har. For de fleste sykdommer kan det også følge søvnproblemer med, sier Harris.

Turnus kan gjøre vondt verre

For dem som jobber natt eller turnus, er søvnrisikoen ekstra tydelig.

– Skift- og turnusarbeid er assosiert med økt risiko for en rekke alvorlige sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdom, enkelte kreftsykdommer, diabetes og overvekt. Det kan også gi økt risiko for søvnproblemer og sykefravær, sier Harris.

Harris trekker særlig fram «quick returns», korte hvileperioder mellom vakter, for eksempel fra sen vakt til tidlig vakt. Forskning på slike vaktskifter viser sammenheng med søvn, helse, funksjonsevne og balanse mellom arbeid og fritid.

– Måten man organiserer turnus på, har betydning både for de ansattes helse og for sykefraværet, sier hun.

– Må få stressaktiveringen ned

Når bekymringene handler om privatøkonomi eller krig i verden, er ikke løsningen alltid å fjerne årsaken til stresset. Det kan være umulig. Men Harris mener det går an å jobbe med hvordan bekymringene får styre kvelden.

– Du kan ikke alltid gjøre noe med det som stresser deg. Men du kan lære teknikker for å håndtere bekymringene og legge dem fra deg om kvelden, sier hun.

Hun nevner avspenning, pusteteknikker, mindfulness og faste «bekymringstimer» tidligere på kvelden som mulige grep. 

– Det kan høres banalt ut, men det kan ha god effekt. For å sove må stressaktiveringen ned, sier Harris.