Helse

«Avføringspille» kan bli behandling mot peanøttallergi

Nye forskningsresultater viser at en svært uvanlig behandling kan gi nytt håp til personer med peanøttallergi.

En ny behandling har vist lovende effekt mot peanøttallergi. Bildet er et illustrasjonsfoto og viser ikke pillene brukt i studien.
Publisert

Peanøttallergi er en av de vanligste matallergiene blant både barn og voksne, ifølge Norges Astma- og Allergiforbund.

Nå kan forskere ha funnet en helt ny måte å dempe alvorlig peanøttallergi på.

I en fersk studie fikk flere av deltakerne økt toleranse for peanøtter etter en svært uvanlig behandling.

Resultatene gir nå håp om at avføringspiller kan bli fremtiden for behandling av peanøttallergi, skriver New York Post.

Tålte mer peanøtter

Studien, publisert i Science Translational Medicine, undersøkte såkalt fekal mikrobiota-transplantasjon (FMT). Det innebærer at bakterier fra avføringen til friske personer overføres til pasientens tarm.

Forskerne fant at enkelte deltakere med peanøttallergi tålte mer peanøtter måneder etter å ha mottatt en avføringstransplantasjon fra donorer uten matallergier.

– Denne banebrytende studien var den første som viste at en behandling basert på tarmfloraen kan ha effekt mot matallergi hos mennesker. Samtidig avdekket den hvordan tarmbakterier, stoffene de produserer og immunforsvaret samspiller og påvirker effekten av behandlingen, forteller Rima Rachid, i en pressemelding.

Hun er direktør for Food Allergy Program og Allergen Immunotherapy Program ved Boston Children’s Hospital.

Totalt deltok 15 voksne med peanøttallergi. Ti fikk kapsler med tarmbakterier direkte, mens fem først fikk antibiotika. Flere i begge gruppene tålte større mengder peanøtt etter behandlingen.

Les også: Kan du besøke dyreparker med god samvittighet?

Fant mulig forklaring

Forskerne mener forklaringen kan ligge i hvordan tarmbakteriene påvirker immunforsvaret. Blant dem som responderte på behandlingen, fant de endringer i immunceller som er viktige for kroppens evne til å tolerere mat.

Forsøk på mus tydet også på at enkelte bakterier kan påvirke omsetningen av gallesyrer i tarmen, som igjen kan spille en rolle i allergiske reaksjoner.

Forskerne understreker samtidig at studien er liten og at behandlingen fortsatt er på et tidlig stadium. Det trengs større og kontrollerte studier før man kan vite hvor effektiv og trygg metoden er.

På sikt håper forskerne å kunne utvikle en mer presis behandling med utvalgte bakterier, i stedet for kapsler basert på avføringsmateriale.

– Matallergi skyldes en svikt i den orale toleransen – prosessen der immunsystemet i tarmen lærer å akseptere mat. Denne studien viser at de rette bakteriene kan bidra til å gjenopprette denne prosessen ved å virke gjennom gallesyremetabolitter, som fremmer immuncellene som opprettholder toleransen, sier Talal Chatila, en annen sentral forsker i studien.

– Når vi vet hvordan bakteriene gjenoppretter toleranse for mat hos allergikere, kan vi optimalisere behandlingen for å oppnå bedre resultater, legger han til.