Helse
Norseman: De jubler, gråter og svimer av – hvorfor vil så mange delta?
Hvorfor kalles Norseman for «verdens tøffeste triatlon»? ABC Nyheter tar deg gjennom jakten på den svarte trøya.
«You are not prepared».
Skiltet er det første som møter deltakerne på brygga i Eidfjord fredag.
Noen timer senere skal de stå på startstreken til Norseman – langdistansetriatlonet kjent for å være «verdens tøffeste triatlon».
I år søkte rekordmange 7956 utøvere fra 100 land om en plass. Bare 250 får delta.
ABC Nyheter har fulgt deltakerne gjennom hele løypa, og snakket med noen av dem etter fullført løp.
Hva gjør konkurransen til verdens tøffeste?
226 kilometer
Klokken 03.30 er ABC Nyheters reporter på plass utenfor fergen i Eidfjord. Utøverne er samlet sammen med supportteamet foran fergen som skal ta dem ut i Eidfjorden.
Det er svært stille med tanke på at så mange er samlet på samme sted. Nervene er til å ta og føle på. Det sies hade på utallige språk. Så går utøverne ombord på ferga. Nå er de alene frem til de har svømt i land.
Klokken 05.00 går startskuddet. Utøverne hopper i havet og må svømme 3,8 kilometer til land.
Temperaturen i vannet er rundt 15 grader. I tillegg er det motstrøm i år som gjør det ekstra krevende å svømme.
Første til å svømme i mål er Kristian Grue på rett under 57 minutter. Første kvinne opp av vannet er nederlandske Ilona Eversdijk.
Så kommer de andre svømmerne på løpende bånd. Cut-off-tiden er 2 timer og 15 minutter. Har du ikke kommet i land innen da, får du ikke fortsette.
Support og tilskuere heier utøverne i land.
Andre har kommet seg til skiftesonen.
Utøverne heies ut av skiftesonen.
Foran seg har de 180 kilometer på sykkel.
At Norseman er kjent for å være et av verdens hardeste langdistansetriatlon, skyldes først og fremst kombinasjonen av terreng, vær og distanse, forklarer løpsleder Fredrik Mandt.
– Det er ikke nødvendigvis distansene som gjør Norseman unikt, men summen av alle utfordringene. Deltakerne må håndtere kaldt vann, mange høydemeter, skiftende værforhold og en svært lang konkurransedag, sier han til ABC Nyheter, og legger til:
– Disse faktorene er helt avgjørende og er en stor del av det som gjør Norseman til Norseman.
Samtidig er de omgitt av noen av de mest spektakulære naturområdene Norge har å by på.
Sykkelturen starter med en lang og brutal stigning fra Eidfjord, opp Måbødalen og mot Hardangervidda.
Allerede i løpet av de første fire milene klatrer utøverne fra fjorden til rundt 1200 meters høyde ved Dyranut.
På vidda blir terrenget flatere, men ikke nødvendigvis lettere. Her kan vind, kulde og raske værskifter gjøre det vanskelig å holde jevnt tempo.
Videre går løypa gjennom nye og lange stigninger i blant annet Geilo, Dagali og Imingfjell.
Etter rundt 150 kilometer går det bratt ned fra Imingfjell til Tinn Austbygd. Farten kan bli svært høy.
Deltakerne må være forberedt på svært ulike forhold gjennom dagen, forklarer Mandt.
– På én og samme dag kan deltakerne oppleve alt fra regn og vind ved Hardangerfjorden til sol, tåke eller kjølige forhold på høyfjellet. Været i fjellområdene kan snu raskt, sier han.
Høydeforskjellene spiller også en viktig rolle. Utøverne skal sykle og løpe til sammen cirka 5000 høydemeter, forklarer løpslederen.
Værforholdene er ofte en årsak til at utøvere må bryte.
– Dersom det er kaldt, vått og krevende forhold på sykkeletappen, ser vi gjerne at flere deltakere får problemer. Nedkjøling er en av utfordringene som kan oppstå, spesielt dersom utøverne også har vært eksponert for kaldt vann under svømmingen. Effekten av dette kan følge dem videre inn på sykkeletappen, forklarer Mandt.
I Tinn Austbygd er siste skiftesone.
Allerede utslitte skal de nå løpe et helt maraton, 42,2 kilometer.
Den første delen er relativt flat.
Langs løypa heies utøverne frem av familie, venner og ukjente.
Så starter «zoombie hill» – om lag 14 kilometer med en stigning på rundt 1000 høydemeter opp mot Stavsro.
Det finnes to ulike målstreker i Norseman.
De 160 første deltakerne som når Stavsro, kontrollpunktet ved 37 kilometer på løpedelen, får fortsette opp til Gaustatoppen og motta den svarte finishertrøyen.
De øvrige deltakerne fullfører ved Gaustablikk og mottar den hvite finishertrøyen.
Fra Stavsro og opp til Gaustatoppen er det 4,3 kilometer og 700 høydemeter i ulendt terreng.
På toppen er det full jubel. Utøvere og supportere gråter og klemmer.
Mens noen knapt ser slitne ut, faller andre over målstreken. Mange trenger hjelp til å stå oppreist, og flere blir tatt hånd om av det medisinske teamet på toppen. ABC Nyheter ser også en utøver svime av.
Se følelsene på toppen her:
Les også: Ny pille krympet kreftsvulster: – Veldig imponerende
Hadde lyst til å bryte
Blant dem som nådde toppen lørdag kveld var Nicola Buchs fra Sveits.
Han kom inn på 36. plass på tiden 12:40:56.
– Det var den hardeste, men også den beste dagen i livet mitt, forteller han til ABC Nyheter.
Rett etter at han hoppet i vannet, begynte brillene hans å dugge, så resten av svømmedelen svømte han nærmest i blinde, forteller atleten.
– Det ble ikke den beste starten. På sykkelen var jeg likevel glad for at jeg klarte å presse på og samtidig nyte landskapet. Etter rundt 40 kilometer oppdaget jeg at forhjulet hadde en liten punktering og mistet luft. Støtteapparatet mitt måtte pumpe dekket minst 20 ganger underveis, forteller Nicola.
Da han passerte Geilo hadde han lyst til å bryte, men supportteamet oppmuntret ham til å holde det gående, og minnet han på at løpedelen er hans styrke.
– Fram til Zombie Hill, etter rundt 25 kilometer løping, klarte jeg å holde et godt tempo og passere flere. Da ble humøret bedre. Men stigningen opp mot Gaustatoppen var veldig tøff, sier Nicola med et stort smil om munnen.
Han har drevet med triatlon i seks år, og blant annet fullført Swissman.
Nicola er ikke i tvil: Norseman må være verdens tøffeste triatlon.
– Dette var uten tvil det tøffeste løpet jeg har deltatt i, men landskapet var helt fantastisk. Det var en perfekt dag. Nå er jeg veldig, veldig sliten, men også veldig glad.
Lurer du på hva Norseman koster? Les hvor mye deltakerne har brukt her:
– Undervurderte høydemeterne
På toppen møter ABC Nyheter også Elijas Paknys, som kom inn på 33. plass.
– Det var hardt. Jeg undervurderte høydemeterne, men jeg klarte å løpe hele veien, så jeg er fornøyd med det, forteller han.
Idrettsutøveren har drevet med triatlon i tre år – hele tiden med ett hovedmål i hodet: Norseman.
– Har Norseman fortjent tittelen «verdens hardeste triatlon»?
– Ja og nei. Det var veldig hardt, men i fjor gjorde jeg Greek Hero, og det var veldig varmt, som gjorde at det føltes hardere ut. Men høyden og kulda nå gjorde dette også utfordrende.
Les også: Trene i varmen? Dette er faresignalene du må ta på alvor
Deltakere på over 70 år
Det finnes ingen typisk Norseman-deltaker, ifølge løpsleder Mandt.
I år stilte utøvere fra 36 nasjoner til start. 30 til 40 prosent var norske, og alderen varierte fra 20-årene til over 70 år.
– Noen har gjennomført en rekke langdistansetriatlon, mens andre aldri har deltatt i en triatlon før. Fellesnevneren er motivasjon, dedikasjon og ønsket om å utfordre egne grenser, sier Mandt.
De fleste får vite at de har fått startplass rundt ni måneder før konkurransen. Mange trener deretter mellom ti og 20 timer i uken.
– Når du først har vært blant de heldige som får plass, ønsker de fleste å utnytte muligheten best mulig. Mange organiserer store deler av hverdagen rundt trening, restitusjon og planlegging, sier han.
Også konkurransenivået har økt kraftig siden starten i 2003. Mens vinnertidene tidligere kunne være over 11 timer for menn og 13 timer for kvinner, må vinnerne i dag som regel under henholdsvis ti og tolv timer.
Mandt peker på mer profesjonell trening, bedre utstyr og større kunnskap om ernæring og restitusjon som viktige forklaringer.