Livsstil
9 ting du ikke visste om vin i Norge
Nye tall fra Vinmonopolet avslører flere overraskende trekk ved nordmenns vinvaner.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Det norske vinmarkedet er i bevegelse. Prisnivået har flyttet seg oppover, enkelte vinland taper terreng og kundene trekker i ulike retninger.
ABC Nyheter har bedt Vinmonopolet hente ut tall som viser utviklingen.
Her er ni trekk som er verdt å merke seg.
1. Medianprisen nærmer seg 175 kroner
I 2021 var medianprisen for en vanlig vinflaske på 0,75 liter 148,90 kroner.
I 2025 var den steget til 169,90 kroner. I første halvår 2026 var den 174,90 kroner.
Kommunikasjonsrådgiver Trond Erling Pettersen i Vinmonopolet kommenterer overfor ABC Nyheter at prisene har økt omtrent i takt med den generelle prisveksten.
2. Derfor er selv enkel vin dyr i Norge
Annonse
Annonse
En viktig forklaring på det høye norske inngangsnivået er avgiftene.
Alkoholavgiften på vanlig vin bestemmes av alkoholstyrken og mengden i flasken – ikke av hvor mye selve vinen koster.
I 2026 er avgiften for alkoholholdig drikk mellom 4,7 og 22 prosent på 5,41 kroner per alkoholprosent per liter.
En flaske på 0,75 liter med 13 prosent alkohol får dermed 52,75 kroner i alkoholavgift.
I tillegg kommer emballasjeavgift og 25 prosent merverdiavgift. Det betales også moms av alkohol- og emballasjeavgiften.
Vinmonopolets eget regneeksempel illustrerer effekten:
På en vin til 199,90 kroner er grossistens nettopris 80,67 kroner. Alkoholavgiften er 52,75 kroner, momsen 39,98 kroner og emballasjeavgiften 1,45 kroner.
Til sammen utgjør avgiftene til staten 47,1 prosent av utsalgsprisen.
Det er en viktig grunn til at selv en enkel vin raskt blir relativt dyr i Norge.
3. Men svært dyr vin kan være et godt kjøp
Annonse
Helt øverst i prisskalaen får systemet en annen effekt.
Alkoholavgiften på to flasker med samme volum og alkoholstyrke er den samme, enten vinen koster noen hundrelapper eller flere tusen kroner. Dermed blir alkoholavgiften en stadig mindre del av totalprisen jo dyrere vinen er.
I tillegg har Vinmonopolet et tak på sin egen avanse.
Avansen kan maksimalt være 250 kroner per enhet, uansett utsalgspris. Egne satser gjelder for spesialprodukter.
Det betyr ikke at eksklusiv vin er billig i Norge. Men enkelte ettertraktede viner kan være relativt gunstig priset sammenlignet med andre markeder, hvor etterspørselen i større grad styrer butikkprisen, og avansen til forhandlerne stiger i takt med verdien av flaska.
4. Flasker under 200 kroner har falt 36 prosent
Den største forskyvningen i salgstallene finner vi under 200 kroner.
I 2021 solgte Vinmonopolet rundt 32,7 millioner liter rødvin, hvitvin og musserende vin på glassflaske i denne prisklassen.
I 2025 var volumet redusert til rundt 21 millioner liter.
Det tilsvarer et fall på 36 prosent.
Annonse
Samtidig har volumet økt i alle prisklassene over 200 kroner.
Men 36-prosentfallet betyr ikke nødvendigvis at nordmenn har sluttet å kjøpe rimelig vin. Prisgrensene er ikke justert for prisveksten. En vin som tidligere kostet 190 kroner, kan nå koste 210 kroner og dermed ha flyttet seg til neste kategori. Vinmonopolet understreker selv at prisintervallene er nominelle.
Tallene viser derfor først og fremst hvordan prisbildet har flyttet seg.
5. Vin over 1000 kroner tar større plass
I toppen av markedet er utviklingen en annen.
Vin mellom 1000 og 1999 kroner utgjorde 0,12 prosent av Vinmonopolets vinsalg målt i volum i 2024. I 2025 steg andelen til 0,14 prosent, og etter de første åtte månedene av 2026 var den 0,15 prosent.
Vin over 2000 kroner har samtidig ligget stabilt på rundt 0,05 prosent av salgsvolumet.
Dette er små nisjer, men utviklingen viser at de dyreste vinene holder stand og tar en noe større del av markedet.
Vinmonopolet påpeker at veksten over 1000 kroner ikke kan forklares med at bag-in-box har blitt dyrere og flyttet opp en prisklasse.
Les også: Dette er tidenes dyreste vinflaske
Annonse
6. Flere jakter verdikjøp
Samtidig ser Vinmonopolet at kundene i større grad trekker i to retninger.
– Vi har de siste årene også sett tendenser til en viss polarisering blant kundesegmentene våre, der det har blitt litt flere kunder i «begge ender» av spekteret: Litt flere prisfokuserte kunder, men samtidig også litt flere av de mest dedikerte, kunnskapshungrige og betalingsvillige kundene, sier kommunikasjonsrådgiver Trond Erling Pettersen til ABC Nyheter.
Med andre ord: Flere er opptatt av å få mest mulig for pengene, samtidig som det også finnes en voksende gruppe entusiaster som er villige til å betale mye for de riktige vinene.
– Det vil alltid kunne være mindre svingninger i salg og etterspørsel; basert på kundenes prioriteringer i egen privatøkonomi, volumet og prisene på vinene som produseres og tilbys osv. Men i det store og det hele ser vi ikke at markedet for mer eksklusive viner i Norge er drastisk endret, sier Pettersen.
7. Nordmenn vil ha «lyst og lett»
Det er ikke bare prisene som endrer seg. Smaken gjør det også.
Fra 2023 til 2025 har italiensk vin gått tilbake, mens fransk vin har vokst. Blant landene med mellomstore salgsvolumer har USA og Australia hatt størst tilbakegang. Også Chile har falt.
England, Hellas og Georgia vokser fra langt mindre volumer.
Pettersen mener utviklingen først og fremst handler om stil:
– Jeg tror ikke denne utviklingen handler så mye om prisnivå, men om den mer overordnede trenden hvor norske kunder i større grad velger «lyst og lett» (hvitvin, musserende, rosévin og lysere rødviner) fremfor de store volumene av rødvin fra områder som tradisjonelt gir kraftigere, rikere og til dels sødmefulle rødviner.
Også innen italiensk rødvin ser Vinmonopolet en dreining fra Veneto og Puglia mot lysere og tørrere viner fra mer klassiske områder som Piemonte.
Chateau Musar: Lager toppvin mens krigen herjer utenfor
8. Kø for å selge vin
Et annet temperaturmål finner vi i markedet for brukt og eldre vin.
Pågangen fra folk som vil selge på Vinmonopolets auksjoner er stor. Ved innlevering nå kommer man ikke med på auksjon før i april 2027.
Samtidig har Vinmonopolet sett enkelte tegn til lavere betalingsvilje.
– Inntrykket vårt er at både tilbud og etterspørsel etter eksklusiv vin i auksjonsmarkedet er stabilt. I vinter hadde vi noe flere usolgte objekter enn vi har vært vant til, og i en periode har vi sett en litt lavere betalingsvilje for eksklusive viner i svakere årganger, men vi har ikke sett noen vesentlig endring i kvalitet eller kvantitet på varer som ønskes solgt hos oss, sier Sara M. Frimanslund, markedsansvarlig for Vinmonopolets auksjoner, til ABC Nyheter.
9. Polet kutter i nyhetene
Også tilbudet er i endring.
I septemberslippet 2026 kom 25 nye viner i basisutvalget, ingen i partiutvalget og 19 testviner. Totalt 44 nyheter gjør dette ifølge VinPuls til det minste ordinære septemberslippet i nyere tid.
Vinmonopolet opplyser til VinPuls at kjøpene til basis- og partiutvalget halveres i andre halvår 2026. For hele året blir nedgangen rundt 20 prosent sammenlignet med 2025, og partiutvalget rammes hardest. Bakgrunnen er kostnadskutt hos vinmonopolet.
Det betyr ikke at hele utvalget allerede har blitt vesentlig mindre.
Vinmonopolets egne stikkprøver viser 1598 varelinjer med registrert salg i basisutvalget i 2023 og 1589 i 2025.
Bestillingsutvalget hadde 26.287 varelinjer i 2023, 28.540 i 2024 og 26.289 i 2025.
– Ganske så stabilt, med andre ord, sier Pettersen.
Heller ikke de dyre nyhetene viser noen klar nedadgående trend. I en stikkprøve fra marslanseringene i bestillingsutvalget ble det lansert 101 viner over 2000 kroner i 2024, 39 i 2025 og 91 i 2026.
For vin over 1000 kroner var tallene 264, 140 og 219.
– Som du ser, går dette opp og ned fra år til år, mer enn at det er noen tydelig trend/tendens i antall nye varelinjer, sier Pettersen.