Livsstil

– Du blir ikke ekspert av å smake mye vin

En ny studie framhever strukturert læring som langt viktigere enn ren erfaring for å bli ekspert på vin. Det hjelper også å være over gjennomsnittlig intelligent.

Strukturert læring baseres på at alle viner vurderes ut fra samme kriterier, uavhengig av hva man i utgangspunktet liker.
Svein-Erik Hole Ansvarlig redaktør
Publisert

Forestillingen om at man automatisk blir bedre på vin jo mer man smaker, får motstand i en ny studie omtalt av The Drinks Business.

– Det finnes få områder der erfaring romantiseres like mye som i vinverdenen. Antakelsen er at du bare trenger å smake nok vin, så vil ekspertisen komme av seg selv. Våre data forteller en annen historie, sier psykolog og intelligensforsker Maximilian Krolo ved Saarland University i Tyskland.

Testet 525 personer

Krolo gjennomførte studien sammen med professor Timothy Bates ved University of Edinburgh. Forskerne ville finne ut hva som gjør at enkelte mennesker tilegner seg stor kunnskap innen et spesialisert område – også når de verken må lære det gjennom skole eller jobb.

525 personer deltok i undersøkelsen.

Først gjennomførte de en etablert intelligenstest, der blant annet verbal resonnering, romforståelse og evnen til å løse tall- og bokstavoppgaver ble målt.

Deretter svarte deltakerne på 68 flervalgsoppgaver fra WSET Level 2, et internasjonalt vinkurs på grunnleggende til mellomnivå fra Wine & Spirit Education Trust, for å kartlegge hvor mye de kunne om vin.

Forskerne valgte vin fordi det er et komplekst kunnskapsområde som mange lærer om helt frivillig.

For de fleste gir inngående kunnskap om druesorter, regioner og produksjonsmetoder verken høyere lønn eller bedre karrieremuligheter. Dermed kunne forskerne studere læring som i stor grad drives av egen interesse.

Les også: Dette er tidenes dyreste vinflaske

Struktur viktigere enn bare erfaring

Studien ga to tydelige resultater.

Det første var at intelligens hang sammen med større vinkunnskap. Sammenhengen besto også etter at forskerne tok hensyn til hvor mye vin deltakerne drakk og om de jobbet profesjonelt med vin.

Det andre var betydningen av strukturert læring.

– Folk som liker å drikke vin, vet riktignok mer om vin. Men det å drikke vin alene endrer ikke hvor mye de lærer av erfaringen. Struktur er den avgjørende faktoren, sier Krolo.

I profesjonelle vinmiljøer møter man gjerne de samme vinene eller vinstilene flere ganger, må klassifisere dem og får tilbakemeldinger og korrigeringer. Ifølge Krolo er det nettopp slike systematiske rammer som gjør erfaringen mer lærerik.

Kan gjøre vinsmakinger mer lærerike

Forskerne mener funnene også har en praktisk side for vinskoler, produsenter, butikker og serveringssteder.

En smaking bør ikke bare bestå av at den ene flasken etter den andre settes på bordet. Skal deltakerne sitte igjen med mer kunnskap, bør vinene presenteres innenfor en struktur som gjør det mulig å sammenligne, kategorisere og forstå forskjellene.

Krolo sier at vinsmakinger får større og mer varig effekt når de er systematisk bygget opp.

I studien ble vinkunnskapen målt gjennom 68 teoretiske flervalgsoppgaver fra WSET Level 2. Deltakerne ble ikke testet på hvor gode de var til å identifisere eller bedømme vin blindt.

Studien gir derfor ikke grunnlag for å si at intelligente personer nødvendigvis er bedre vinsmakere. Det den konkluderer med, er at det å drikke og smake mye vin ikke alene er nok til å bygge omfattende kunnskap.


Fakta: Slik lærer WSET studenter å smake vin

WSET står for Wine & Spirit Education Trust, en britisk organisasjon som tilbyr internasjonale utdanninger innen vin, øl, sake og brennevin.

I vinutdanningene bruker WSET en fast metode kalt Systematic Approach to Tasting (SAT). Hensikten er å lære studenter å analysere vin på en strukturert og mest mulig konsistent måte – i stedet for bare å beskrive hva de liker.

SAT går trinnvis gjennom:

  • Utseende: Blant annet klarhet, farge og fargeintensitet.

  • Duft: Intensitet, aromaer og utviklingsgrad.

  • Smak og struktur: Blant annet sødme, syre, tannin, alkohol, fylde, smaksintensitet og lengde.

  • Konklusjon: En samlet vurdering av blant annet kvalitet og utviklingspotensial.

Ved kvalitetsvurderingen brukes ofte huskeregelen BLIC:

B – Balance: Er vinens ulike bestanddeler i balanse? L – Length: Hvor lenge varer de gode smakene? I – Intensity: Hvor tydelige og konsentrerte er aromaene og smakene? C – Complexity: Hvor mange ulike aromaer, smaker og nyanser har vinen?

Prinsippet illustrerer forskjellen mellom å smake mye vin og å smake systematisk: Man vurderer alle viner etter de samme kriteriene og lærer å begrunne konklusjonene.



vin drikke livsstil
ANBEFALTE ARTIKLER