Champagne endrer seg – dette kan du vente
En ny drue er godkjent til bruk i Champagne. Det er ikke eneste endring for den sprudlende klassikeren.
Annonse
Pink Chardonnay er en ny drue godkjent i Champagne. Den er en naturlig mutasjon av den kjente hvite Chardonnay Blanc. Skallet er rosa, men druen oppfører seg ellers som hvit Chardonnay – bare med litt høyere syre.
– Fordi druen har rosa skall, vil den i likhet med pinot gris kunne sette et subtilt preg på champagnens farge. Ellers handler nok dette mest om at de vil anerkjenne en tradisjonell drue som lenge har vært å finne i området, for å ta vare på kulturarven, kommenterer Nikolai Haram Svorte overfor ABC Nyheter.
Den nybakte nordisk sommelier-mesteren er mer opptatt av andre endringer som skjer i det klassiske vinområdet han følger så tett.
Kjemper mot varmen
Franske vinregioner bruker strenge regelverk for å sikre opprinnelse, kvalitet og autentisitet. Dette gir Champagne en fordel i et marked med mange billigere alternativer. Bransjen har lenge vært konservativ, men de siste årene har det vært gjort flere justeringer av lovene. Ikke minst er klimaendringer med på å presse frem nytenkning.
– I Champagne eksperimenterer de nå også med hybrid-druen voltis, som har større motstandskraft mot sykdommer. Druen skyter sent knopp. Det reduserer risikoen for vårfrost. Den modner også sent. Det passer i et varmere klima. Slike tiltak blir innført for å møte et klima i endring, sier Svorte.
Klimaendringene har hittil vært positive for Champagne. Men nå må produsentene ta nye hensyn. Mye handler om å bevare syrlighet og å holde sukkernivået nede, for å begrense alkoholprosenten. Høy temperatur er en trussel mot begge disse faktorene.
– Enkelte kommuner har i varme årganger laget vin med alkohol opp mot 13,5 prosent. Det er mye for en champagne. Disse vinene får lavere syrlighet og en modnere fruktprofil, og det er det ikke alle som setter pris på. Men alt i alt ser vi et større spenn av stiler enn før, og det bidrar til at champagne kan brukes til større deler av et måltid. Tiden da champagne bare var en aperitif, er definitivt forbi.
Annonse
Annonse
De små produsentene vokser
Til daglig jobber Nikolai Haram Svorte som produktsjef for champagne-avdelingen Remuage hos importøren Moestue. Både her og i vinmiljøet for øvrig merker han en sterkt økende interesse for såkalt «growers champagne» - champagne laget av den som dyrker druene selv – i motsetning til de store husene som kjøper druer fra mange vinbønder. Ofte driver disse i liten skala, som en familiebedrift.
– Champagne har en litt frynsete historie, med mye bruk av sprøytemidler og innkjøpte druer som produsentene ikke hadde full kontroll over. De siste tiårene har vi sett en liten revolusjon i vitikulturen, med økologisk, biodynamisk og bærekraftig drift, som har gitt sunnere druemateriale. Tiltakene for å møte klimaendringene har bidratt til mer presise viner. Og grower-produsentene har gått foran, sier Svorte.
Sakte, men sikkert, registrerer han at nordmenn blir mer nysgjerrige på de små produsentene.
– Det er en modningsprosess å få folks fokus bort fra noen få kjente Champagne-hus til å utforske bredere, men sommelierer på norske restauranter går foran. Det er ofte de som skaper trendene. De åpner folks øyne for andre typer champagne – og for nye måter å bruke den på. Rikere champagner tåler større glass, litt høyere temperatur – og flere typer retter.
Det har lenge vært hevdet at man betaler omtrent like mye for markedsføring som for selve vinen når man handler champagne fra de store produsentene.
– Fortsatt mener jeg mange de beste kjøpene er fra growers. Men flere av disse har blitt ettertraktede. Produsenter som ble introdusert for ti år siden, har allerede doblet prisene, så du har i noen tilfeller et lite tidsvindu fra du oppdager dem til de tar av. Derfor kan det lønne seg å følge med på nye, mer ukjente navn som kommer til.
Den perfekte champagnen
Før triumfen i nordisk mesterskap, kunne Nikolai Haram Svorte vise til tre strake seire i NM for vinkelnere. Han er vant til å levere innholdsrike smaksnotater, og når vi spør om definisjonen på den perfekte champagnen, er ikke svaret gitt i én setning:
Annonse
– Altså, jeg liker mange ulike stiler. Det som kjennetegner de beste, er at de klarer å kombinere en viss sjenerøsitet, en luftig munnfølelse og kremete, ikke-aggressive bobler med en mineralitet og en energi som gir dem et løft, ofte med et saltaktig preg i en lang utgang. Alle elementer må være balansert, for eksempel at eventuell bruk av eik bare fungerer som en støtte i strukturen, og ikke dominerer smaksopplevelsen. Autolyse-preget må også være balansert. Mange av mine favoritter har en liten dosage på ett til to gram, som kan gi vinen litt ekstra sjenerøsitet uten å få den til å fremstå som søt. Effortless, men med masse energi, er vel en slags oppsummering, sier Svorte.
– Har klimaendringene bidratt til å endre hvor de beste druene dyrkes?
– Kommuner som er østvendte og nordvendte har kanskje tjent mest på klimaendringene. Spesielt kommuner som Verzy og Verzenay i Montagne de Reims, og for eksempel Côte des Bar er spennende å følge med på nå. Flere kommuner leverer like god kvalitet som Grand Cru-vinmarker, og generelt synes jeg folk bør ta klassifiseringene med en klype salt. Grand cru er aldri en garanti for topp vin - hvem som lager vinen betyr gjerne mer.
- Les også: Vinmonopolet innfører ny køløsning