Meny

Salgstrikset som gjør oss fete

Stadig flere nordmenn blir overvektige. Det er kanskje ikke så rart. Foto: Colourbox.com
Stadig flere nordmenn blir overvektige. Det er kanskje ikke så rart. Foto: Colourbox.com
Vi trener mer enn før og spiser stadig sunnere. Likevel øker gjennomsnittsvekten. Hvorfor?

Mens vi gjør alt vi kan for å spise riktigere og sunnere, og i tillegg trene mer og oftere, finnes det sterke krefter som gjør alt de kan for å sabotere våre planer om å fortære færre kalorier enn vi forbruker. Det utrolige er at de færreste er klar over hva som skjer.

Popcorn-trikset

Har du lagt merke til at størrelsen på både porsjoner, bestikk, glass og tallerkener har økt jevnt de siste tyve årene? Det har de (Eksemplifisert lengre ned i saken, red.anm). Økte porsjoner og størrelser er et genialt markedsføringstriks innført for første gang på det tidlige 60-tall av amerikaneren David Wallerstein, som lurte på hvordan de kunne øke inntjeningen på popkornsalget i kinoene hans. Ved å tilby større porsjoner popkorn økte profitten med mengden mat folk klarte å få i seg. Samme mann gikk inn i styret i McDonalds ti år senere, og revolusjonerte de velkjente menyene, og profitten derfra. Han sa følgende: «Mennesker ønsker ikke å bli oppfattet som fråtsere, og ønsker ikke å kjøpe to porsjoner. Derfor øker vi heller porsjonsstørrelsene. Folk vil jo egentlig ha mer!» Resten er historie.

Les også:  Forsker mener samfunnet forakter overvektige mennesker

Trening hjelper ikke

Ernæringsfysiolog Thomas Ravlo har assistert mennesker med vektreduksjon i 20 år.

– Trening er et fantastisk verktøy, men uten reduksjon i inntaket ser jeg aldri resultater, sier Inge Thomas Ravlo, som har studert forskning på overvektsproblematikk i mange år.

- 95 prosent av alle studiene viser at en dramatisk økning i porsjonsstørrelsene (ca 30 prosent) de siste tyve årene, kan relateres til den økte vekten, legger han til.

Trening er gram, kosthold er kilo. Treningen har riktignok gått opp for en del av oss, men for gjennomsnittsbefolkningen viser statistikken at majoriteten sitter for mye stille. Objektivt registrert fysisk aktivitet viser samlet sett at én av tre (32 prosent) oppfyller Helsedirektoratets minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet om minst 150 minutter moderat fysisk aktivitet per uke eller 75 minutter med høy intensitet.

Om du løper cirka en time med moderat intensitet, vil det bare forbrenne en hvetebolle med 250 kcal.

Bakgrunn: Flertallet av voksne nordmenn veier for mye

Fakta om overvekt blant voksne i Norge

Cirka 1 av 4 middelaldrende menn og 1 av 5 kvinner har nå fedme med kroppsmasseindeks på 30 kg/m2 eller over.

Cirka 25 prosent av mennene og 40 prosent av kvinnene er normalvektige. De fleste mennene og kvinnene har altså overvekt eller fedme, og andelen er størst blant menn.

Utvikling over tid

Andelen voksne med overvekt og fedme har økt de siste 40 - 50 årene.

Menn: På slutten av 1960-talet hadde bare ca. fem prosent av norske middelaldrende menn fedme.

Fra rundt 1970 økte den gjennomsnittlige vekten kontinuerlig fram til tusenårsskiftet. Økningen var særlig kraftig på slutten av 1990-talet.

Kvinner: Hos kvinner ble prosentdelen med fedme redusert fra 13 til syv prosent i perioden fra 1960-tallet til slutten av 1970-tallet. Fra rundt 1980 økte gjennomsnittsvekten på samme måte som hos menn.

Økningen i andelen overvektige (kroppsmasseindeks over 25) og fete (kroppsmasseindeks over 30) i befolkningen ser ut til å ha akselerert de siste ti årene. Omtrent 15 prosent av norske førtiåringer er fete. Det er dobbelt så mange som for tyve år siden.

Fra 1995 ser det ut til at vi får en brattere stigning i vektøkningen. Særlig har voksne menn under 60 år og voksne kvinner under 50 år gått opp i vekt.

Kilder: Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet

Hovedårsak til vektøkning

I 1996 utførte Cornell University en studie der de lot to grupper spise fra henholdsvis 120 og 240 grams popkornesker. Gruppen som fikk de største eskene viste seg å spise mye mer enn de som fikk mindre esker, uavhengig av kvaliteten på popkornet. Økonomisk sett er det en vinn-vinn situasjon. Produsentene selger stadig mer og tjener mer. Kundene føler at de får mer valuta for pengene. Faktum er at de får fler kalorier for pengene, ikke mer næring. En katastrofe for helsen.

Ravlo henviser til studier som viser at vi spiser automatisk mer når vi blir servert store porsjoner. Dette en sannsynligvis hovedårsaken til den globale vektøkningen, sier han. Den amerikanske studien han henviser til kalles «Den bunnløse suppen».

– Det bunnløse suppestudiet viste at mennesker ikke klarte å bedømme størrelsen på porsjonene selv. De spiste 73 prosent mer når suppeskålen de spiste av automatisk ble etterfylt og de selv skulle si stopp. Med større suppetallerkener spiste de nesten 30 prosent mer, forteller Ravlo.

Les også:  – Overvekt og levevaner kan være et betent tema

Lavere terskel og optiske bedrag

At de fleste måltider spises hjemme hjelper heller ikke.

– Større porsjoner servert på restaurant fører til at vi øker porsjonene hjemme også. Terskelen for å spise mer økes rett og slett. Fat, bestikk og servise har også økt cirka 20-30 prosent i størrelse i samme periode. Det finnes flere studier som viser at vi spiser mer enn vi tror. Det skyldes også fordi fasongen på hva vi spiser av (eks. tallerkener, esker, poser) gir optiske illusjoner om større eller mindre volum enn hva som er tilfelle, forklarer han.

Genetisk sulthormon

Kan vi ikke bare stoppe å spise når vi føler oss mette? Opptil fireårsalderen har vi en selvregulerende appetitt. Siden vil vi spise mer enn vi trenger. Den automatiske appetittreguleringen slutter og kan ikke reverseres. En av årsakene er sulthormonet ghrelin i tarmene. Vi er genetisk disponert for å spise litt mer enn vi trenger, for å lagre overskudd til magre tider. Problemet er at det ikke

Kaffekrus har blitt større de siste 20 årene. Foto: Elizabeth S. Lingjærde
Kaffekrus har blitt større de siste 20 årene. Foto: Elizabeth S. Lingjærde

lenger finnes magre tider. Vi lever i konstant overflod, og må derfor ty til selvdisiplinen for å stagge unødvendig sult.

Det er dette dyktige markedsførere utnytter for det det er verdt. Reklamen går rett inn i reptilhjernen vår med enkle budskap som «Spis meg!»

Reklamebransjens enorme innflytelse på oss, sammen med matvaregigantenes kreative produktutvikling, kan ta på seg mye av skylden for fedmebølgen. USA er opphavslandet til «fast-food», «TV-dinners» og «Big Size». Fast-food gir oss ikke tid til å tillage og fordøye sakte nok til å kjenne på metthetsfølelsen. TV-dinners har lært oss å være distrahert av andre stimuli når vi spiser, og da spiser vi minst ti prosent mer. «Big Size» utnytter det at vi alltid vil spise mer enn vi trenger, når vi står foran overflod.

I 1970 spiste amerikanerne i snitt på 2,160 kcal daglig. I dag er denne mengden økt med minst 25 prosent opp til 2,673 daglige kalorier, samtidig som hverdagsaktiviteten har går dramatisk ned.

To pizzastykker

Tyve år siden: 500 kalorier

Idag: 850 kalorier

Bare disse ekstra 350 kaloriene vil, om du spiser dem to ganger i måneden, medføre en vektøkning på en kilo i året.

Glassene har også blitt større. Foto: Elizabeth S. Lingjærde
Glassene har også blitt større. Foto: Elizabeth S. Lingjærde

Én kopp kaffe

For tyve år siden gav en kopp kaffe med melk og sukker 45 kalorier

Idag tilbyr kaffekjedegiganter som Starbucks «Grande café mocha» med krem og 2 prosent melk. Det utgjør hele 330 kalorier.

Kaffe latte er den kaffedrikken som inneholder mest kalorier. Glassene er ekstra høye og inneholder minst dobbelt så mye væske som en «vanlig» kopp kaffe. Drikker du en kopp latte (med helmelk) i tillegg til ditt vanlige kosthold hver eneste dag, gir det deg - teoretisk - en vektøkning på 10 kilo på ett år.
To kopper hver dag kan bety 20 kilo ekstra på ett år.

Kino-popkorn

Tyve år siden: 5 cups - 270 kalorier

Idag: Tub – 630 kalorier

Popkorn er i seg selv ganske kalorifattig. Problemet er en kontinuerlig produktutvikling som øker kalorimengden. Popkorn for tyve år siden ble servert i små esker, tilsatt litt salt. Idag er esken større, og popkornet tilsatt større mengder fett og salt, som gir både ekstra farge, smak og fare for vektøkning.

Og ikke minst, tallerkenene har blitt større. Foto: Elizabeth S. Lingjærde
Og ikke minst, tallerkenene har blitt større. Foto: Elizabeth S. Lingjærde

Bagel

Tyve år siden: 7,5 cm diameter- 140 kalorier

Idag: 15 cm diameter – 350 kalorier

En bagel idag tilsvarer egentlig tre brødskiver, men oppfattes som én porsjon brød.

Det viser seg også at økte porsjonsstørrelser på kafeer og restauranter påvirker vårt forhold til porsjoner hjemme. En amerikansk studie, som undersøkte spisevaner de siste tyve årene, har konkludert med at vi spiser 20 prosent mer cornflakes og 30 prosent mer melk i det vi kaller én porsjon idag sammenlignet med for tyve år siden.

Cheeseburgere

Tyve år siden: 333 kalorier

Idag: 590 kalorier

Ifølge Journal of Public Health Policy (2007) er dagens hurtigmatporsjoner to til fem ganger større enn da de først kom på markedet. En hamburger på McDonalds veide 45 gram i 1955. Idag veier de største hamburgerstykkene 227 gram, hvilket er en økning på over 500 prosent.

Større glass og tallerkener

Mange av våre «skjulte» kalorier kommer gjennom det vi drikker. Et glass er ikke lenger hva det var. De tradisjonelle Duralex-glassene holder ca. 1,5 dl væske. Idag har mange husholdninger byttet ut de små kjøkkenglassene med en av IKEAs bestselgere: De store kaffe latte glassene (Pokal) som tar 3,5 dl. De brukes ikke bare til kaffe latte og vann, men til melk, saft og juice på frokost-, lunsj- og middagsbordet.

Da vi over 50 vokste opp, fikk vi kun små mengder av juice av og til, tilsvarende en tredjedel i et vanlig kjøkkenglass. Brusflaskene var også mye mindre. Helt frem til åttitallet var det vanlig med småflasker til barnebursdager. Idag er småflaskene ikke lenger å få kjøpt. Istedet kjøper de fleste six-packs med litersbrus, og barna vil automatisk drikke mye mer, ifølge de amerikanske studiene.

Kilder: Helsedirektoratet , Verdens helseorganisasjon , Daily Calorie Intake in the US from 1970-2010, Washington Post, Folkehelseinstiuttet

Helse og livsstil
Populært