Klimasamtalen handler ofte mer om følelser enn fakta

Per Espen Stoknes er klimapsykolog, økonomi, forsker ved BI og vararepresentant på Stortinget for MDG.
Per Espen Stoknes er klimapsykolog, økonomi, forsker ved BI og vararepresentant på Stortinget for MDG. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Svært få liker å bli fortalt hvordan de skal leve livet sitt. Derfor bør mennesker som er uenige i klimasaken forsøke å møte hverandre med nysgjerrighet, genuin interesse og aktiv lytting, ifølge klimapsykolog Per Espen Stoknes. 

Hilde er ingen klimafornekter. Hun er klar over at klimaendringene skjer, og at de er menneskeskapte. Det bekymrer henne litt, særlig når hun leser og hører om det i mediene.

I fjor kjøpte Hilde elbil, og kjente på litt god klimasamvittighet. Men stort sett tenker hun ikke så mye på klima- og naturendringene. Hun stemmer ikke på partier som setter klima- og miljøsaken høyest. Hun tar ikke til gatene for å kreve endring.

Det gjør Sigurd. Sigurd og Hilde forstår hverandre ikke.

For Sigurd er klima- og naturkatastrofen altoppslukende. De bruker opp alle følelsene hans, gjør ham utmattet. Han er redd for framtiden. Han sørger over tap av natur. Han er frustrert over politikere som ikke handler, og sint på mennesker som ikke bryr seg. Han demonstrerer, skriver leserinnlegg, driver politisk arbeid, men det føles aldri som om han klarer å gjøre nok for saken.

Hilde og Sigurd er fiktive personer, men det finnes mange som er som dem.

Les hele teksten om Sigurd og Hilde her: «Sigurd» og «Hilde» forstår hverandre ikke

Hilde rettferdiggjør handlingene sine

– Jeg kjenner godt igjen karakterene Hilde og Sigurd fra holdningsundersøkelser og meningsmålinger om klimasaken, sier Per Espen Stoknes til ABC Nyheter.

Nordmenn flest er som Hilde.

I en spørreundersøkelse gjennomført av CICERO senter for klimaforskning oppgir 10 prosent av nordmenn at de er veldig bekymret for klimaendringene, i overkant av 25 prosent er ganske bekymret, og 17 prosent er ikke bekymret i det hele tatt.

De fleste, 44 prosent, svarte at de var litt bekymret.

– Hilde er typisk blant gruppen som er litt bekymret. Hun har skjønt klimaproblemet på et intellektuelt nivå, men så lever hun ikke et liv som samsvarer med hvor alvorlig det er. Det fører til en dissonans, sier BI-forsker Stoknes.

Han er Norges mest kjente klimapsykolog, og har skrevet boka Det vi tenker på når vi prøver å ikke tenke på global oppvarming.

– Dissonans kan skape ubehag fordi du er klar over at du ikke handler i tråd med den kunnskapen du har. Å kjøpe en elbil hjelper på Hildes ubehag for en stund, for da gjør hun noe. Resten av ubehaget må hun rettferdiggjøre for seg selv.

Typisk vil Hilde bruke tre argumenter for å rettferdiggjøre sin manglende klimahandling, og skyve vekk ubehaget:

1) Det spiller vel egentlig ingen rolle hva jeg gjør?
2) Hvorfor må jeg gjøre noe når ikke alle rundt meg gjør det?
3) Er det så sikkert at dette er så alvorlig som man skal ha det til?

Hvis dissonansen får herje lenge, blir den automatisert, og kan gå over i benektelse.

– Da blir ubehaget sortert bort før du kjenner at du har det. Dissonans merker du at du har. Benektelse skjer automatisk.

ABC Nyheters egen undersøkelse: 4 av 10 nordmenn bekymrer seg for klimaendringer i hverdagen

Artikkelen fortsetter under.

Per Espen Stoknes har selv et stort klimaengasjement, og er aktiv politiker for Miljøpartiet De Grønne. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Per Espen Stoknes har selv et stort klimaengasjement, og er aktiv politiker for Miljøpartiet De Grønne. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Sigurd blir helt og offer på samme tid

Et fåtall av nordmenn er som Sigurd. Han faller inn blant de 10 prosentene som er veldig bekymret for klimaendringene. For denne gruppen kan de negative følelsene knyttet til klimakrisen være sterke. Sinne, frustrasjon, oppgitthet, sorg og tristhet kan ta overhånd.

Stoknes anbefaler denne gruppen å tåle sine egne følelser, istedenfor å skyve dem unna.

– La følelsene strømme gjennom kroppen, ikke prøv å stoppe dem. Man trenger kanskje å gråte, være forbannet eller legge seg under dyna en stund og bli der. Det bør Sigurd tørre å gjøre uten å dømme seg selv eller andre. Hvis han kan akseptere sine egne følelser uten å kritisere dem, tror jeg Sigurd kan få tilgang til en dypere energi og få det bedre med seg selv.

Ofte er Sigurd plaget av sin egen samvittighet. Han har dårlig samvittighet for at han ikke gjør enda mer i klimakampen.

– Sigurd kan føle seg som et offer fordi folk flest gir faen. Når de andre gir faen, er han nødt til å stå på enda mer, selv om det gjør ham utslitt. Da har han låst seg inn i en rolle hvor han vekselvis er både helt og offer. Han er helt når han tvinger seg til å kjempe, og offer når han ikke orker. Begge rollene kan være ganske utmattende, sier Stoknes.

Mange klimaaktivister ender i en depresjon, og ønsker ikke være engasjert lenger.

– De blir flate og utbrente. De bør oppsøke en gruppe eller en terapeut hvor de kan få aksept for følelsene sine. Det kan være tøft å gå gjennom disse mørke grottene i egen sjel, men vi psykologer mener det kan være viktig å gå gjennom. Hvis man står i det, og helst finner noen å dele følelsene med, tror jeg man kommer ut med en følelse av takknemlighet og dyp glede over å være i live, selv om verden er skeiv, mørk og trist.

Handler mer om følelser enn fakta

At Hilde og Sigurd er så forskjellige, henger sammen med deres identitet, selvbilde og hvordan de balanserer ulike verdier.

– Alle har grunnverdier som egeninteresse, altruisme og naturverdier. Hos noen er naturverdien mer aktivert, så den ligger tettere på selvfølelsen. Når jeg ser et dyr som dør i en skogbrann, er det en kanal rett inn i selvfølelsen min, slik at det gjør meg vondt. Andre vil ikke bli truffet på samme måte, sier Stoknes.

Hilde og Sigurd forstår hverandre ikke fordi de opplever verden utfra en ulik balanse i grunnverdier. Særlig for Sigurd kan det oppleves frustrerende. Men frustrasjonene kan stå i veien for faktisk å forstå hverandre bedre.

– Vi har en tendens til å overvurdere hvor rasjonelle mennesker er. Klimadiskusjoner handler mer om følelser og identitet enn om fakta. Når Sigurd treffer Hilde har han et automatisk mønster hvor han ønsker å slå Hilde i hodet med fakta. Han skal forklare hvor mye klimagasser vi slipper ut, og hvor mye is som smelter hver gang hun tar et fly til London. Han føler han må fortelle henne at hun derfor må kutte forbruket sitt og slutte å fly.

Problemet er at Hilde ikke vil oppfatte dette som fakta, men som en kritikk av hvem hun er, og de verdiene hun selv og hennes nærmeste står for.

– I tillegg minner det henne om ubehaget hun akkurat har blitt kvitt ved å bruke en dissonansstrategi. Det får henne til å føle seg som et dårligere menneske. Ingen liker å bli fortalt hvordan de skal leve av andre. Det kan gi Hilde et behov for å fjerne seg fra Sigurd, og kanskje gjøre narr av ham.

Mistet oversikten? Dette er det viktigste du må vite om klimaendringene

Muligheten for en bedre verden

Ofte blir klimasamtalen en samtale om hvem som er best, istedenfor en samtale om vitenskap, økosystemer og balansen mellom mennesker og natur.

Det behøver ikke være sånn.

Det viktigste er hvordan Sigurd og andre som er bekymret snakker om klimasaken. Hvis de bruker de negative innvendingene om at klimaendringer er en trussel og en kommende katastrofe med store kostnader, kan det virke mot sin hensikt. Det vekker ikke engasjement, men skaper et behov for å ta avstand, sier Stoknes.

Isteden bør Sigurd snakke om fordelene ved å gjøre noe med klimaendringene og tap av natur.

– Han bør snakke om klimatiltak som en form for trygghet og forsikring, om helsefordelene de kan gi, om renere luft, om muligheten for et bedre liv. Istedenfor å være fanget av katastrofefortellingen, bør han også tillate seg å kjenne på at det finnes muligheter for at verden kan havne på en bedre kurs. Snakk om hvilket samfunn vi vil ha, hvordan vi kan komme dit, hvilke alternativer som finnes.

For hver reelle klimatrussel Sigurd nevner i en samtale med Hilde, bør han nevne tre positive muligheter og løsninger.

– Da vil Hilde komme på glid. Det viser en god del forskning.

For å skape en god dialog og bedre forståelse for hverandre, bør både Sigurd og Hilde prøve å møte hverandre med nysgjerrighet, empati og uten en dømmende grunnholdning.

– Vær interessert i den andre. Være genuint lyttende på en ikke-dømmende måte. Hvem er Hilde? Hvem er Sigurd? De må oppleve at den andre er interessert i dem selv, uavhengig av klimafakta. Vi trenger en dialog hvor vi er nysgjerrige på hverandre og bygger opp en mer empatisk relasjon. Det gir folk lyst til å fortelle mer, lytte mer og forstå mer av hverandre.

Et politisk og økonomisk anliggende

Ved å skape en empatisk relasjon selv om man er uenige, kan det være lettere å påvirke hverandre til å endre valg i hverdagen. Mennesker er flokkdyr, og vil gjerne passe inn i flokken. Om noen Hilde respekterer og ser opp til gjør klimavennlige valg, kan det inspirere henne til å leve mer klimavennlig også.

– Hvis Sigurd har en fantastisk glede av å sykle på elsykkel til jobben, og kommer inn på kontoret med sykkelhjelmen under armen, røde kinn og strålende humør, kan det påvirke Hilde til å prøve det samme. Men hvis Sigurd allerede har posisjonert seg som en som kritiserer Hilde, blir det vanskelig.

Vi har stor makt til å påvirke andre gjennom våre handlinger. Stoknes mener imidlertid at fokuset som legges på individets oppførsel og ansvar i klimasaken er tveegget.

– På den ene siden kan individuelle handlinger spre nye normer og klimavennlig oppførsel som ringer i vann. På den andre siden kan det fremstilles som om det i seg selv er nok. Men det er utilstrekkelig å legge byrden kun på et individuelt nivå. Vi må løfte det opp på et systemnivå. Klimaendringene er et politisk og økonomisk anliggende, ikke bare et individuelt anliggende. Det er mye viktigere at man stemmer på politikere og partier som tar klimakrisen på alvor.

Klimapsykologen er imidlertid nøye med å si at det ikke er enten-eller.

– Det er ikke et vanntett skott mellom de to. Men individuelle handlinger må ikke erstatte politisk engasjement. Individuelle handlinger er bare meningsfulle så lenge de bygger opp under og støtter politiske kursendringer.

Se video: Dette er norske klimaforskeres største bekymringer.

Se video: Hva er økologisk sorg?

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært