Mysteriet med den forsvunne alligatoren i Mexicogolfen

Clifton Nunnally og Craig McClain ved Louisiana Universities Marine Consortium hadde lenge ønsket å få økt innsikt i ernæringssystemet i havdypet. Løsningen ble i tur og orden å senke tre døde alligatorkropper ned til bunnen mellom januar og april i 2019. I månedene som fulgte vendte forskerne jevnlig tilbake for å studere hvilke dyrearter som kom for å meske seg med alligatorkjøtt.

Foreløpig er det alligatorslipp nummer to som har gitt de beste resultatene. Her har forskerne kunnet påvise en type zombieorm som er helt ny for vitenskapen. Men det er alligatorslipp nummer tre som virkelig har gitt de et mysterium å gruble over. Liket er nemlig forsvunnet uten å etterlate seg et eneste spor.

– Det der overrasker oss veldig. Det var ikke så mye som et skjell eller en beinrest igjen av den alligatoren , forteller en forbløffet Clifton Nunnally til Atlas Obscura.

Spørsmålet de stiller seg, er: Hva kan være så stort at det kunne spise en alligator i én jafs, og sterk nok til å frakte det døde reptilet og en 20 kilo tung vekt bort?

Detektiv på havbunnen

I desember 2019 publiserte forskerne artikkelen «Alligators in the abyss: The first experimental reptilian food fall in the deep ocean» der de forteller om prosjektet. Hver av alligatorene ble senket på omkring tusen meters dyp og stedet der de «landet» ble behørig registrert. Det var festet en 20 kilo tung vekt til hvert av dyrene for å sikre at de ikke skulle drive bort, men bli liggende på ett og samme sted.

Det første kadaveret hadde knapt ligget på havbunnen et døgn før tanglus på størrelse med fotballer hadde snuset seg frem til det. Med kraftige kjever trengte de seg gjennom det tykke skinnet og innledet herremåltidet.

Hit kan du reise for å se dyr vi har mistet for alltid

LES SAKEN

Første gang forskerne sjekket innom alligator nummer to, observerte de dyphavsfisk som hadde funnet veien til det døde reptilet. Forskerne fikk imidlertid ikke vendt tilbake før et par måneder senere. Da var den redusert til beinrester, og flere av knoklene var dekket av en rødlig «pels».

Beinrestene ble hentet opp til overflaten og på universitetet viste nærmere undersøkelser at knoklene var blitt kolonisert av en type børstemark – Odesax, også kalt zombieormer og beinspiser-orm - som ikke var blitt registrert i Mexicogolfen tidligere. Den var dessuten genetisk forskjellig fra andre kjente arter av Osedax.

Dermed kunne forskerne stolt skåle i boblevann over å ha oppdaget en helt ny art.

(Saken fortsetter under)

Alligator-lik nummer tre skulle derimot utvikle seg til det reneste kriminalmysterium.

Åtte dager etter at alligatoren var blitt senket 15. april 2019, ankom forskerne stedet på havbunnen der dyret beviselig hadde endt opp. Men det var ingen alligator der, det eneste de kunne se var en fordypning der det døde dyret hadde ligget. Vekten på 20 kilo var heller ikke å se noe sted.

Les også: I denne byen rir barn på krokodilleryggen

De mistenkte

Forskerne begynte å søke rundt i området for å finne spor etter den forsvunne alligatoren. Nesten ti meter bortenfor fant de loddet liggende på havbunnen, men ingen alligator var å se.

– Jeg følte meg som en undervannsdetektiv som ankom åstedet for en forbrytelse og så prøve å finne ut som skjedde. Det måte ha vært noe som var sterkt nok til å kunne trekke med seg vekter på 20 kilo, sier McClain til Atlas Obscura.

Begge forskerne mener den skyldige mest sannsynlig er et dyr som er sterkt nok til å kunne føre med seg både alligatoren og 20 kilos-vekten, og de peker mot to haiarter som de mener utmerker seg og som har stor nok munn til å svelge reptilet:

• Kamtannhai er en dypvannshai som kan bli over 4,8 meter lang og den er funnet ned til 1.875 meters dyp. Kamtannhai kan vandre så langt nord som for eksempel norskekysten.
• Håkjerring er på størrelse med en hvithai og kan i sjeldne tilfeller bli solide 7 meter lang. Den er altetende, finnes vanligvis på dybder rundt 200–600 meter. Den største tatt i Norge veide 1099,2 kg og var 4,79 meter lang.

(Saken fortsetter under)

På spørsmål om en kjempeblekksprut kan ha vært på ferde, svarer forskerne at det er svært lite sannsynlig. Nunnally påpeker at blekkspruter griser med maten når de spiser - da ville de ha funnet rester av alligatoren strødd omkring på havbunnenutover.

– Jeg har ennå ikke sett en blekksprut som kan fortære en alligator hel, og jeg vil overhode ikke være om bord på forskningsskipet hvis vi noen gang oppdager noe slikt, sier han til nettstedet.

VIDEO: Opplevde dansende hai i nordnorsk fjord

Var det et hjerteattakk … eller drap?

LES SAKEN

Dronning Maud - et storpolitisk varp i spillet om Norge

LES SAKEN

– Norge motarbeider beskyttelse av utrydningstruede haier

LES SAKEN