Studie lanserer ny teori:

Vikingenes Grønland-eventyr ble stoppet av jakten på hvalross

<p>Ruinene av Hvalsey kirke. Den ble trolig bygd på begynnelsen av 1300-tallet, og lå i det som Eirik Raude ga navnet Austerbygda da vikingene etablerte seg på Grønland omkring 1000. Foto: Christian Koch Madsen / AP</p>
Ruinene av Hvalsey kirke. Den ble trolig bygd på begynnelsen av 1300-tallet, og lå i det som Eirik Raude ga navnet Austerbygda da vikingene etablerte seg på Grønland omkring 1000. Foto: Christian Koch Madsen / AP

Det har lenge vært et mysterium hva som skjedde med den norrøne befolkningen på Grønland. Nå mener forsker at vikingene jaktet seg selv bort fra øya.

Anført av Eirik Raude satte de første norrøne menneskene fra Norge og Island sin fot på grønlandsk jord i år 985 – andre hevder 986 er det riktige året. Noe av det som møtte nordboerne var et imponerende syn av endeløse mengder hvalross som hvilte seg langs strendene.

Eirik byttet snart ut oppdageren i seg til fordel for sin indre entreprenør. Godt hjulpet av sine følgesvenner slaktet han dyrene i så store antall at navnet hans like gjerne kunne stått for blodlysten som for hans røde hår og skjegg.

Formålet med nedslaktingen av kjempene var ikke først og fremst å skaffe kjøtt og spekk til middagsbordet, men å eksportere elfenben til det europeiske fastland. Fem hundre år senere kollapset hele den norrøne kolonien på Grønland.

Årsaken har lenge vært et mysterium, men forskere mener nå å ha det endelige svaret.

Blodig gründerskap

Grønland er i dag kanskje tynt befolket, men verdens største øy har til gjengjeld unik flora og fauna og enorm tilgang på naturressurser. Geografisk tilhører den Nord-Amerika, men politisk er det Europa som har hånden på rattet.

Riktignok var det fra Grønland at Eirik Raudes sønn Leiv Eriksson reiste over Atlanterhavet og oppdaget Nord-Amerikas kyst flere hundre år før Columbus heiste seil. Men på vikingenes tid var det ikke den strategisk viktige plasseringen i forhold til Arktis som gjorde Grønland til et ettertraktet sted å slå seg ned.

(Saken fortsetter under)

Hvalrossene har vært utsatt for mye jakt og ble totalfredet i 1950. De lever i dag blant annet ved Øst-Grønland, Svalbard og Frans Josefs land. Foto: tryton2011 / Shutterstock / NTB scanpix
Hvalrossene har vært utsatt for mye jakt og ble totalfredet i 1950. De lever i dag blant annet ved Øst-Grønland, Svalbard og Frans Josefs land. Foto: tryton2011 / Shutterstock / NTB scanpix

De norrøne innflytterne bygde gårder på øyas vestkyst og livnærte seg av buskaphold og jordbruk, fangst og fiske. Men den viktigste inntektskilden var eksport av hvalrosstenner til Europa.

En fersk studie publisert i tidsskriftet Quaternary Science Reviews hevder det var nettopp den umettelige norrøne etterspørselen etter elfenben som til slutt ble de grønlandske vikingenes bane.

– Målinger som er blitt gjort av støttenner på hvalross som ble jaktet en god tid etter den norrøne kolonien hadde slått rot på øya, viste at dyrene hadde en tendens til å være mindre i størrelse og alder. Det er et klassisk tegn på overutnyttelse , sier James Barrett, arkeolog ved Cambridge University og hovedforfatter av rapporten, i en e-post til Atlas Obscura.

Les også: Studie: Grønlands-isen smelter sju ganger raskere enn før

Bortført av sjørøvere

Den siste sikre observasjonen av den norrøne befolkningen på Grønland, daterer seg til et bryllup i Hvalsey kirke i 1408. Arkeologiske utgravinger har funnet tegn på at de siste nordboere på Grønland kan ha vært i live rundt år 1500.

Teoriene om hva som gjorde at vikingsivilisasjonen forsvant, er mange:

De norrøne bygdene på Grønland.
De norrøne bygdene på Grønland.

Klimaendringer og overbefolkning kombinert med den skrinne jorda skal sakte men sikkert ha ødelagt livsgrunnlaget deres. Andre teorier omhandler epidemier, indre stridigheter eller angrep fra inuitter.

Den mest eksotiske (og kanskje eventyrlige) teorien hevder portugisiske sjørøvere kom hit på 1400-tallet og bortførte de norrøne innbyggerne som så ble landsatt på Tenerife der de endte sine liv som slaver på sukkerplantasjene.

Bakgrunnen for at denne teorien i det hele tatt blir vurdert, er forekomsten av multippel sklerose som i dag er betydelig høyere på Tenerife sammenliknet med andre deler av Spania. Sykdommen er kjent for oftere å ramme personer med nordisk-genetisk avstamning.

Det er også de som mener at en del kan ha forlatt Grønland for å følge i Leiv Erikssons kjølvann og slått seg ned i Nord-Amerika. Det er også en mulighet for at de forlot Grønland til fordel for Island eller Norge.

Les også: Da Norge ville ha en del av Grønland

Utkonkurrert av elefanter

James Barrett mener de før nevnte funn på elfenben, kombinert med genetiske bevis for norrøn tilstedeværelse blant inuitter, viser at vikingene ble tvunget til å jakte hvalross og elfenbein stadig lenger nordover på øya.

(Saken fortsetter under)

Lewisbrikkene er en gruppe sjakkbrikker som ble funnet på Lewis i Hebridene i første halvdelen av 1800-tallet. Nesten alle brikkene er skåret ut av hvalrosstann, mens noen få er av hvaltenner. Foto: Reuters/Andrew Winning
Lewisbrikkene er en gruppe sjakkbrikker som ble funnet på Lewis i Hebridene i første halvdelen av 1800-tallet. Nesten alle brikkene er skåret ut av hvalrosstann, mens noen få er av hvaltenner. Foto: Reuters/Andrew Winning

Støttenner fra hvalross var høyt ettertraktet handelsvare i Europa gjennom middelalderen og ble brukt til alt fra vakkert utformede smykkeskrin til sjakk- og spillbrikker. Markedet strammet seg derimot til da langt større elfenben fra elefanter gjorde sin entré.

– Vi tror enhetsverdien på elfenben fra hvalross falt da elefantelfenben ble introdusert til Europa i stor skala på 1200-tallet. Dette betydde at de norrøne grønlenderne måtte jakte stadig mer for å opprettholde balansen i handelen med Europa. Resultatet kan ha vært uttømming av ressurser og stadig flere uholdbare, lange seilaser opp mot Arktis i nord, sier Barrett.

Problemet ble forsterket av den korte sommeren som igjen reduserte muligheten for hvalrossjakt.

– Kombinert med klimaendringer som følge av den forestående lille istid, må koloniene ha blitt mindre attraktive steder å bo og kanskje enda mindre levedyktige, mener arkeologen.

Personvernpolicy