Slik husker de månelandingen: – Jeg hadde veldig mye adrenalin

Søndag 20. juli 1969 satt 23 år gamle Per Arne Marthinsen på Oddaneshavn Camping i Nevlunghavn. Sammen med en flokk mennesker ute på campingen skulle de få se den sensasjonelle begivenheten: Armstrong tok menneskehetens første skritt på månen.

TV-apparatet var fortsatt en sjelden luksus i 1969, så hele campingplassens beboere hadde samlet seg for å se hendelsen utendørs.

Klokken 21:17:42 norsk tid skjedde det - romfartsskipet Apollo 11 hadde en vellykket landing på månen - til stor applaus fra Oddaneshavn Camping.

Det var «skikkelig feststemning,» forteller Marthinsen til ABC Nyheter.

– Det var klapping og hyling fra de aller fleste som var der. Man satt bare å ventet på at de skulle komme ut og si sine nå berømte ord. Så vidt jeg husker var det en fin natt også, og alle var i godt humør.

Les også: Norsk selskap skal bidra til månelanding

– Jeg var helt fortryllet

Per Arne Marthinsen fikk se månelandingen under en folkefest på en campingplass. Foto: Privat

I dag er Marthinsen leder av Norsk Astronautisk Forening. Interessen for romfart er like stor som den var på tampen av 60-tallet. Han forteller om månelandingen med stor iver:

– Jeg var helt fortryllet, tenk at det gikk an - i 1969 - å virkelig komme til månen, lande og kommet tilbake igjen hel. Selv i dag tror jeg ikke det finnes ord for den bragden som skjedde i 69.

Fra 1961 til 1972 skjøt Apollo opp flere romfartøy - tre ubemannede og tolv bemannede ferder. Det kaltes Apollo-programmet, og Marthinsen fulgte det tett gjennom alle de elleve årene det pågikk.

– Hele Apollo-programmet var helt fantastisk. Det er virkelig synd det sluttet i 1972.

Bakgrunn: «Ørnen har landet»

– Satt på stua med mye adrenalin

For Jan Petter Løberg, som også er en del av Norsk Astronautisk Forening, var opplevelsen av å se bemannet romfartøy lande på månen for første gang en ensom affære, men akkurat like spennende.

Jan Petter Løberg ble mektig imponert av Armstrongs evne til å ta manuell kontroll under månelandingen. Foto: Privat

Løberg var alene hjemme søndagskvelden 20. juli 1969. Foreldrene var på hyttetur, noe Løberg ikke kunne være med på - for ikke bare hadde han arbeid dagen etter, men enda viktigere - på hytta var det ikke TV. Valget om å bli hjemme og følge NRKs livesending av månelandingen var dermed opplagt.

– Jeg skulle på jobb halv åtte morgen etter, men fulgte med hele natten og fikk bare en times søvn. Det var bare noe man ikke kunne gå glipp av. Det var en fantastisk opplevelse, forteller han til ABC Nyheter.

Løberg har vært interessert i romfart siden han var 7 år, og storkoste seg med direktesendingen til NRK:

– Jeg satt på stua og hadde veldig mye adrenalin. Det var veldig spennende, Erik Tandberg og Jan P. Jansen fra NRK dro oss gjennom hele handlingsforløpet. Astronautene gikk ut på månen når klokka var rundt 5-5:30 på morgenen, husker jeg - da var jeg egentlig dødstrøtt. Men likevel er man jo ikke trøtt mens det skjer, forklarer han ivrig.

Man var hele tiden var klar over at hele operasjonen kunne gå rett vest, og Løberg anslo den gang at det var en 50/50-sjanse for hvorvidt det ville gå bra eller ikke.

– Etterpå så jeg opp på månen og tenkte: «Åssen i svarte fikk de til dette?»

I 1969 reiste tre «vennlige fremmede» til månen

LES SAKEN

(Saken fortsetter under)

Apollo-mannskapet som var på månen besøker Oslo i 1969. Foto: Aage Storløkken / NTB scanpix

Fikk hilse på Armstrong i Oslo

Noe av det som imponerte ham mest var at Armstrong tok manuell kontroll ved landingen, ettersom autopiloten førte fartøyet inn i ulendt terreng. Få måneder etter at Armstrong, Aldrin og Collins hadde fått beina plantet tilbake på jorden, la de ut på en verdensturné - og Oslo var ett av stoppene.

Løberg benyttet sjansen til å møte sin helt:

– Jeg har vært så heldig å få hilst på både Aldrin og Armstrong utenfor Stortinget. Jeg fikk tatt en del bilder av dem når de var på besøk her, og på et tidspunkt fikk jeg stå alene med dem, rett ved inngangen til Stortinget. Da kom Armstrong bort og håndhilste, forteller Løberg med en barnlig iver.

– Vil aldri glemme det

Pål Brekke på 8 år satt foran TV-en hos bestefaren sin i Lyngør på Sørlandet på den etterlengtede søndagskvelden i juli. Denne dagen var ikke som alle andre dager i fellesferien, fordi på denne dagen skulle tre amerikanere lande på månen, og faktisk gå på den.

– Månelandingen er noe jeg aldri glemmer. Det var helt fantastisk, sier Brekke til ABC Nyheter.

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Denne to minutter lange videoen viser høydepunktene fra Apollo 11-landingen i 1969

I fem dager hadde snakket om hva som skulle skje. Faren til Pål var solfysiker og forklarte alt som skjedde fra oppskytingen og helt til amerikanerne skulle lande på månen. Det gjorde hele opplevelsen ekstra spennende.

– Jeg husker at månen sto veldig lavt på himmelen den kvelden, så vi var ute litt tidligere på kvelden for å se på den. Det føltes så spesielt at vi kunne se månen som de skulle lande på, sier Brekke.

I dag er Brekke 58 år gammel og jobber på Norsk Romsenter, som ønsker å ivareta Norges interesser av alt som har med utnyttelse av verdensrommet. Han er solforsker og har jobbet på Universitet i Oslo, og brukte mye tid på solobservatoriet der.

I 2006 fikk Brekke ikke bare møte, men også spise middag med sin store helt - Neil Armstrong. Han beskriver astronauten som stille, men at det var et hyggelig møte.

(Saken fortsetter under)

Pål Brekke og Neil Armstrong i 2006. Foto: Privat

Hele familien satt klistret til TV-skjermen

Da astronautene landet på månen, satt Henry Kjell Johansen, den gangen 31 år gammel, sammen med kone og barn i loftsleiligheten i Watertown utenfor Boston i USA. Hele familien satt klistret til TV-apparatet.

– Det var en fantastisk stemning, og en følelse av at ingenting kunne begrense oss lenger.

Johansen jobbet som forsker ved Massachusetts Institute of Technology. Av den grunn fikk han innsikt i den mest avanserte teknologien av navigasjon og styring av romfartøy, og var en del av miljøet som var rundt den spektakulære romferden.

– Det var en interessant tid, veldig forskjellig fra hvordan det er nå. Nå skal du vise at du har et marked for å få penger, mens da var det bare å kjøre på fordi man trengte teknologien.

Les også: NTNU-forskere vil bli med på neste månelanding

Dro på nachspiel med Armstrong

Også Johansen har møtt Apollo 11 sin ledende astronaut. Begge satt i komiteen til AGARD, et tidligere NASA-byrå, hvor de ofte var sammen etter møtene. De drakk ofte vin sammen, og Johansen har til og med vært med astronauten på nachspiel.

– Han satt på gulvet og snakket om at han var så lei av å snakke om romferden og hva han følte om den. Han ville heller snakke med noen som var interessert i andre ting, så vi to fant hverandre ganske bra.

Johansen stilte seg spørrende til hvorfor nettopp Armstrong ble valgt som øverst kommanderende på romfartøyet, han som var så stille og beskjeden.

– Men under selve månelandingen gikk jo datamaskinen i metning, og da overtok han og styrte fartøyet manuelt. Han navigerte forbi steiner før fartøyet gikk tom for drivstoff, beholdt roen og gjorde alt riktig. Han hadde en indre ro og en evne til å bedømme situasjonen som få andre.

Les også: – Muligheten for å få en norsk astronaut er større enn på lenge

– Husker Tandberg aller best

Men hva med Hvermansen, som ikke har et spesielt brennende engasjement for romfart - husker også de månelandingen?

Marit Lund på 81 år husker månelandingen godt. Hun var hjemme med mannen sin, og satt klistret til skjermen. Foto: Tone Knipperud

På Paleet i Karl Johans gate treffer ABC Nyheter venninnene Marit Lund og Eva Valand, som begge er 81 år. De to har vært venninner i 62 år, og når vi spør om de husker månelandingen, kommer svaret kontant fra begge to:

– Ja, selvfølgelig!

Lund var hjemme med mannen sin søndagskvelden i 1969, og de to var klistret til TV-skjermen i stua i Bærum:

– Vi husker Tandberg aller best. Vi hørte på at han fortalte om forberedelsene, hva vi hadde i vente, hva som kunne skje, og vi var helt sånn, forteller Lund, og illustrerer ved å sperre opp øynene med et stort smil.

– Jeg tror hele verden satt og sitret, og bare ventet på dette her, sier hun, og legger til at hun ikke hadde noen større interesse for romfart utover akkurat månelandingen. Men månelandingen - den måtte man få med seg.

Les også: NASA-astronaut setter kvinnerekord i rommet

Husker alle detaljer

– Vi var samlet for å se på den. Jeg husker hver detalj av hvem vi satt sammen med, hvor vi satt og hvor opptatt alle var av dette. Vi skjønte selvfølgelig at dette var en verdensbegivenhet, forteller Valand, som hadde samlet en hel gjeng for å se månelandingen.

– Noen vil til Mars. Vi vil bare drikke kaffe, vi, ler Eva Valand på 81 år. Foto: Tone Knipperud

Hun husker ikke resten av dagen, og heller ikke mye av tiden rundt 19.juli 1969, men selve månelandingen husker hun krystallklart.

– Det var kjempespennende. Også var vi så stolte av Erik Tandberg og Jan P. Johansen - selv, til og med navnene deres husker jeg! sier hun ivrig.

Hverken Valand eller Lund hadde noen tanker om at det kunne gå galt - «selvfølgelig gikk det bra, tenkte vi». Begge understreker at de var heldige som fikk oppleve begivenheten.

– Dere får jo oppleve første gang vi er på Mars, oppmuntrer Valand til ABC Nyheters journalister, som begge er altfor unge til å ha opplevd månelandingen.

– Nå er det en liste for folk som vil til Mars, blant annen en nordmann. Noen vil det, og. Vi vil bare ta en kopp kaffe, vi, humrer Valand.

Hva skjer hvis en astronaut slår til en annen astronaut ute i verdensrommet?

LES SAKEN

Astronaut-tvillinger gir NASA gyllen mulighet til å finne ut hvordan romferder påvirker oss

LES SAKEN