Jakter på John Wayne Gacys drapsofre – 40 år senere

John Gacy fremsto, i likhet med mange seriemordere, som en helt vanlig mann. Foto: AP
John Gacy fremsto, i likhet med mange seriemordere, som en helt vanlig mann. Foto: AP

I løpet av seks år voldtok, torturerte og myrdet John Wayne Gacy minst 33 tenåringsgutter. Flere av dem er fremdeles ikke identifisert, men nå bruker politiet ny teknologi til å finne svaret på hvem de er.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En desemberkveld i 1978 satt Sam L. Amirante på sitt advokatkontor og tok en drink sammen med sin klient John Wayne Gacy, hans første siden han opprettet egen praksis. Femtenåringen Robert Piest var blitt meldt savnet noen dager tidligere og politiet mente Gacy sto bak denne og en rekke andre forsvinninger de siste årene.

Det var Gacy selv som hadde tatt kontakt med Amirante noen måneder tidligere og klart å overbevise ham om at politiet trakasserte og skygget ham uten grunn. Men advokaten hadde gått sin klient etter sømmene og funnet ut av Gacys tidligere krimhistorikk. Nå var han begynt å tvile på det klienten fortalte ham.

I et intervju med Chicago Tribune, forteller Amirante om hvordan Gacy maste og maste den kvelden de satt på hans kontor.

– Jeg trodde ikke et ord han sa lenger. Robbie Piest var savnet. Politiet som jeg kjente, sa at Gacy var en dårlig fyr. Til slutt klarte jeg ikke mer. Jeg la bildet av Robbie Piest fremfor ham og sa: «John! Denne gutten er en bra gutt!»

Gacy kikket på bildet av den savnede tenåringen – en spinkel, kjekk unggutt med mørkt, halvlangt hår. Så sier han med rolig stemme:

«Den gutten er død, men han er ikke gutten fra apoteket.»

(Saken forsetter under)

John Gacy fremsto, i likhet med mange seriemordere, som en helt vanlig mann. Foto: AP
John Gacy fremsto, i likhet med mange seriemordere, som en helt vanlig mann. Foto: AP

Dommer, jury og bøddel

Amirante minnes hvordan hjertet hans kjentes ut som det skulle slå ut av brystet hans da han hørte hva Gacy svarte. Han studerte den høye og litt overvektige mannen i midten av trettiårene som satt på andre siden av skrivebordet. Så spurte han:

«Hva er det du snakker om?»

Robert Piest (15) forsvant 11. desember 1978. Liket hans ble funnet i Des Plaines-elven.
Robert Piest (15) forsvant 11. desember 1978. Liket hans ble funnet i Des Plaines-elven.

For første gang siden Amirante la frem bildet av Robert Piest, hevet Gacy blikket og så på ham.

«Jeg har vært dommer, jury og bøddel for mange mennesker. Nå vil jeg være min egen dommer, jury og bøddel.»

Amirante kan ikke annet enn å gjenta spørsmålet. Etter det sa han ingenting på flere timer, mens Gacy bare fortsatte og fortsatte å prate.

– Selv i dag husker jeg den følelsen. Det var bare den lengste dagen og natten i mitt liv, sier han til Chicago Tribune.

Skrekkens hus

John Wayne Gacy (1942-1994), også kjent som « The Killer Clown», er ansett som en av de verste seriemorderne som har hjemsøkt USA. I tidsrommet fra 1972 til han ble arrestert i 1978 voldtok, torturerte og drepte han 33 gutter og unge menn.

Han ble beryktet som «The Killer Clown» ettersom han arrangerte store fester for naboer og venner der det kunne være så mange som 200 festdeltakere og hvor han selv underholdt barna utkledd i klovnekostyme og -sminke.

Det ingen visste var at når de gikk inn i huset hans for å bruke toalettet, så entret de samtidig et hus der samtlige av hans grusomme handlinger fant sted.

Les også: Forskere: Det var flere seriemordere før

(Saken fortsetter under)

VIDEO: I 2003 ble historien om seriemorderen John Wayne Gacy skildret i thrilleren «Gacy», med Mark Holton i tittelrollen

– Da jeg vokste opp som ung gutt i Chicago, var fakta og omstendighetene rundt Gacy-saken noe som festet seg. Men også bildet av en klovn, forteller Jason Moran til Chicago Tribune.

Moran jobber i dag som etterforsker ved sheriff-kontoret i Cook County.

– En klovn er noen som skal få deg til å le og gjøre deg glad. Og at noen var i stand til å ha barn på fanget mens de lagde ballonger til dem, og så senere på dagen drepe en ung mann, er noe som festet seg hos mange unge menn i Chicago-området.

Phil Bettiker er pensjonert etterforsker ved sheriffkontoret i Cook County og sto midt oppe i det hele. Han beskriver en slu seriemorder som det var vanskelig å tro at kunne være skyldig.

– Første gang jeg møtte ham var på politistasjonen, hvor vi snakket om huset hans. Han tegnet i bunn og grunn en oversikt over hvor alle likene var begravd i krypkjelleren. Da han nærmet seg 24, 25, 26 lik, tenkte jeg bare: «Denne fyren er gæærn». Og da forlot vi rommet, minnes Bettiker.

– Men han var ikke gal.

Les også: Russisk seriemorder dømt for 78 drap

Frem fra glemselen

Gacy ble dømt til 21 ganger livstids fengsel og 12 dødsdommer, den lengste straffen som til da var blitt idømt en seriemorder. Totalt skal Gacy ha tatt livet av 33 unge menn. 27 av ofrene ble senere funnet nedgravd under gulvet i huset og krypkjelleren, andre ble funnet i en elv i nærheten.

Ettersom drapene strakte seg over flere år, var det ikke alle som lot seg identifisere ettersom likene gjerne var i fullstendig oppløsning da de ble funnet. Politiet var dessuten sørgelig dårlig utstyrt for å håndtere slike saker sammenliknet med hva de er i dag.

Og nettopp dagens DNA-teknologi har gjort Moran i stand til foreløpig å identifisere to av Gacys navnløse ofre – Bill Bundy og Jimmy Haakenson.

(Saken fortsetter under)

Jason Moran (t.h.) står her sammen med sheriff Tom Dart under en pressekonferanse i 2017 der de annonserte identiteten til James Byron Haakenson som et av ofrene til seriemorderen John Wayne Gacy. Tenåringen ble sist sett i Chicago august 1976. Foto: AP
Jason Moran (t.h.) står her sammen med sheriff Tom Dart under en pressekonferanse i 2017 der de annonserte identiteten til James Byron Haakenson som et av ofrene til seriemorderen John Wayne Gacy. Tenåringen ble sist sett i Chicago august 1976. Foto: AP

Bettiker synes det er spennende å se hvordan de teknologiske fremskrittene har gjort dagens etterforskere i stand til å identifisere flere ofre.

– Noe som var interessant for meg og de andre som jobbet med sakene den gang, er at vi visste om noen av guttene som nå er identifisert. Men vi hadde ikke de teknologiske ressursene til å identifisere dem.

Ondskapsfullt limbo

For førti år siden var tannjournaler den vanligste måten å identifisere skjeletter eller råtnende lik på. Når det gjelder de uidentifiserbare ofrene, er fellesnevneren manglende tannjournal.

Etter Gacys død undersøkte rettspsykiatere om hjernen hans hadde fysiske avvik, uten å finne noe. Foto: AP/M. Spencer Green
Etter Gacys død undersøkte rettspsykiatere om hjernen hans hadde fysiske avvik, uten å finne noe. Foto: AP/M. Spencer Green

– Tidligere etterforskere hadde ikke DNA-teknologi. Det betyr at hvis en familie som Jimmys eller Bill sin ikke har tannjournaler, kan deres DNA brukes til å identifisere deres savnede kjære. Og det er noe av det vi gjorde med både Jimmy og Bill, forteller Moran.

Moran har intervjuet dusinvis av familiemedlemmer til savnede personer som har vært borte lenge. Han beskriver dem som noen av de tristeste menneskene man kan snakke med.

– De bor i et ondskapsfullt limbo hvor de ikke vet hva de skal tenke om sin kjære savnede. Du ser hvor desperate de er på å få svar - selv en utelukkelse eller å høre at deres kjære ikke ble drept av den onde mannen. At de endelig kan fjerne det fra listen over ting som kan ha skjedd, sier etterforskeren.

– Til slutt blir forhåpentligvis alle identifisert. Men det kommer til å bli tøft, sier han til avisen.

Personvernpolicy