Mysteriet på Gyland: Skrek i timevis, men ingen kom

Homme som ligger nær grensen mot Kvinesdal i Vest-Agder. Grenda byr på skogkledde høyder, lettdyrket mark og rikelig med fiskevann som det store Hommevannet. Foto: Atle Grimsby
Homme som ligger nær grensen mot Kvinesdal i Vest-Agder. Grenda byr på skogkledde høyder, lettdyrket mark og rikelig med fiskevann som det store Hommevannet. Foto: Atle Grimsby

Var tjernet Kalven åsted for en drukningstragedie en sommerkveld i 1922? Eller var det et trippeldrap som kunne vært unngått dersom noen hadde undersøkt skrikene?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klokka er kvart på ni på lørdagskvelden 15. juli 1922, og bonden Syvert Espeli er på vei tilbake til gården Lian på Espeli i Gyland i Vest-Agder etter en tur til Feda. Da han nærmer seg huset, kommer kona stormende vettskremt mot ham. Med skjelvende stemme forteller hun at hun har hørt uhyggelige skrik, men når Syvert løper opp på en høyde og roper av full kraft i den retningen kona syntes skrikene kom fra, får han ingen svar.

Syvert er likevel innstilt på å sjekke det ut nærmere og henter gårdshunden. Men han er ikke kommet langt før den kryper sammen med halen mellom beina. Bonden, overrasket over hundens uvanlige oppførsel, snur og går hjem.

Plutselig tar skrikene til igjen, de skjærer gjennom marg og bein og skremmer kona så mye at hun nekter mannen å gå av sted for å undersøke. Syvert synes han kan høre «Gud hjelp meg» og «God help me», men han blir værende siden kona ikke våger å være alene på gården.

Først da klokka er blitt to på natten, blir det atter stille fra et sted der inne mellom de mørke trærne utenfor husveggen.

Kvelden da idyllen brast

Dagens Gyland er et område i Vest-Agder, nærmere bestemt Flekkefjord kommune, med spredt bebyggelse bestående av mindre grender. En av disse grendene er Homme som ligger nær grensen mot Kvinesdal.