«Born Free» etterlot seg filmhistoriske poteavtrykk i 1966. Samtidig tente innspillingen naturverngnisten hos skuespiller Virginia McKenna og ektemannen Bill Travers.
Ikonet: Virginia McKenna– I en ideell verden ville ikke dyreparker eksistert
Som ung skuespillerinne ble Virginia McKenna beskrevet som den nye arvtakeren til Katharine Hepburn og Ingrid Bergman. Så skulle en rolle sende henne inn i en helt ny retning.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Virginia McKenna regnes som en av Storbritannias mest elskede skuespillerinner, med peishylla fylt opp av priser for mangfoldige roller i teater, film og fjernsyn. Hun nyter internasjonal respekt for sin mangeårige innsats i kampen for dyrs rettigheter, og i 2004 ble hun gjort til offiser av den britiske imperieordenen.
I en alder av 87 kunne McKenna tilbrakt det meste av tiden i sitt private paradis - en stor og vakker hytte med utsikt over Surreys grønnkledde åser. Men hun har absolutt ingen planer om å slappe av.
(Saken fortsetter under)
Virginia McKenna er fremdeles aktiv forkjemper for at dyr skal få leve fritt. Her er hun på plass i Sør-Afrika i forbindelse med frislippet av to løver som er blitt fraktet fra Europa til sitt nye liv i nasjonalparken. Foto: Eva-Lotta Jansson/Born Free Foundation
I stedet fortsetter hun å reise utrettelig verden rundt mens hun representerer dyrevernorganisasjonen Born Free Foundation som hun opprettet med sin avdøde ektemann Bill Travers i 1983.
– Jeg håper jo inderlig at alle tror på dyrevelferd. Det handler om vennlighet, om å ha respekt for hver og én, og motsette seg enhver form for grusomhet og frihetsberøvelse. Mennesker skal være humane, sier McKenna til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– En strålende fremtid
Født inn i en familie fylt med skuespillere, var det ingen som ble direkte overrasket over at Virginia McKenna valgte å følge samme yrkesvei. Etter fullførte dramastudier, fikk hun snart sin debut på West End i London med stykket «Penny For a Song», mens hun gjorde seg bemerket på TV med blant annet «Winter's Tale».
Hennes første filmrolle kom i 1952 med «The Second Mrs. Tanqueray», etterfulgt av «The Cruel Sea» to år senere der hun møtte sin første ektemann, Denholm Elliott. For rollen i filmen «Simba» høstet hun lovord fra regissør Brian Desmond Hurst:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hun har en strålende fremtid foran seg. Hun har alle kvaliteter som kjennetegner en ung Ingrid Bergman og en ung Katharine Hepburn, sa han i et intervju med The Times i 1954.
(Saken fortsetter under)
VIDEO:I krigstidsdramaet «A Town Like Alice» - basert på romaen ved samme navn - blir Virginia McKenn og Peter Finch tatt som krigsfanger av japanerne etter invasjonen av Malaysia
For hovedrollen i kinosuksessen «A Town Like Alice» mottok McKenna den gjeve BAFTA-prisen for beste skuespillerinne, og i årene som fulgte var hun fast gjenganger på listene over Englands mest populære skuespillere. Så, i 1966, kom hovedrollen som skulle forandre livet hennes for alltid.
Les også: «Den sorte Marilyn»: – Hadde jeg vært hvit, ville jeg erobret verden
«Løvekvinnen»
Siden starten av femtitallet hadde Joy Adamson levd ute på savannene i Kenya der ektemannen George Adamson jobbet som viltvokter. I 1960 ble hun verdenskjent for boken «Born Free» («Født til frihet» på norsk) der Joy fortalte historien om hvordan hun og George trente opp løvinnen Elsa til å kunne leve på egenhånd ute i den nådeløse villmarken.
Det er ikke uten grunn Joy Adamson (1910-1980) fikk tilnavnet «Løvekvinnen», særlig for sin tette relasjon til løvinnen Elsa. Foto: Elsa Conservation Trust
Boken, som ble etterfulgt av flere bøker om Elsa og ungene hun etter hvert fikk i frihet, ble revet bort fra butikkhyllene og den enorme suksessen fanget uunngåelig filmbransjens interesse. Rollen som Joy ble tildelt Virginia McKenna mens hennes andre ektemann, Bill Travers, skulle spille George Adamson.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– For å forberede meg til å spille Joy, leste jeg bøkene hennes og jeg møtte henne mange ganger i løpet av de ti månedene vi tilbrakte i Kenya i forbindelse med innspillingen. Men som skuespiller er du begrenset av karakteren slik den er skildret i manuskriptet, som jo ikke alltid viser det hele og fulle bildet av en person, sier McKenna til ABC Nyheter.
– Joy var et unikt menneske. Hun var viljesterk, besluttsom og 100 prosent fast bestemt på å hjelpe individuelle dyr i fangenskap til å utvikle ferdighetene til å kunne leve fritt og vilt, fortsetter hun.
(Saken fortsetter under)
I 1966 spilte Virginia McKenna og ektemannen Bill Travers hovedrollene i kjempesuksessen «Løvinnen Elsa», bygget på Joy Adamsons bok. Foto: Open Road/High Road Columbia Pictures
Innspillingen var noe ganske annet enn det den 35 år gamle skuespilleren hadde opplevd frem til da.
– Å spille inn filmen med løver som ikke var «trent» var en unik opplevelse. Vi brukte flere uker på å lære om dyrene som individer - vi vandret, lekte og hvilte med dem. Hele tiden med god hjelp fra George Adamson som inspirerte oss med sin unike forståelse av dyrene.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes historien om Joy Adamson: Løvenes frelser ble drept av mennesker
– Enorm innvirkning
«Born Free», som på norsk kino fikk tittelen oversatt til «Løvinnen Elsa», ble en massiv internasjonal suksess i 1966 og høstet lovord fra filmkritikerne. Filmen ble belønnet med Oscar for beste musikk og beste låt, mens Virginia McKenna ble hedret med både Oscar- og Golden Globe-nominasjon for innsatsen.
(Saken fortsetter under)
Artikkelen fortsetter under annonsen
Virginia McKenna ved Elsas grav, der Joy Adamsons aske ble spredt etter hennes død i 1980. Foto: Mike Daines/Born Free Foundation
Men filminnspillingen, og ikke minst møtet med George og Joy Adamson, satte dypt preg på McKenna og Travers som selv ble aktive forkjempere for dyre- og naturvern. De opprettet eget produksjonsselskap som laget naturdokumentarer og skrev/produserte flere filmer med handling lagt til villmarken.
– Det å få være med på å gjøre «Born Free» fikk enorm innvirkning på Bill og meg selv, vi lærte å elske løver og vi forelsket oss i Afrika. Ved hjelp av George og Joy Adamson begynte vi også å forstå at alle dyr er individuelle skapninger som hører hjemme i naturen.
Artikkelen fortsetter under annonsenBåde McKenna og ektemannen nektet for øvrig å gjøre en oppfølger til «Born Free» etter filmselskapet solgte løvene de hadde benyttet til ulike dyrehager.
Pole Poles tragedie
I 1969 spilte McKenna og Travers i «An Elephant Called Slowly» som handler om et britisk ektepar som adopterer tre foreldreløse elefanter mens de er huspassere ute i den kenyanske villmarken. Filmens store stjerne er den minste av elefantene som fikk navnet Pole Pole. Da innspillingen var over, bestemte Kenyas regjering seg for å gi Pole Pole i gave til London Zoo, til tross for skuespillernes iherdige protester.
Da de besøkte London Zoo i 1982, dro Pole Pole umiddelbart kjensel på dem. Hun skal ha blitt svært stresset og strakte snabelen sin så langt ut hun kunne for å prøve nå dem. McKenna og Travers reagerte på forholdene i London Zoo og startet en kampanje der målet var å gi Pole Pole et bedre liv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Men ett år senere, kort tid før det var tid for flytting, døde hun.
McKenna ville ikke at Pole Poles død skulle ikke være forgjeves, og sammen med Bill og deres eldste sønn Will grunnla hun i 1984 organisasjonen Zoo Check som i 1991 skiftet navn til Born Free Foundation. Samme år var skuespillerinnen sterkt involvert i demonstrasjoner mot de kritikkverdige forholdene i Southampton Zoo, som ble stengt ett år senere.
Les også: – Jeg trodde aldri jeg ville komme meg ut av forholdet i live
Tvungen fengselsunderholdning
I forordet til McKennas selvbiografi «The Life In My Years» fra 2009, skriver skuespiller og komiker Joanna Lumley at Virginia og Bills engeasjement mot dyrehager og opprettelsen av Zoo Check var sjelden vare på begynnelsen av 80-tallet.
Virginia McKenna sier til ABC Nyheter at hun ikke ønsker å leve i en verden uten ville dyr som løver. Foto: Lynn Hilton/Mail on Sunday/Born Free Foundation
«Dette var lenge før det ble vanlig for berømte mennesker å starte veldedige organisasjoner eller i det hele tatt støtte dem; og det virket så riktig og dristig at disse to gigantene fra filmlerretet skulle bruke «Born Free» som springbrett til å gjøre oss oppmerksom på hvor fryktelig dyrehager er.»
Artikkelen fortsetter under annonsen«Det var ikke enkelt; de sedvanlige motargumentene gjorde seg gjeldende («Jeg antar dere bryr dere mer om dyr enn barn»... «de er tryggere i dyrehage og må være lykkelige for at de ikke blir spist»... «men ikke alle kan reise til Afrika for å se en elefant»...).
Men med jernhard besluttsomhet og upåklagelig manér begynte de å snu den offentlige opinionen. Fremfor alt fikk de oss til å tenke over hva frihet egentlig er og hvordan det er den mest etterlengtede rettigheten i historien.»
Artikkelen fortsetter under annonsenPå spørsmål fra ABC Nyheter om hun føler dyrehager har endret seg til det positive siden Pole Pole døde i London, svarer McKenna at forholdene i noen dyreparker har forbedret seg de siste årene.
– Men dyrene er jo fremdeles ikke fri og de er ikke i stand til å gjøre egne valg. Jeg gjør et unntak når det kommer til delfinarier - etter min mening er dette utelukkende snakk om vannbaserte fengsler der fangene blir tvunget til å underholde på kommando, sier McKenna.
Artikkelen fortsetter under annonsen(Saken fortsetter under)
McKenna sammen med sønnen Will Travers som i dag er leder for Born Free Foundation. Selv er McKenna styremedlem og organisasjonens berømte ansikt utad. Foto: Born Free Foundation
Hun er ikke i tvil om at det i en ideell verden ikke ville eksistert dyreparker.
– Verden vil imilertid aldri komme til å kunne bli bekrevet som perfekt. Men hvis vi skal fortsette å beskytte truede arter, trengs det en helt annen tilnærming. Fugler som ikke kan fly i innhegningen sin, rovdyr som ikke kan jage eller fostre opp egne familier, elefanter og tigre som holdes som fanger i sirkus der de tvinges til å utføre idiotiske triks; Alt dette, og mye mer, er nødt til å ta slutt.
Les også: – Uten Downs mister samfunnet en del av hjertet
– De burde skamme seg
Ektemannen Bill Travers døde i 1994, og eldstesønnen Will Travers er i dag administrerende direktør for Born Free Foundation. Organisasjonen, der McKenna er styremedlem, jobber med dyrevelferd, bevaring og økning av den offentlige bevissthet for å motvirke dyremishandling og sikre at dyr får leve i sine naturlige omgivelser.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Virginia McKenna er en av Storbritannias store skuespillere. Men hun nyter vel så stor respekt for sitt dyrevernsengasjement. Foto: Born Free Foundation
Organisasjonens logo er selvfølgelig løvinnen Elsa.
– Den sanne historien om hennes eventyrlige reise til frihet ligger til grunn for alt arbeid som Born Free gjør i dag. Vi skal aldri glemme viktigheten av individet, skriver McKenna på organisasjonens hjemmeside.
Hun er fremdeles aktiv skuespiller på film, fjernsyn og teaterscenen, men det er dyrevelferd og naturvern som ligger hennes hjerte nærmest. Til ABC Nyheter forteller McKenna at hun er urolig for fremtiden til Afrikas ville løver.
– Antallet skrumper inn i et foruroligende tempo, i dag er det bare rundt 20.000 igjen på hele kontinentet. Og til tross for denne forferdelige situasjonen blir de fremdeles drept av «troféjegere». De burde skamme seg! Er virkelig et skinn eller et hode på veggen noe å være stolt av?, spør hun sint.
– Enten det skyldes sportsjakt, eller handel med elfenben og kroppsdeler - dersom de vakre, ville dyrene forsvinner så er det vår feil. Da vil vi sitte igjen med en ufruktbar og tom verden. Og det er ikke en verden jeg ønsker å leve i.
Kilder: Born Free Foundation , IMDB.com , Wikipedia
