Covid-19: Økt risiko for demens og nedsatte hjernefunksjoner

<p>For enkelte har Covid-19 medført alvorlige helseplager av langvarig, kronisk karakter. For andre har sykdommen hatt en dødelig utgang.</p>
For enkelte har Covid-19 medført alvorlige helseplager av langvarig, kronisk karakter. For andre har sykdommen hatt en dødelig utgang. Foto: Phil Noble / Reuters

Forskere forsøker nå å avdekke hvorvidt coronasyke risikerer varige fysiske skader. Funn så langt tyder på at hjernen er sårbar for betydelige skader.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ifølge en ny studie kan en forhøyet risiko for Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og psykiske helseproblemer potensielt være knyttet til influensalignende sykdommer som Covid-19. Dette kan påvirke selve hjernen og nervesystemet.

Blant alvorlige nevrologiske problemer i forbindelse med en SARS-CoV-2-infeksjon, kan pasienter utvikle væske i hjernen, betennelse i hjernen og kramper.

Om lag ett år etter at de første tilfellene av coronaviruset SARS-CoV-2 ble identifisert, er over 90 millioner mennesker verden over bekreftet smittet, men mens nærmere to millioner er døde etter å ha blitt smittet, ifølge Worldometer.

Etter at flere legemiddelselskap har hasteutviklet vaksiner mot Covid-19, er det håp om at pandemien etter hvert kan gå mot slutten. Men fortsatt er vaksineringen bare i startfasen i flere land, og det vil trolig ta mange måneder, og kanskje år, før store deler av verdens befolkning er vaksinert.

De aller fleste som smittes blir ikke blir alvorlig syke. Mange har også rapportert at de verken hadde symptomer eller var klar over at de var smittet.

Anslagsvis 15–25 prosent av mennesker med virussykdommen Covid-19 har nevrologiske symptomer, inkludert tap av sans for smak og lukt, endret mental tilstand og hodepine.

For enkelte har Covid-19 medført alvorlige helseplager av langvarig, kronisk karakter. For andre har sykdommen hatt en dødelig utgang.

Øker risikoen for langsiktige nevrologiske problemer

Ifølge ny forskning gjengitt i Alzheimers & Dementia: The Journal of the Alzheimers Association, er det ting som tyder på at Covid-19 kan forårsake en varig effekt på hjernen.

En av konklusjonene er at en SARS-CoV-2-infeksjon kan øke risikoen for langsiktige nevrologiske problemer, inkludert kognitiv tilbakegang og demens.

Viruset har blant annen egenskapen til å trenge seg inn i nerveceller og forårsake skade. Denne egenskapen finnes også i andre nevorotopiske virus som forårsaker blant annet kusma, rabies og Epstein-Barr-virus. Sistnevnte virus er en type herpesvirus som står bak 90 prosent av kyssesyken-tilfellene, som oftest rammer barn og unge, ifølge Store norske leksikon.

– Det antas å være en av kildene til kognitiv svikt

Vanlige symptomer er kraftig halsbetennelse, hovne lymfekjertler, feber og generell sykdomsfølelse. Mens enkelte nevrotropiske virus forårsaker mildere symptomer, kan andre virus forårsake hevelse i hjernen, lammelse og død.

Etter at flere legemiddelselskap har hasteutviklet vaksiner mot Covid-19, er det håp om at pandemien etter hvert kan gå mot slutten. Foto: Dado Ruvic / Reuters
Etter at flere legemiddelselskap har hasteutviklet vaksiner mot Covid-19, er det håp om at pandemien etter hvert kan gå mot slutten. Foto: Dado Ruvic / Reuters

– Siden influensapandemien i 1917 og 1918 har mange av influensalignende sykdommer vært assosiert med hjernesykdommer. Disse respirasjonsvirusene inkluderte H1N1 og SARS-CoV. SARS-CoV-2-viruset, som forårsaker Covid-19, og er også kjent for å påvirke hjernen og nervesystemet. Det antas å være en av kildene til kognitiv svikt observert hos Covid-19 pasienter, sier hovedforfatter bak studien, Dr. Gabriel A. de Erausquin, nevrologiprofessor ved University of Texas Health Science Center i San Antonio.

– Sterk kobling til hjernesykdommer

Forskerne viser dessuten til at åndedrettsproblemer på grunn av SARS-CoV-2 antas delvis å skyldes dysregulering i hjernestammen.

Et annet funn som forskerne mener å se et tydeligere mønster av, er at coronaviruset kan bidra til å forsterke svekkelsen av kognitive funksjoner, og fremskynde demens. Forskerne understreker at det må langsiktige studier til for å bekrefte dette, men at tendensen allerede er der.

– Som artikkelen om Alzheimers og demens påpeker, antyder den under anerkjente medisinske historien til disse virusene i løpet av forrige århundre en sterk kobling til hjernesykdommer som påvirker hukommelse og atferd, påpeker medforfatter av studien, Dr. Maria C. Carrillo, vitenskapssjef i Alzheimers Association.

Så samme fenomen etter Spanskesyken

Overlege ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, og leder i Norsk nevrologisk forening, Anne Hege Aamodt, viser til at viruset kan virke på hjernen på ulike måter og påvirke aldringsprosesser i hjernen.

– Vi har også sett det etter pandemier tidligere. I etterkant av spanskesyken for over 100 år siden kom det flere tilfeller av Parkinson og demens. Det er ting som tyder på at dette viruset kan påvirke på aldersrelaterte sykdommer , sa Aamodt i et intervju med VG i sommer.

Den samme tendensen så forskerne etter SARS i 2002 hvor det ble registrert økt forekomst av nevropsykologiske og nevropsykiatriske tilstander som depresjon, posttraumatisk stressforstyrrelse og utmattelsessyndrom.

Behandling av pasienter med Covid-19 på intensivavdeling på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Foto: Jil Yngland / NTB Foto: Jil Yngland / NTB
Behandling av pasienter med Covid-19 på intensivavdeling på Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Foto: Jil Yngland / NTB Foto: Jil Yngland / NTB

Mange covid-19 pasienter i Norge har oppgitt at de er mer slitne flere måneder etter innleggelsen. Intensivpasientene blir også liggende i respirator mye lenger enn normalt. Det viser data innsamlet av Norsk intensiv- og pandemiregister.

Forskningsrådet har bevilget 130 millioner til forskning på coronapandemien. Ett av prosjektene skal se på senskader etter å ha vært rammet. Studien skal også følge opp alle som overlever et intensivopphold etter covid-19 i et år.

Personvernpolicy