– Jeg er bekymret for at smitten igjen skal komme ut av kontroll

<p>– Det er svært viktig ikke å ta for lett på det som står foran oss. Vi er fortsatt i starten av en pandemi, der vi fortsatt mangler mye kunnskap, advarer postdoktor og forsker ved Seksjon for revmatologi ved Oslo universitetssykehus HF, Gunhild Alvik Nyborg.</p>
– Det er svært viktig ikke å ta for lett på det som står foran oss. Vi er fortsatt i starten av en pandemi, der vi fortsatt mangler mye kunnskap, advarer postdoktor og forsker ved Seksjon for revmatologi ved Oslo universitetssykehus HF, Gunhild Alvik Nyborg. Foto: Scanpix

– Nå er det tegn til at folk begynner å slappe av. Hvis dette sklir ut, vil det sannsynligvis bare være et spørsmål om tid, før smitten sprer seg igjen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det mener lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg. Mange vil huske henne fra NRKs diskusjonsprogram «Debatten» 17. mars da hun uten å blunke sa at smittespredningen og konsekvensene av coronaviruset ikke hadde gått opp for norske myndigheter eller nordmenn flest:

– Vi har ingen kontroll, det er ingenting som tilsier at kurven vil flate ut, sa hun, og la til at det burde innføres full isolasjon i Norge, og at kun personer med samfunnskritiske funksjoner burde tillates å ferdes fritt i samfunnet.

Fikk støtte i kritikk-stormen: –Hun la hodet på blokka

Programmet utløste sterk kritikk mot NRK, som innrømmet at overlege Preben Aavitsland ved FHI, som også deltok i programmet, fikk for lite taletid, mens Alvik Nyborg fikk rikelig med tid til å utbrodere sitt syn, som på det tidspunktet ble oppfattet som kontroversielt.

Både Aavitsland og helsedirektør Bjørn Guldvog ga uttrykk for at Alvik Nyborgs meninger ikke er faglig fundert. Oslo universitetssykehus gjorde det dessuten klart at Nyborg ikke uttalte seg på vegne av arbeidsgiveren.

Likevel var det flere som umiddelbart ga henne full støtte. Blant disse var overlege og spesialist i anestesiologi i Tromsø, Mads Gilbert, professor i hygiene

Fakta om coronapandemien: Mer enn 2,7 millioner mennesker er bekreftet smittet

* 2.745.469 personer i 210 land og territorier har fått påvist smitte av coronaviruset.

* 191.791 (7 prosent) av de registrert smittede er døde.

* 755.462 (27,5 prosent) av de registrert smittede er friskmeldt.

* Tilstanden for 58.693 (3,3 prosent av dem som fortsatt har viruset i kroppen) er alvorlig eller kritisk.

Disse landene er hardest rammet, rangert etter antall døde:

* USA: 886.709 smittet, 50.243 døde

* Italia: 189.973 smittet, 25.549 døde

* Spania: 219.764 smittet, 22.524 døde

* Frankrike: 158.183 smittet, 21.856 døde

* Storbritannia: 138.078 smittet, 18.738 døde

* Belgia: 44.293 smittet, 6.679 døde.

* Tyskland: 153.215 smittet, 5.575 døde.

* Iran: 87.026 smittet, 5.481 døde.

* Kina: 82.804 smittet, 4.632 døde.

* Nederland: 35.729 smittet, 4.177 døde

* I Norge er 7.408 smittet (194 døde), i Sverige er 16.755 smittet (2.021), i Danmark er 8.210 smittet (394), i Finland er 4.395 smittet (172) og på Island 1.789 smittet (10).

(Kilde: Worldometers, FHI, NTB)

og smittevern, og tidligere smittevernoverlege ved Oslo universitetssykehus Ullevål, Bjørg Marit Andersen. Også doktor i virologi og førsteamanuensis i mikrobiologi og smittevern, Jörn Klein, ga sin støtte.

– Jeg er imponert over at hun våger skinnet sitt for å kunne snakke klart fra leveren om hva som kanskje kan skje. Særlig fordi hun bruker dokumenterte tall fra WHO og folkehelsen. Det er imponerende at hun våget å legge hodet på blokka og si fra, sa Andersen.

– Mulig å stanse smittespredningen før den kom ut av kontroll

Snart seks uker etter det omdiskuterte Debatten-programmet, har ABC Nyheter utfordret lege og forsker Gunhild Alvik Nyborg til å se tilbake og oppsummere tiden fram til dagens situasjon i Norge.

– På det tidspunktet hadde ikke folk flest oppfattet hvor stor fare som truet, og tok ikke myndighetenes råd helt på alvor. I tillegg hadde FHI lagt seg på en linje som ligner den man fortsatt følger i Sverige, der man ikke var så opptatt av å stanse spredningen av viruset, men bare å begrense den. Det hadde mislyktes andre steder, med svært alvorlige konsekvenser. Men Norge var fortsatt tidlig nok i utviklingen av epidemien til at det var mulig å stanse smittespredningen før situasjonen kom ut av kontroll, dersom vi fikk snudd utviklingen raskt nok. For å klare det, måtte nordmenn forstå alvoret i situasjonen vi sto overfor, og raskt. Det ønsket jeg å bidra til. Nå ser vi at mange nordmenn har gode kunnskaper og god forståelse for situasjonen. Dette er vårt viktigste kort på sikt, mener Alvik Nyborg.

– Smitten kan begynne å spre seg vesentlig raskere igjen

Gunhild Alvik Nyborg jobber til daglig som postdoktor og forsker ved Seksjon for revmatologi ved Oslo universitetssykehus HF. Hun har bachelorgrad i samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo i 1991 og studerte deretter medisin hvor hun tok eksamen i 1999. Hun har blant annet forsket innen bindevevssykdommer/kollagenoser, cellulær immunologi, farmakoepidemiologi, kosthold, legemidler og medikasjon i sykehjem.

Selv om norske helsemyndigheter flere ganger har konkludert med at pandemien er under kontroll og antall smittede og døde er langt færre sammenlignet med for eksempel Sverige, advarer Gunhild Alvik Nyborg de som måtte tro at det verste er over.

ABC forklarer: Hva er et virus – og hvordan skiller det nye coronaviruset seg ut?

– Ugreit at man slipper opp mange restriksjoner samtidig

– Nå er det tegn til at folk begynner å slappe av. Hvis dette sklir ut, vil det sannsynligvis bare være et spørsmål om tid, før smitten sprer seg igjen. Det er litt ugreit at man slipper opp på mange ulike restriksjoner samtidig, og at det sammenfaller med at folk begynner å slappe av. I sum kan dette medføre at smitten kan begynne å spre seg vesentlig raskere igjen, påpeker hun, og gir samtidig myndighetene ros for å ha endret strategi underveis til å forsøke å slå ned viruset og stanse spredningen.

– Myndighetene har signalisert at de har forståelse for at smitten kan spre seg igjen, og at de vil følge nøye med. Kombinert med utsikter til mer testing, og mulighet til å analysere og spore gjennom smitte-appen, ligger forholdene mye bedre til rette nå enn i mars. Så dersom folk fortsetter å ta dette på alvor, og myndighetene jobber effektivt med å få alle systemer på plass så raskt som mulig, kan vi fortsatt klare å håndtere dette uten for store økonomiske eller menneskelige kostnader i tiden fremover, mener Gunhild Alvik Nyborg.

– Jo mer vi tester, jo bedre kontroll vil vi ha

Hun håper at testing av nordmenn intensiveres de neste ukene og månedene, og at det er et av de beste verktøyene myndighetene har i kampen mot coronaviruset.

Fakta om coronaviruset

* Først oppdaget i den kinesiske storbyen Wuhan i desember i fjor

* Navnet på viruset er SARS-CoV-2, forkortelsen står for Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2. Forårsaker sykdommen covid-19

* SARS-CoV-2 er et coronavirus. Det finnes også mange andre typer coronavirus, og noen av dem forårsaker forkjølelse hos mennesker. Andre smitter bare mellom dyr

* Oppsto sannsynligvis først blant flaggermus, i likhet med flere andre typer virus som er farlige for mennesker. Kan først ha spredt seg til en annen dyreart og derfra til mennesker i Wuhan

* Omtales vanligvis som «coronaviruset» eller «det nye coronaviruset» av medier og myndigheter både i Norge og andre land. Av og til brukes også «covid-19», selv om dette egentlig er navnet på sykdommen som viruset forårsaker

* Har spredt seg fra Kina til de aller fleste land på kloden. Utbruddet ble erklært som en pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO) 11. mars

* Vanligvis rammer viruset først og fremst luftveiene. Mange får en mild forkjølelse, men et mindretall får lungebetennelse og blir alvorlig syke

* Risikoen for alvorlig sykdom og død er klart høyest blant eldre og personer med andre underliggende sykdommer og helseproblemer

(Kilder: SNL, FHI, NTB)

Ideelt sett mener hun at alle nordmenn burde blitt testet, syke burde bli isolert, og smitteeksponerte settes i karantene.

– Dersom vi hadde klart å gjennomføre et slikt opplegg i stor skala, kunne vi nok åpnet opp med ganske liten risiko nå, i hvert fall i store deler av landet. Jo mer vi tester, jo bedre kontroll vil vi ha. Så det er å håpe at dette kommer raskt på plass nå. Et testsystem som er omfattende nok vil kreve mye ressurser, men det vil likevel kreve svært lite sammenliknet med kostnadene ved mye sykdom og død, og ved gjentatte og mer langvarige nedstengninger av samfunnet. Uten dette på plass synes gjenåpningen å være basert mer på politisk press enn på gjennomtenkte faglige strategier. Det øker risikoen for at smitten vil øke igjen etter at man slipper opp på tiltakene, og øker også risikoen for at vi på nytt må ty til strengere tiltak, og kanskje ny nedstengning, med alle de kostnadene dette medfører, advarer Alvik Nyborg.

– I Norge har vi vunnet svært verdifull tid

– Jeg bekymret for at smitten igjen skal spre seg ut i samfunnet og komme ut av kontroll. Det må vi unngå, sier forsker Gunhild Alvik Nyborg. Foto: Skjermdump/NRK
– Jeg bekymret for at smitten igjen skal spre seg ut i samfunnet og komme ut av kontroll. Det må vi unngå, sier forsker Gunhild Alvik Nyborg. Foto: Skjermdump/NRK

Hun har lagt merke til mange tegn til at epidemien har vært på retur i Norge over noe tid nå, og ser det som svært positivt, sett i lys av det mørke bakteppet hun tegnet i Debatten i midten av mars. Samtidig er hun skeptisk til å lette på mange av restriksjonene allerede nå.

– Dessverre lot man være å stramme til enda litt til i en kort periode, for eksempel ved å stenge kjøpesentre og cafeer, blant annet.Det kunne gitt et svært godt utgangspunkt for gjenåpning. Men likevel har man fortsatt sett nedgang i antall innleggelser over tid, og det peker mot at mye av smitten kom under kontroll i siste del av mars. I Norge har vi vunnet svært verdifull tid, ved at vi klarte å slå ned smittespredningen såpass effektivt. Den tiden bruker vi nå til å bedre tilgangen til smittevernutstyr, bygge opp helsevesenet, forberede kontrollsystemer, og øke kunnskapsnivået i alle deler av samfunnet. Dersom vi hadde klart å teste alle, både de med og uten symptomer, gjentatte ganger, burde vi teoretisk klare å holde samfunnet åpent også over tid.

– For tidlig å åpne barnehager og skoler i Oslo

– Hva tenker du om at barnehagene har åpnet og skolene delvis åpner for å ta imot elever igjen?

– Det er betenkelig at man åpner skoler og barnehager i Oslo, og andre steder med mye smitte, uten å ha testet mange på forhånd. Jeg tror det kan være for tidlig å starte gjenåpningen i disse områdene, og det er problematisk at vi vet så lite om reell smitteutbredelse før gjenåpningen. I mange andre deler av landet, derimot, er det så lite smitte nå at det mest sannsynlig vil gå fint å åpne

opp, også før man har disse kontrollsystemene helt på plass.

Fakta om coronautbruddet i Norge

* 201 personer med covid-19-sykdom er meldt døde. FHI presiserer at det ikke alltid er mulig å skille om pasienten har dødd av eller med covid-19. Gjennomsnittsalderen til de 191 døde som var varslet til FHI fredag, var 83 år. 57 prosent av de døde er menn.

* 7.533 personer har fått påvist smitte av coronaviruset, viser Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), oppdatert midnatt søndag.

* Gjennomsnittsalderen til dem som er registrert smittet (per midnatt natt til 24. april), er 47 år. 51 prosent av de smittede er kvinner.

* Reproduksjonstallet, som beskriver hvor mange mennesker en smittet person i snitt smitter videre, var fredag beregnet til 0,66 for siste døgn.

* I alt 122 koronapasienter var innlagt på sykehus søndag.

* Pasientene fordeler seg slik på de fire helseregionene: Helse sørøst (87), Helse vest (18), Helse Midt-Norge (7) og Helse nord (10).

* 31 pasienter fikk respiratorbehandling søndag.

* Gjennomsnittsalderen på alle de 206 som har vært innlagt på intensivenhet, er 62 år, og 75 prosent er menn. Det er registrert 29 dødsfall ved intensivenhetene.

* 155.125 personer var fram til torsdag ettermiddag testet for coronavirus. Om lag 5 prosent av testene er positive.

* Per mandag morgen var 766 sykehusansatte i karantene på grunn av coronaviruset, ifølge VG.

(Kilder: Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, VG )

– Men før eller siden vil smitten spre seg også hit, dersom man ikke klarer å holde kontrollen i de mest belastede områdene og samtidig slipper opp på reiserestriksjoner inn til tidligere «rene» områder, påpeker Gunhild Alvik Nyborg.

Hun viser til at barn svært sjelden blir alvorlig syke av coronavirusinfeksjon, men er likevel betenkt for det hun opplever som en litt hastverkpreget gjenåpning.

– Jeg bekymret for at smitten igjen skal spre seg ut i samfunnet og komme ut av kontroll. Det må vi unngå.

– Jo flere du treffer, jo flere kan du smitte, så enkelt er det

– Hvor mye betyr restriksjonene og lettelser på disse for å unngå oppblomstring av smitte?

– Restriksjonene vi har hatt i Norge har lagt til rette for at folk kunne handle riktig. Folk har kunnet holde seg hjemme og kunnet begrense mengden sosial kontakt. Jo flere du treffer, jo flere kan du smitte, så enkelt er det. Så det er ikke restriksjonene i seg selv som gir effekt. Det er måten befolkningen oppfører seg på som har alt å si. Dersom myndighetene lager restriksjoner, men ingen følger dem, som vi så eksempel på under Holmenkoll-helga, har det lite for seg. Men kombinasjonen av at myndighetene har tilrettelagt godt i Norge, og at befolkningen har hatt god forståelse for alvoret i situasjonen, har gitt veldig gode resultater.

Les også: WHO advarer: Ikke bevist at friskmeldte får corona-immunitet

VIDEO: WHO: – Coronaviruset er ti ganger så dødelig som svineinfluensa

– Sykehjemmene er foreløpig et svakt punkt

– Hva med sykehjemmene? Flertallet av dem som har dødd av coronasmitte i Norge, har ikke fått behandling på sykehus, men har dødd på sykehjem. I Oslo er det registrert coronasmitte på mer enn halvparten av alle sykehjem. Her virker det som om smitten nærmest har eksplodert?

– Etter min mening er sykehjemmene foreløpig et svakt punkt i det norske smittevernopplegget. Man har lenge gått ut fra at coronaviruset smitter via omtrent samme mekanismer som man ser ved influensavirus. Slik smitte er sykehjemmene godt vant med å håndtere. Men det har over tid vært tegn til at coronaviruset spres lettere enn dette. I tillegg til laboratoriestudier er det nå kommet mange mindre studier fra sykehus der man har funnet viruspartikler i luften, både i pasientrom og i gangen utenfor rommene, og i ventiler i luftesystemene. I tillegg finner man ved slike tester som regel virus på gulvet på pasientrom og på ansattes sko, og på de fleste personlige eiendeler inne på pasientrom. Dette krever vesentlig forsterket smitteverntiltak og grundig opplæring av alle ansatte, inkludert alle vikarer, og det er en ekstra utfordring at sykehjem ikke er bygget for å håndtere denne typen smitte, svarer Gunhild Alvik Nyborg.

– Alt peker mot at personalet bør bruke munnbind

Hun tar også til orde for økt bruk av munnbind for å beskytte både helsepersonell og beboere.

– Gjennom utvidet testing vet vi nå at en relativt høy andel smittede sykehjemsbeboere er asymptomatiske i store deler av forløpet. Alt dette peker mot at personalet bør bruke munnbind i alle sykehjem med kjent smitte.

Slik beskytter du deg mot coronaviruset:

* Vask hendene ofte og grundig. Bruk antibac dersom håndvask ikke er mulig.

* Hold minst 2 meters avstand til personer med luftveissymptomer.

* Sykdommen kan smitte på tre måter:

– gjennom luft når en syk person nyser eller hoster (dråpesmitte)

– ved direkte kontakt med syke

– ved indirekte kontakt når viruset har blitt overført til inventar eller gjenstander

* Verdens helseorganisasjon anslår at inkubasjonstiden er 5–6 dager, men den kan variere fra 0–14 dager.

* Om man blir forkjølet: Hold god avstand til andre. Bruk papirlommetørkle eller albukroken når du hoster eller nyser.

* Munnbind anbefales ikke for friske personer.

* Vanlige symptomer på coronasmitte er hoste, feber, sår hals, brystsmerter og pustevansker.

* Dersom man mistenker at man er smittet, bør man holde seg hjemme. Ring fastlegen eller nærmeste legevakt på telefon 116117.

Hun er spesielt urolig for at smitten fra sykehjem kan spre seg videre til resten av det norske samfunnet, og de konsekvenser det kan få.

– Vi har sett mange eksempler på at smitten sprer seg innen sykehjem i Norge, og det er da også en fare for at smitten kan spre seg videre ut i samfunnet. Derfor bør man se nøye på alle rutiner og systemer for behandling av covid-19-syke i sykehjem nå, for å prøve å beskytte både sykehjemsbeboerne, de ansatte og resten av samfunnet best mulig i tiden fremover.

– Vi er fortsatt i starten av en pandemi

– Ut i fra det du sier, mener du det er forsvarlig å åpne det norske samfunnet gradvis nå?

– Det er fortsatt en del smitte, for eksempel rundt sykehjemmene, som vi ikke har fått god nok kontroll på ennå. Og vi har ikke fått på plass testing i stor skala ennå. Dermed mangler vi systemene for å kunne ha full kontroll under en gjenåpning. I sum er jeg derfor litt urolig fordi vi gjennomfører en gjenåpning uten at vi har kontrollsystemene helt på plass. Jeg håper derfor at folk fortsetter å vise forståelse for situasjonen og ikke senker skuldrene for mye i tiden som kommer. Det er svært viktig ikke å ta for lett på det som står foran oss. Vi er fortsatt i starten av en pandemi, der vi fortsatt mangler mye kunnskap, understreker Gunhild Alvik Nyborg.

VIDEO: Norsk overlege: – Dette viruset kan ta livet av hvem som helst

Personvernpolicy