Norsk smittevernekspert: – Jeg tror det verste er overstått i løpet av 6-8 uker

– Hvis vi gjør dette grundig nå, så vil vi få det raskere overstått, og det blir mye billigere for hele samfunnet. Det viser også erfaring fra tidligere pandemier. Innsatsen i startfasen av en pandemi er ofte avgjørende for hvor alvorlig den blir i befolkningen, sier smittevernekspert Bjørg Marit Andersen. Foto: Tor Richardsen, SCANPIX
– Hvis vi gjør dette grundig nå, så vil vi få det raskere overstått, og det blir mye billigere for hele samfunnet. Det viser også erfaring fra tidligere pandemier. Innsatsen i startfasen av en pandemi er ofte avgjørende for hvor alvorlig den blir i befolkningen, sier smittevernekspert Bjørg Marit Andersen. Foto: Tor Richardsen, SCANPIX

– Mitt håp er at viruset forsvinner. Jeg håper på en fullstendig stopp av spredningen til tross for lav immunitet i befolkningen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tidligere smittevernoverlege ved Ullevål, Bjørg Marit Andersen (78), følger coronadramaet fra sidelinjen. Etter et langt yrkesaktivt liv har hun gjort seg erfaringer som hun nå deler.

Hun er kritisk til norske helsemyndigheters håndtering av coronakrisen, men har håp om at Norge snart kan være over det verste og at normaliteten etter hvert kan begynne å vende tilbake. Men da må viktige forutsetninger være oppfylt.

– Da vil vi få det raskere overstått

– Vi går mot lysere tider med varmere vær og mer fuktighet. Vi vet fra studier at viruset ikke liker så godt varme og fuktighet. Nordmenn er veldig flinke til å drive eget smittevernarbeid og passe på både seg selv og andre. Jeg tror vi vil se mange positive resultater i løpet av seks til åtte ukers tid, men det forutsetter fortsatt stor dugnad. Hvis vi gjør dette grundig nå, så vil vi få det raskere overstått, og det blir mye billigere for hele samfunnet. Det er mye viktigere at vi gjør det nå enn senere. Det viser også erfaring fra tidligere pandemier. Det er innsatsen i startfasen av en pandemi som ofte er avgjørende for hvor alvorlig den blir i befolkningen, sier Andersen til ABC Nyheter.

Fakta om coronaviruset

* Først oppdaget i den kinesiske storbyen Wuhan i desember i fjor

* Navnet på viruset er SARS-CoV-2, forkortelsen står for Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2. Forårsaker sykdommen covid-19

* SARS-CoV-2 er et coronavirus. Det finnes også mange andre typer coronavirus, og noen av dem forårsaker forkjølelse hos mennesker. Andre smitter bare mellom dyr

* Oppsto sannsynligvis først blant flaggermus, i likhet med flere andre typer virus som er farlige for mennesker. Kan først ha spredt seg til en annen dyreart og derfra til mennesker i Wuhan

* Omtales vanligvis som «coronaviruset» eller «det nye coronaviruset» av medier og myndigheter både i Norge og andre land. Av og til brukes også «covid-19», selv om dette egentlig er navnet på sykdommen som viruset forårsaker

* Har spredt seg fra Kina til de aller fleste land på kloden. Utbruddet ble erklært som en pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO) 11. mars

* Vanligvis rammer viruset først og fremst luftveiene. Mange får en mild forkjølelse, men et mindretall får lungebetennelse og blir alvorlig syke

* Risikoen for alvorlig sykdom og død er klart høyest blant eldre og personer med andre underliggende sykdommer og helseproblemer

(Kilder: SNL, FHI, NTB)

Hun mener WHO, og norske helsemyndigheter, bommer når det gjelder definisjonen på hvordan coronaviruset smitter. 78-åringen er overbevist om at viruset også smitter via luften, og ikke kun gjennom fysisk kontakt eller dråpesmitte. Hun er redd dette medfører at virusets smittekraft undervurderes, og at flere vil bli syke fordi tiltakene ikke er strenge nok.

Uenig med FHI om smitte gjennom luften

– Jeg mener covid-19 kan smittes via luften, som påvist for SARS og også nylig for Covid-19. WHO og Folkehelseinstituttet holder fremdeles fast ved at det er kontakt og dråpesmitte en meter fra pasienten. Derimot har European Centres for Disease Control and Prevention, og Centers for Disease Control and Prevention (ECDC og CDC), helt siden epidemiens start anbefalt å gjennomføre tiltak mot luftsmitte i tillegg til kontakt og dråpesmitte. Derfor skal du ikke gå inn i et rom til en coronasmittet pasient uten å ha på deg fullt verneutstyr, inkludert åndedrettsvern og øyebeskyttelse, sier Andersen.

Ved luftsmitterisiko forårsaket av et farlig smittestoff benyttes undertrykksisolat, der luften suges inn når man åpner døren, for at smittestoff ikke skal spre seg utenfor pasientens rom.

Hun viser til undersøkelser i rom til coronasmittede pasienter der målinger fire meter unna pasienten har påvist virus i lufta.

Man skiller mellom dråpesmitte og smitte via aerosoler når man snakker om smitte gjennom luft. Aerosoler er små partikler som kan holde seg lenge i luften. Folkehelseinstituttet (FHI) og WHO mener dette er en lite sannsynlig smittemåte.

FHI mener coronaviruset smitter på tre måter: dråpesmitte, direkte kontakt og indirekte kontakt.

– Mikrober kan overleve og tørke i timer til dager

– Det er klart at jo tettere og trangere rommet er, og jo færre luftutskiftningen i rommet, så vil også viruskonsentrasjonen og smittefaren være større. God luftsirkulasjon i rom, det vil si minimum seks utskiftninger av frisk luft per time, har god fortynningseffekt og minsker mengde mikrober og støvpartikler i luften, generelt sett, påpeker Andersen.

Av samme grunn mener hun hosting og nysing i albuekroken kan øke smittespredningen.

– Det gjelder for alle mikrober, men nå særlig ved coronautbruddet. Vi må slutte å hoste og nyse i albuekroken. Mikrober som blir deponert med snørr og sekret i tøy i albuekrok kan overleve og tørke inn der i timer til dager. Derfra kan smittestoffet virvles opp fra tøy til luften og re-aerosoliseres. Det samme skjer når du rister ei dyne. Ved å gå over et gulv kan støv og mikrober virvles opp fra gulvet, 15 centimeter eller høyere, og ved rengjøring opptil 80 centimeter. Utendørs i åpent landskap eller i tomme gater, er det ikke så farlig. Da fortynnes luften automatisk og er det vind blåses partikler bort, forklarer hun.

VIDEO: WHO: – Det er verste er ennå ikke kommet

– Vi står nå i en vanskelig situasjon

– Nå er Norge i ferd med åpnes gradvis, hva tenker du om det?

Fakta om coronautbruddet i Norge

* 195 personer med covid-19-sykdom er meldt døde. FHI presiserer at det ikke alltid er mulig å skille om pasienten har dødd av eller med covid-19. Gjennomsnittsalderen til de 191 døde som var varslet til FHI fredag, var 83 år. 57 prosent av de døde er menn.

* 7.452 personer har fått påvist smitte av coronaviruset, viser Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), oppdatert fredag klokka 15.

* Gjennomsnittsalderen til dem som er registrert smittet (per midnatt natt til 24. april), er 47 år. 51 prosent av de smittede er kvinner.

* Reproduksjonstallet, som beskriver hvor mange mennesker en smittet person i snitt smitter videre, er fredag beregnet til 0,66 for siste døgn.

* I alt 120 coronapasienter var fredag innlagt på sykehus.

* Pasientene fordeler seg slik på de fire helseregionene: Sørøst (83), Vest (19), Midt-Norge (9) og Nord (9).

* 32 pasienter fikk fredag respiratorbehandling.

* Gjennomsnittsalder på alle de 206 som har vært innlagt på intensivenhet, er 62 år, og 75 prosent er menn. Det er registrert 29 dødsfall ved intensivenhetene.

* 155.125 personer var fram til torsdag ettermiddag testet for coronavirus. Om lag 5 prosent av testene er positive.

* Per fredag var 920 sykehusansatte i karantene på grunn av coronaviruset, ifølge VG.

(Kilder: Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, VG )

– Jeg mener det er for tidlig. Vi bør i stedet vente noen uker. Jeg tror at det er nødvendig å åpne opp mer av samfunnet, men vi trenger tid for å tilrettelegge, og per i dag har vi ikke tilstrekkelig kapasitet på testing eller smitteoppsporing. Vi mangler dessuten beredskapsutstyr og smittevernutstyr. På flere norske sykehjem kan ikke eldre smittede isoleres. Vi står nå i en vanskelig situasjon. Samtidig som vi må prøve å redde mange mennesker fra å bli smittet, så gjør ikke helsemyndighetene sin del av jobben, svarer Andersen, og legger til:

– Caféer, arbeidsplasser og andre arenaer hvor folk samles bør åpnes langsomt opp, og med et klart forberedt smittevernopplegg. Det er fortsatt mange nysmittede, og det pågår en epidemi på norske sykehjem, så vi må være forsiktige nå. Det kan også være hensiktsmessig at de som bor i byer med større smittepress, for eksempel i Oslo, bør bruke kirurgisk munnbind når de ferdes i butikken eller tar kollektiv transport, oppfordrer 78-åringen.

– Kan bli smittebærere opptil 20-40 dager

– Hva med skolene som åpnes delvis nå?

– Jeg mener vi må være svært forsiktig. Studier har vist at en av tre smittede barn, har få eller ingen symptomer. I følge en større kinesisk studie med 2.100 barn, var litt over fire prosent symptomløse smittebærere i aldersgruppen 1-10 år. En annen studie fra Kina viser at andre familiemedlemmer kan smittes hvis én er syk. Barn kan like lett bli smittet som voksne, men får ofte ikke symptomer; «stille smittebærere». Pasienter som har vært syke av Coronaviruset kan bli smittebærere opptil 20-40 dager etter sykdomsstart. Derfor er det viktig med kontroller etterpå.

– Hva tenker du fremover, hvordan ser Norge og verden ut om noen måneder eller år?

– Mitt håp er at viruset forsvinner. Svineinfluensaen, for eksempel, forsvant før vaksinen kom høsten 2009. SARS-viruset brente seg ut av seg selv i august 2003. Forskjellige fuglevirus har heller ikke forårsaket de store epidemier i 2005. Det fantastiske med coronaviruset er at det muterer og endrer seg hele tiden. Derfor er det håp fra min side om at det vil mutere seg ned til å bli et mindre farlig virus, som kanskje trives bedre i dyreverden, svarer Andersen.

VIDEO: Så lang tid tar det å utvikle en vaksine

– Jeg håper på en fullstendig stopp av spredningen

Hun forventer at det etter en pandemisk influensa kanskje vil bli noen bølger til, men neppe så alvorlig som i den første fasen.

Fakta om coronapandemien: Mer enn 2,7 millioner mennesker er bekreftet smittet

* 2.745.469 personer i 210 land og territorier har fått påvist smitte av coronaviruset.

* 191.791 (7 prosent) av de registrert smittede er døde.

* 755.462 (27,5 prosent) av de registrert smittede er friskmeldt.

* Tilstanden for 58.693 (3,3 prosent av dem som fortsatt har viruset i kroppen) er alvorlig eller kritisk.

Disse landene er hardest rammet, rangert etter antall døde:

* USA: 886.709 smittet, 50.243 døde

* Italia: 189.973 smittet, 25.549 døde

* Spania: 219.764 smittet, 22.524 døde

* Frankrike: 158.183 smittet, 21.856 døde

* Storbritannia: 138.078 smittet, 18.738 døde

* Belgia: 44.293 smittet, 6.679 døde.

* Tyskland: 153.215 smittet, 5.575 døde.

* Iran: 87.026 smittet, 5.481 døde.

* Kina: 82.804 smittet, 4.632 døde.

* Nederland: 35.729 smittet, 4.177 døde

* I Norge er 7.408 smittet (194 døde), i Sverige er 16.755 smittet (2.021), i Danmark er 8.210 smittet (394), i Finland er 4.395 smittet (172) og på Island 1.789 smittet (10).

(Kilde: Worldometers, FHI, NTB)

– Vi vet ikke med dette viruset, om det lager bølger eller forsvinner. Jeg håper på en fullstendig stopp av spredningen til tross for lav immunitet i befolkningen. Varighet av immunitet etter gjennomgått infeksjon er ukjent og det vil være feil å ta sjansen på å satse på immunitet ettersom dødeligheten er så høy. Vi må bare vente og håpe på det beste, og at vaksiner blir utviklet, sier smitteverneksperten.

Antistoff mot virus hemmer oftest infeksjon og alvorlige sykdomsforløp. En flokkimmunitet i befolkningen kommer ikke før cirka 80 prosent av befolkningen er smittet eller vaksinert.

Hun minner om at immunitet rundt SARS har vært noe usikkert etter tre år, og at forskerne inntil videre vet for lite om Covid-19.

Ber Norge gjøre som Kina, Singapore og Australia

Nå setter hun sin lit til at Norge holder trykket oppe i kampen mot viruset som hittil har tatt livet av nærmere 200.000 mennesker verden over.

– Jeg tror det verste er overstått i løpet av 6-8 uker. Ikke for hele verden, men i Norge. Men så må vi fortsette med godt smittevern, intensiv testing og fullstendig smitteoppsporing og passe på importtilfeller med grensekontroll, testing, temperaturkontroll og spørreskjema. Og det må ikke mangle på utstyr og smitteverntiltak fra helsemyndighetene. Varigheten av hele pandemien er uviss siden den kom så altfor langt før tiltak ble gjennomført. Dersom vi følger tiltak som er gjort i Kina, Singapore, Taiwan, New Zealand og Australia, vil vi snart kunne se en ende, men dette er en teori. Ingen kan si noe sikkert om dette ennå, minner Bjørg Marit Andersen om.

VIDEO: Russland bruker uvanlig metode for å spre corona-informasjon

Personvernpolicy