Tegnell innrømmer: – Vi har undervurdert antall virusdøde

Minst 2.021 mennesker er bekreftet døde i Sverige så langt, mens 16.755 er smittet. Til sammenligning er 194 døde i Norge, mens 7.408 er bekreftet smittet. I begge land er det trolig store mørketall.

Sverige har valgt en annen strategi enn Norge, og har måttet tåle kritikk etter hvert som antall døde har økt betydelig mer enn i nabolandene.

Mens Norge har iverksatt strenge restriksjoner og forbud, har svenskene i langt større grad selv kunne velge hva de vil gjøre.

– Definitivt ikke et forsøk på å skjule noe

Sveriges smittevernekspert Anders Tegnell har forsvart Sveriges omstridte strategi i en rekke intervjuer med svenske og utenlandske medier.

Sveriges Radio har gjennomgått uttalelser fra Tegnel ved tre pressekonferanser. Alle gangene gjentok han at utviklingen i antall coronadødsfall hadde stabilisert seg. Men det viser seg at antall døde har stabilisert seg på et mye høyere nivå, det

Fakta om coronapandemien: Så mange er smittet og døde

* 5.362.684 personer i 213 land og territorier har fått påvist smitte av coronaviruset.

* 341.892 (6,4 prosent) av de registrert smittede er døde.

* 2.187.423 (40,8 prosent) av de registrert smittede er friskmeldt. Enkelte land registrerer ikke friskmeldinger.

* Tilstanden for 53.578 personer (1,9 prosent av dem som fortsatt har viruset i kroppen) er alvorlig eller kritisk.

Disse landene er hardest rammet, rangert etter antall rapporterte dødsfall:

* USA: 1.653.507 smittet, 97.903 døde

* Storbritannia: 257.154 smittet, 36.675 døde (Det offisielle tallet omfatter bare dødsfall etter en positiv virustest. Regnes alle tilfellene der covid-19 er oppført i dødsattesten med, er tallet over 41.000.)

* Italia: 229.327 smittet, 32.735 døde

* Frankrike: 182.219 smittet, 28.289 døde

* Spania: 281.904 smittet, 28.628 døde

* Brasil: 339.687 smittet, 21.579 døde

* Belgia: 56.810 smittet, 9.237 døde

* Tyskland: 179.768 smittet, 8.354 døde

* Iran: 133.521 smittet, 7.359 døde

* Mexico: 62.527 smittet, 6.989 døde

* Canada: 82.892 smittet, 6.277 døde

* Nederland: 45.064 smittet, 5.811 døde

* Kina: 82.971 smittet, 4.634 døde

* Tyrkia: 154.500 smittet, 4.276 døde

* Sverige: 33.188 smittet, 3.992 døde

* I Norge er 8.332 smittet (235 døde), i Danmark er 11.289 smittet (561 døde), i Finland er 6.568 smittet (306 døde) og på Island 1.804 smittet (10 døde).

(Kilde: Worldometer, FHI, NTB)

vil si 90 dødsfall per i dag i stedet for Tegnells anslag på 60 døde per dag.

– Ja, det er en vesentlig forskjell. Men det er definitivt ikke et forsøk på å skjule noe. Det er heller ikke slik at dette har påvirket noen av våre beslutninger. Vi har hele tiden vært opptatt av å betydningen av å beskytte de eldre , sier Tegnell til programmet Ekot.

Sa de var sikre – bommet med 229 coronadøde

I følge granskingen har Folkhälsomyndigheten undervurdert antall døde. Det svenske nyhetsbyrået TT lagde en tilsvarende oversikt over antall coronadødsfall i begynnelsen av april. Også da oppga Folkhälsomyndigheten at etterslepet ikke var stort.

Da Tegnell ble spurt om dødssifrene kunne være høyere, avviste han dette slik:

– Det har jeg veldig vanskelig for å tro. Det handler om et titalls hit eller dit. Vi vet at de siste dagene er usikre, men går vi to-tre dager tilbake så blir antallet veldig sikre, sa Tegnell.

I dag viser det seg at antall døde på dette tidspunktet var 602 personer, det vil si 229 flere enn de tallene Tegnell og Folkhälsomyndighetene opererte med. Nå tar han selvkritikk.

– Vi har undervurdert etterslepet og utviklingen

– At jeg og andre, vi er jo mange som har sittet og sett på dette, har undervurdert etterslepet og undervurdert utviklingen. Det virker jo, når man ser tilbake, helt klart. Det har jeg ingen problemer med å være enig i, bekrefter statsepidemiolog Anders Tegnell overfor Sveriges Radio.

Fakta om coronaviruset

* Først oppdaget i den kinesiske storbyen Wuhan i desember i fjor

* Navnet på viruset er SARS-CoV-2, forkortelsen står for Severe acute respiratory syndrome coronavirus 2. Forårsaker sykdommen covid-19

* SARS-CoV-2 er et coronavirus. Det finnes også mange andre typer coronavirus, og noen av dem forårsaker forkjølelse hos mennesker. Andre smitter bare mellom dyr

* Oppsto sannsynligvis først blant flaggermus, i likhet med flere andre typer virus som er farlige for mennesker. Kan først ha spredt seg til en annen dyreart og derfra til mennesker i Wuhan

* Omtales vanligvis som «coronaviruset» eller «det nye coronaviruset» av medier og myndigheter både i Norge og andre land. Av og til brukes også «covid-19», selv om dette egentlig er navnet på sykdommen som viruset forårsaker

* Har spredt seg fra Kina til de aller fleste land på kloden. Utbruddet ble erklært som en pandemi av Verdens helseorganisasjon (WHO) 11. mars

* Vanligvis rammer viruset først og fremst luftveiene. Mange får en mild forkjølelse, men et mindretall får lungebetennelse og blir alvorlig syke

* Risikoen for alvorlig sykdom og død er klart høyest blant eldre og personer med andre underliggende sykdommer og helseproblemer

(Kilder: SNL, FHI, NTB)

For to dager konkluderte svenske helsemyndigheter med at det kunne være tusen ganger flere smittede i Stockholm enn de som har fått bekreftet smitte. Det viser seg også å være feil.

Dermed ble rapporten trukket tilbake. Av rapporten gikk det fram at det vil være 600.000 smittede i Stockholm 1. mai. Ifølge Tegnell ble det lagt inn en feil variabel i modellen og at det er forklaringen.

– Derfor ble sifrene gigantiske, og det burde vi sett, sier han til Aftonbladet.

Tvil om flokkimmunitet

Han er imidlertid bekymret for at utviklingen kan forverre seg hvis svenskene blir mindre flinke til å følge myndighetenes coronaråd.

Mens svenskene håper på delvis flokkimmunitet mot coronaviruset i mai, kan lave smittetall i Norge begrense muligheten, mener forskere. Flokkimmunitet oppstår når mange nok har blitt smittet og er blitt friske igjen. Dermed antas de å være immune mot viruset, noe som vil kunne bidra til å begrense spredningen.

– Det store spørsmålet er hvor god immuniteten faktisk viser seg å være. Dette kan vi ikke være sikre på før vi får massetesting av antistoffer i befolkningen, eller hvis det kommer nytt virusutbrudd, sier seniorforsker Gunnveig Grødeland ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Les også:Dette kan du forvente av ABC Nyheters corona-dekning

VIDEO: Svenske folks oppførsel vekker oppsikt: – Er det maraton?