Falske nyheter om Covid-19: Disse helserådene mot Covid-19 bør du ikke følge

Falske nyheter om helse er alltid et problem. Med påstander om alt fra ting du selv kan gjøre for å oppnå utrolige resultater, til udokumenterte kurer for den ene eller den andre sykdommen, spres slike falske nyheter raskt i sosiale medier.

De siste månedene har det spredd seg mange saker med feilaktige påstander om coronaviruset.

Forsker Petter Bae Brandtzæg ved Sintef og Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo forklarer at det typisk blir mer av falske nyheter i krisetider fordi det ofte oppstår et informasjonsvakuum, når folk opplever at det ikke er god informasjon tilgjengelig.

Hva skiller det nye coronaviruset fra vanlig influensa?

LES SAKEN

– Mange leter etter svar på spørsmål og så føler man ikke at myndighetene gir gode nok svar og man opplever at de vingler. Da tyr man ofte til mer alternative steder for å finne svar på egenhånd, og en slik situasjon er det mange som utnytter. I starten av coronakrisen var dette veldig tydelig, sier Brandtzæg til ABC Nyheter.

Tilsvarende ser man i andre krisesituasjoner, som etter en terrorhandling, når tilgangen på informasjon er sparsom og usikkerheten er høy.

– Folk prøver febrilsk å få oversikt gjennom å søke alternative sider, og mange utnytter det tidsvinduet til å spre falsk informasjon. Det har man sett i coronakrisen også, ulike aktører utnytter dette tidsvinduet og bidrar med falsk informasjon om hva dette viruset er, hvordan det smitter og mange andre ting.

– Vi mennesker er slik at vi ikke liker å føle usikkerhet, vi søker stor grad av kontroll, vi ønsker forutsigbarhet. Derfor prøver vi å etablere fakta og informasjon rundt det som skjer, og i en slik situasjon kan man lett bli lurt.

– Hadde det vært så enkelt, hadde vi ikke trengt sykehus

Det er et utall falske nyheter om coronaviruset i disse dager. For eksempel har man kunnet lese at man ved å holde pusten i ti sekunder kan sjekke om man har covid-19. Dette stemmer ikke, som USA Today har forklart her.

En annen påstand som har florert, er at det å bruke smertestillende med virkestoffet ibuprofen, best kjent som Ibux, kan forverre symptomene på covid-19. Dette er ikke dokumentert, har både Legemiddelverket i Norge og europeiske legemiddelmyndigheter slått fast, som omtalt i denne artikkelen fra Faktisk.no.

Petter Bae Brandtzæg er forsker ved Sintef og Universitetet i Oslo. Foto: Sintef

I disse dager spres en talemelding i sosiale medier, som har samlet opp flere slike udokumenterte påstander om viruset SARS-CoV-2 og sykdommen covid-19. I meldingen er det en uidentifisert dame som prater, og som oppgir en ikke navngitt lege ved et sykehus på Gran Canaria, som kilde.

Her får man blant annet høre at man kan beskytte seg mot covid-19-komplikasjoner, ved å drikke mye varme drikker, som te og kaffe, og ved å drikke varmt vann hvert 20. minutt. Dette skal, ifølge meldingen, skylle viruset ned i magesekken og dermed forhindre det kommer seg inn i lungene.

Dette har ingen ting for seg, ifølge virusekspert Gunnveig Grødeland ved Universitetet i Oslo.

– Jeg er selv ivrig te-drikker og jeg synes det er kjempegodt. Men det beskytter ikke mot virus. Du har en kroppstemperatur på rundt 37 grader, og det har du enten du drikker kalde eller varme drikker. Hvilken temperatur drikken har vil ikke ha noen effekt på virusreplikasjon, sier forskeren til ABC Nyheter.

– Hadde det vært så enkelt, hadde vi ikke trengt sykehus og lignende – og det gjør vi.

I meldingen får man også råd om å gurgle antiseptisk varmt vann, med eddik, salt eller lignende, noe som heller ikke fungerer, understreker Grødeland.

Les også: Professor: Det er smitteverntiltak, ikke varmere vær, som vil stoppe spredning av coronaviruset

– Virus er ikke troll – de sprekker ikke i solen

Damen i meldingen forteller at du må ta et bad eller en dusj med en gang du kommer inn fra gata, fordi viruset kan feste seg til hår og klær.

«Unngå å sette deg ned noe sted, gå rett til badet eller dusjen. Hvis du ikke kan vaske klærne dine daglig, heng dem ut i sollyset som også tar knekken på viruset», sier hun videre.

– Det er ikke det at viruset fester seg til hår og klær som er primær smittevei for coronaviruset. Jeg har aldri hørt om folk som har blitt smittet av virus fra klærne sine. Det skader derimot ikke å vaske klær litt oftere som en enkel forholdsregel, kommenterer Grødeland.

Anbefalingen om å henge klær ut i sollyset for å bli kvitt eventuelle virus, er imidlertid bare tull, ifølge forskeren.

– Virusene er ikke troll – de sprekker ikke i solen, sier hun.

I talemeldingen anbefales det også å spise frukt og grønt, og sørge for at man får nok C-vitamin og sink.

Gunnveig Grødeland ved Institutt for immunologi og transfusjonsmedisin (IMM). Foto: UIO

– Det er alltid lurt å spise sunt, men ikke for immunsystemet eller for å beskytte seg mot covid-19, sier Grødeland og fortsetter:

– Det er en del villedende reklame, om at man kan styrke immunsystemet ved å spise ditt og datt. Det immunsystemet ditt trenes og styrkes av, er å møte virus og bakterier og danne immunresponser på disse. Men det er ikke spesielt lurt å utsette det for slik trening hvis du står overfor skadelige bakterier og virus.

«Ikke røyk», lyder et annet råd.

– En av tingene man regner med ga økt dødsrate blant eldre kinesiske menn, er faktisk at de var røykere. Så det å la være å røyke er et godt råd, men hvis du har røykt i 20 år så vet jeg ikke hvilken effekt det vil ha å slutte nå, med tanke på covid-19. Men det er uansett plenty av gode grunner til å la være å røyke.

«Vask hendene dine hvert 20. minutt, bruk en hvilken som helst såpe som skummer. Gjør dette i 20 sekunder og vask hendene dine grundig.»

– God håndhygiene er selvsagt viktig, men å vaske hendene hvert 20. minutt vil jeg ikke anbefale. Da får du noen tørre ting av noen hender som kan brukes til få andre ting. I stedet for å vaske hendene så ofte, ville jeg heller vært nøye med å vaske hendene grundig når du har vært i kontakt med risikoflater.

WHO: Covid-19-pandemien tiltar

LES SAKEN

Et av rådene i kjedemeldingen som spres, er at man skal unngå å drikke kald drikke og spise kald mat. Dette rådet ble også spredd via en falsk UNICEF-konto tidligere denne måneden.

– Dette er selvfølgelig totalt usant, sa Unicef-talsperson Charlotte Petri Gornitzka i en pressemelding.

Forsker Brandtzæg ved Sintef og UiO viser til dette som et eksempel på at de som sprer falske nyheter, blir stadig flinkere til å pakke usannhetene inn slik at de fremstår som at de kommer fra troverdige kilder.

– Det er ikke så lett å vite om det er falske nyheter eller ikke når det ser ut som kommer fra Unicef. De som sprer slike falske nyheter, blir mer og mer raffinerte i å lure folk, det er en utfordring.

Ny hurtigtest for coronavirus utviklet

LES SAKEN

Falske nettsteder

I tillegg etableres det falske nettsteder som ser ut som ekte nettsteder, forklarer han.

– Det etableres også utrolig mange Instagram- og Youtube-kontoer som sprer såkalte coronanyheter, som i stort monn også er falske nyheter.

Både Facebook og Google har mange initiativer på gang som prøver å demme opp for denne typen falsk informasjon. Blant annet samarbeider Facebook med Helsedirektoratet og Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre, forklarer Brandtzæg.

– Men det er ikke noe tvil om at dette fortsatt er en utfordring. Man kan ikke få kontroll på så store nettverk som er involvert i spredningen av falske nyheter.

Konspirasjonsteorier

– Hva slags motivasjon har de som lager falske nyheter og sprer udokumenterte påstander om coronaviruset?

– Det er ulik motivasjon hos ulike aktører. Noen gjør dette fordi det er gøy. Andre gjør det fordi man ønsker å skape mer usikkerhet og frykt. I tillegg så ønsker man å skape mistillit til myndigheter og de som skal prøve å etablere gode smittevernvaner i befolkningen, svarer Brandtzæg.

Noen ønsker at dette ikke skal gå så bra. Det kan for eksempel være nasjonale krefter utenfra, forklarer han.

– For eksempel har amerikanske myndigheter ment at det er mange russiske trollfabrikker som sprer usannheter om at SARS-CoV-2 er et CIA-virus. Samtidig mener noen amerikanere at dette viruset er noe kineserne har funnet opp på grunn av den pågående handelskrigen mellom USA og Kina, og et ønske om å svekke amerikansk økonomi.

– Det er veldig mange ulike konspirasjonsteorier som spres i disse dager.

Uvitenhet er en annen forklaring på at falske nyheter om viruset er i omløp, man sprer ting som man tror er sant, men som ikke er sant, ifølge Brandtzæg.

– Det er kanskje den vanligste grunnen, man sprer nyheter uten å vite hvorvidt de er falske eller ikke, sier han.

Les også: Kreftforeningen om falske helsenyheter: – Bekymringsfullt for dem som rammes av kreft

– Gå direkte til helsemyndighetenes sider

I den ovenfornevnte talemeldingen som spres i sosiale medier, er det en blanding av påstander som er totalt usanne og andre som stemmer eller har en kjerne av sannhet. Kan dette bidra til at flere lar seg lure?

– Ja, det tror jeg. Når det kommer noe som er rimelig velformulert og ser ut som det på noen punkter stemmer med ting du har hørt før, så øker det nok sannsynligheten for at du tar det som troverdig, svarer UiO-forsker Gunnveig Grødeland.

– Vi mennesker liker å føle at vi har kontroll og at vi kan gjøre noe for å øke sannsynligheten for at dette går bra. Det er veldig naturlig, fortsetter hun.

Grødeland understreker at å følge de grunnleggende rådene fra helsemyndighetene er det viktigste man kan gjøre nå:

– Hold avstand til andre mennesker, ha god håndhygiene, vask utsatte flater som dørhåndtak, bad og slikt regelmessig, og hold deg ellers oppdatert på råd fra Folkehelseinstituttet, råder hun.

Hun får støtte fra Sintef-forsker Brandtzæg.

– Hvis man ønsker råd om hvordan man kan beskytte seg og ønsker å forstå viruset, bør man gå til helsemyndighetene i større grad. Man bør benytte seg av kilder som Helsedirektoratet, Helsenorge.no og Fhi.no, sier han og fortsetter:

– Nå har Helsedirektoratet gjort mange initiativer for å nå ut til folk, blant annet på førstesiden av VG hvor de stiller seg til rådighet for å svare på spørsmål fra befolkningen. Dette er helt nødvendige tiltak i dag, hvor flere og flere er veldig sårbare for falsk informasjon.

Vi skal holde deg oppdatert om coronaviruset

LES SAKEN