– Målet må være at alle som lever med hiv, skal kunne være åpne

<p>– I dag er det sånn at 4300 i Norge lever med hiv. 98 prosent av dem er velmedisinerte. Det betyr at man ikke kan spore viruset i blodprøver, og derav kan de ikke smitte andre, sier generalsekretær i HivNorge Anne-Karin Kolstad. Illustrasjonfoto: Shutterstock / NTB scanpix</p>
– I dag er det sånn at 4300 i Norge lever med hiv. 98 prosent av dem er velmedisinerte. Det betyr at man ikke kan spore viruset i blodprøver, og derav kan de ikke smitte andre, sier generalsekretær i HivNorge Anne-Karin Kolstad. Illustrasjonfoto: Shutterstock / NTB scanpix

Mangel på kunnskap om at velbehandlet hiv er en kronisk sykdom som ikke utgjør en smitterisiko, gjør at det fortsatt er stigma og fordommer knyttet til hiv, ifølge HivNorge og Aksept.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Hiv er en kronisk infeksjon man kan leve godt og lenge med. Man er i en helt annen situasjon enn det man var i for 30 år siden, sier Elisabeth Mustorp, som er virksomhetsleder i Aksept, Kirkens Bymisjons ressurssenter for alle som er berørt av hiv, til ABC Nyheter.

I dag lever om lag 4300 personer i Norge med hiv.

– 98 prosent av dem er velmedisinert. Det betyr at man ikke kan spore viruset i blodprøver, og derav kan de ikke smitte andre. De kan føde barn uten at de overføre smitten til barnet. De kan ha sex uten kondom uten noe fare for å smitte partneren. Så gode er medisinene i dag, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge, til ABC Nyheter.

– Har folk flest fått med seg dette?

– Nei, det er problemet, svarer hun.

– Det som ville gjort det enklere for dem som lever med hiv, er at denne kunnskapen blir mer tilgjengelig.

Bakgrunn: Fra dødsdom, smittefrykt og stigmatisering til behandlingsrevolusjon og kronisk sykdom

– Det skapte et hysteri

Da aids kom til Norge i 1983, var det en sykdom uten kjent årsak, som raserte immunforsvaret til tidligere friske mennesker. Man hadde ingen effektiv behandling. Det førte til en angst både blant helsepersonell og i befolkningen. Da det ett år senere ble klart at aids skyldtes et virus, oppsto en enorm smittefrykt. Dette til tross for at man tidlig fant ut at hiv ikke var veldig smittsomt, og ikke smittet ved vanlig sosial kontakt.

Konsekvensene var fæle, det var en stigmatisering uten like, ikke bare for pasientene, men også folk i risikogruppene, ble veldig stigmatisert.

– Det er helt nødvendig å motarbeide stigma knyttet til hiv og aids. Stigma forverrer livet til de berørte, bidrar til falsk trygghet for andre, med tanke på risiko, og gjør at flere som er redd for å være smittet ikke tør å søke hjelp, sier Gro Therese Lie. Foto: Privat
– Det er helt nødvendig å motarbeide stigma knyttet til hiv og aids. Stigma forverrer livet til de berørte, bidrar til falsk trygghet for andre, med tanke på risiko, og gjør at flere som er redd for å være smittet ikke tør å søke hjelp, sier Gro Therese Lie. Foto: Privat

Professor emerita ved Universitet i Bergen, Gro Therese Lie, begynte å jobbe med hiv og aids og mot stigmaet allerede da aids-epidemien kom til Skandinavia.

– Den første tiden i Skandinavia var stigmaet knyttet til hiv og aids stort og bidro til at homofile og narkomane ble sett på som de skyldige for sykdommen. Det skapte et hysteri, men også en falsk trygghet for heterofile, sier hun til ABC Nyheter.

Siden 1980-tallet har hun jobbet med tusenvis av hiv-positive og aids-syke, både i Skandinavia, mange afrikanske land og i deler av Latin-Amerika.

Lie forteller at stigmaet knyttet til sykdommen har blitt karakterisert som verre enn sykdommen selv, av Verdens helseorganiasjon (WHO) og UNAIDS.

– Menneskerettighetsbruddene er mange og alvorlige på verdensbasis, sier hun og fortsetter:

– Folk som er smittet eller mistenkt for å være smittet fordi de tilhører visse grupper, har mistet jobbene sine, blitt jaget fra nabolag og det som verre er. Flere er også blitt drept.

– Har ikke fått med seg den eventyrlige utviklingen

I 1996 kom behandlingsrevolusjonen som har gjort hiv til en kronisk sykdom, for dem som behandles. Den har også gjort at de som er velbehandlet, ikke lenger utgjør noen smitterisiko.

– Mangel på kunnskap om dette gjør at det fortsatt er stigma og fordommer knyttet til hiv, folk er ikke oppdatert og har med seg mye av den gamle historien om hvordan det var, sier Mustorp i Aksept.

– Målet må være i fremtiden at alle som lever med hiv, skal kunne være åpne, uten at de trenger å være redde for hvordan omgivelsene reagerer, sier Elisabeth Mustorp i Aksept. Foto: Aksept
– Målet må være i fremtiden at alle som lever med hiv, skal kunne være åpne, uten at de trenger å være redde for hvordan omgivelsene reagerer, sier Elisabeth Mustorp i Aksept. Foto: Aksept

Både Aksept og HivNorge forteller om saker med diskriminering og overdrevne smitteverntiltak, fordi kunnskapen ikke er tilgjengelig for mange nok. Heller ikke i helsetjenesten.

– Det fortsatt slik at selv helsepersonell i Norge i dag, som ikke jobber med hiv selv, ikke har fått med seg denne eventyrlige utviklingen, sier Kolstad i HivNorge.

– Det kan oppleves veldig belastende for dem som lever med hiv at de hele tiden blir møtt med fordommer. Det å måtte forklare at det ikke er nødvendig med spesielle smitteverntiltak, eller møte på smitteangst, som er naturlig når man ikke har kunnskap, kan være slitsomt, sier Mustorp i Aksept.

Hun forklarer at man ikke trenger spesielle smitteverntiltak når det gjelder hivpositive som er under behandling.

– Men en som lever med hiv, fortalte at de hadde merket pasientrommet med gul trekant, som betyr smitte. Det er feil og unødvendig.

– Har gitt feil informasjon om hvordan viruset smitter

Begge organisasjonene jobber med å få mer kunnskap ut og gi folk en oppdatering på det som er situasjonen i dag.