Meny

Lungekreft og stigma

Lungekreftlege: – Den viktigste årsaken til lungekreft er uflaks

– Nå har vi hatt litt flaks. Endelig har man funnet behandling som virker for lungekreft. Det er et enormt stort antall pasienter som kan få behandling, så legemiddelfirmaene har kastet seg over sykdommen, sier overlege og forsker Håkon Olav Leira. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
Den sterke koblingen til røyking har bidratt til at lungekreft har blitt en stigmatisert sykdom med lav status. Det har betydd lite midler, lite forskning og et dårlig behandlingstilbud til pasientene. Nå ser det lysere ut.

– Lungekreft har vært en nærmest uhelbredelig sykdom med kort forventet levetid. Sykdommen har hatt lav status hos leger og veldig lav status i befolkningen, sier Håkon Olav Leira, som er overlege ved Lungeavdelingen, St. Olavs hospital, og postdoktor ved NTNU, til ABC Nyheter.

– Da jeg begynte i onkologi kunne man nesten ikke oppdage lungekreft «for sent», for man hadde uansett ikke noe å tilby pasienten. Om sykdommen ble oppdaget sent, slapp pasienten i hvert fall å bekymre seg så lenge, sier Åslaug Helland som er overlege på Lungeprogrammet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved Universitetet i Oslo.

Mye har endret seg de senere årene, som har gjort at prognosene for lungekreftpasienter er mye bedre. Mer om det senere.

Aktuelt: – Lungekreft er en snikende sykdom

– Har tenkt at lungekreft er en selvforskyldt kreftform

Leira forklarer at sykdommen rammer flest i lavere sosioøkonomiske klasser, folk med lavere utdanning og dårligere økonomi. I motsetning til de fleste andre kreftformer blir lungekreft i høy grad ansett å være selvforskyldt.

– Man har tenkt at på grunn av røyking er lungekreft en selvforskyldt kreftform. Det er den til en viss grad også, men det er det også mange andre kreftformer og andre sykdommer som er. Det er flere som dør av hjerteinfarkt, men hjerteinfarkt har likevel mye høyere status enn lungekreft, sier han.

– Det er nok mange som får en slags dårlig samvittighet når de får diagnosen lungekreft, sier overlege og kreftforsker Åslaug Helland. Foto: Per Marius Didriksen / OUS

Overlege Helland mener det er interessant og urettferdig at de som får lungekreft kan oppleve et stigma, mens andre sykdommer som også er røykerelaterte, som KOLS og hjertesvikt, er uten det samme stigmaet.

– Man sier ikke til folk som har vært uheldige på motorsykkel, at de kan takke seg selv fordi de utsatte seg for risikoen ved å kjøre motorsykkel. Og det er heller ikke samme skyld deg selv-holdningen hvis noen har røyket hele livet og fått hjertesvikt, sier hun og fortsetter: 

– Man vet at røyking ikke er bra for helsa, og at det øker sjansen for at man får lungekreft. Men det kan selvfølgelig hende at noen av dem som røyker og får lungekreft, ville fått sykdommen selv uten å røyke. Noen som aldri har røyket får jo lungekreft.

– Hovedårsaken til lungekreft er uflaks

Overlege Håkon Olav Leira mener den viktigste årsaken til lungekreft er uflaks.

I fjor var det 11 prosent dagligrøykere i Norge, noe som tilsvarer godt over en halv million mennesker. I tillegg er det åtte prosent som røyker av og til. På toppen av dette er det veldig mange flere som har røykt på et tidspunkt i livet.

– Likevel er det rundt 3000 som får lungekreft hvert år. Da sier det seg selv at det er uflaks. De som rammes har uflaks med genene sine og uflaks generelt. Det er hovedårsaken til lungekreft. Men det «hjelper» intenst å ha røykt.

Han legger til at hvis man ser på lungekreft hos folk som aldri har røykt, som utgjør cirka 15 prosent av pasientgruppa, altså rundt 450 personer årlig, så vil det også være en av de vanligste kreftformene i Norge.

– Lungekreft hos aldri-røykere er en ganske anselig kreftsykdom, og disse pasientene rammes også av stigmaet knyttet til sykdommen.

Dette stigmaet har fått konsekvenser både for den enkelte pasient og for pasientgruppa som helhet, forklarer de to lungekreftlegene.

– Det er nok mange som får en slags dårlig samvittighet når de får diagnosen lungekreft, sier Helland.

Hun får støtte fra Leira: 

– Mange får veldig dårlig samvittighet for sin røyking og sin livsstil generelt. Og de oppfatter det som en selvpåført sykdom. I forhold til andre kreftformer opplever de mindre støtte fra samfunnet, myndigheter, Kreftforeningen, familie og venner og kanskje også legene, sier han og fortsetter:

– Det ene er pasientens selvfølelse når han eller hun får lungekreftdiagnosen. Det andre er at den lave statusen nok har medført at behandlingen har vært dårligere enn den hadde trengt å være, fordi det er forsket for lite på lungekreft.

– De sterke miljøene får mer og blir sterkere

For å kunne forske er man helt avhengig av forskningsmidler. Helland forklarer at fordeling av midlene er preget av at de sterke forskningsmiljøene får mer penger.

– Når det gjelder lungekreft har det tradisjonelt sett ikke vært så mye forskning, dermed har man ikke hatt sterke miljøer, sier Helland. 

Det blir en slags selvforsterkende effekt, forklarer hun.

– De sterke miljøene får mer midler og blir enda sterkere, og det blir vanskeligere for de mindre sterke miljøene å komme inn på banen. Nå er det flere lungekreftmiljøer flere steder i Norge, som er med og får midler, men det er fremdeles slik at det er flere som får midler til for eksempel brystkreftforskning, sier overlegen.

– Når det gjelder brystkreft har de jo også sine Rosa sløyfe-markeringer som samler inn masse ekstra penger. Med diagnoser som har dårlig prognose, slik som lungekreft, er det ikke like lett å mobilisere til å samle inn penger på denne måten, legger hun til. 

Leira deler denne oppfatningen og er kritisk til at det er de sterkeste miljøene som får tildelt mest penger.

– Kreftforeningen bør endre sin forskningsprofil slik at de bidrar til å løfte de svakere områdene. Det er klart det er «min egen syke mor» jeg ber for her, men også andre kreftformer har samme problem. For eksempel bukspyttkjertelkreft og til dels leverkreft har lav status, er stigmatisert og får lite finansiering, sier han.

Les også: Antallet tilfeller av lungekreft har aldri vært så høyt som i dag

Mer forsking, bedre behandling, flere overlever

De senere årene har det skjedd mye på lungekreftfronten. Fremskritt som skyldes nettopp forskning, har gjort at behandlingstilbudet er et helt annet enn tidligere.

– Nå har vi hatt litt flaks. Det er betalingsvillighet i den vestlige verden for kreftbehandling, og endelig har man funnet behandling som virker for lungekreft. Det er et enormt stort antall pasienter som kan få behandling, så legemiddelfirmaene har kastet seg over sykdommen, sier Leira og legger til:

– Det har blitt meg fortalt at lungekreft er en av de kreftformene som det nå er flest behandlinger under utvikling for.

Helland forteller at prognosene for lungekreftpasienter har blitt mye bedre.

– Det er blant annet på grunn av tilgangen til immunterapi. Det har vært mye diskutert fordi det er en kostbar behandling, men den har utgjort en kjempeforskjell for mange lungekreftpasienter. Mange av disse lever klart lenger nå enn tidligere, sier overlegen.

Hun forteller at de på OUS startet med immunterapi for lungekreftpasienter sommeren 2015.

– Da startet vi på pasienter som ikke hadde noen andre gode alternativer. Nesten 20 prosent av dem var i live etter to år. Det var helt unikt, for det fantes ingen andre gode behandlingsmuligheter for disse pasientene.

– Det har også blitt bedre strålebehandling, som er målrettet og skreddersydd til den enkelte pasient. Noen pasienter har såkalte drivermutasjoner i kreftcellene og i så fall er tablettbehandling tilgjengelig. Denne typen behandling kan også ha god effekt over lang tid. Man har også fått bedre utredning for pasienter som skal opereres, som gir bedre utfall ved operasjoner. Og de kirurgiske teknikkene har blitt bedre. Det er altså flere årsaker til at prognosen er bedre nå enn tidligere.

– Det var ikke så mye å behandle med før, nå har vi mye mer å tilby disse pasientene.

I tillegg er det i dag flere klinisk studier for lungekreftpasienter, forklarer Helland.

– Slik klinisk forskning gir pasienter tilgang til nye medikamenter og de norske sykehusmiljøene får erfaring med de nye medisinene. Dette er en type forskning som bør ha høy prioritet, da det kan gi gode responser hos enkeltpasienter, mener overlegen. 

Les også: Overlege tror lungekreft kan bli en kronisk sykdom

– Det offentlige må bidra for å øke statusen til lungekreft

Selv om det har skjedd fremskritt de senere årene, er det fremdeles en vei å gå før lungekreft blir avstigmatisert.

– Lungekreft vil fortsette å være en lavstatussykdom, fordi den vil fortsette å være mest utbredt i lavere sosioøkonomiske klasser. Den vil nok i fremtiden i enda større grad knyttes til lav utdanning og dårlig økonomi, sier Leira og fortsetter:

– Det offentlige må i større grad bidra for å øke statusen til lungekreft. Jeg tror ikke det kommer av seg selv. Det må en holdningsendring til.

Helland mener mer åpenhet og mer informasjon om lungekreft er viktig.

– Her er det mange aktører som kan bidra, inkludert pasienter som står frem, pasientorganisasjoner som Kreftforeningen og sykehusmiljøene. Mer informasjon og åpenhet er en god ting, sier hun til ABC Nyheter.

Les også: – Jeg fikk vite at jeg hadde lungekreft med spredning

Helse og livsstil
Populært