Sunne vaner midt i livet knyttes til lengre liv uten sykdom

<p>– Studien viser at de som har fedme, altså BMI 30 eller mer, har betydelig større belastning med flere år med sykdom enn de som ikke har fedme. Det er faktisk sammenlignbart med de som røyker mye, sier professor Jøran Hjelmesæth. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix</p>
– Studien viser at de som har fedme, altså BMI 30 eller mer, har betydelig større belastning med flere år med sykdom enn de som ikke har fedme. Det er faktisk sammenlignbart med de som røyker mye, sier professor Jøran Hjelmesæth. Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB scanpix

For kvinner kan gevinsten ved å leve sunt være 10 ekstra sykdomsfrie år, og for menn 7,6 år, ifølge ny forskning. – Interessant og viktig studie, kommenterer UiO-professor som mener helsemyndighetene må gjøre det enklere å velge sunt. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De som holder seg til en sunn livsstil, kan ved 50-årsalder forvente flere friske leveår, uten kreft, hjerte- og karsykdom eller diabetes type 2, ifølge en ny studie publisert i tidsskriftet The BMJ.

Kvinner som har sunn kroppsvekt, sunt kosthold, er fysisk aktive minst 30 minutter per dag, et moderat alkoholinntak og ikke røyker, kan forvente 10,6 flere sykdomsfrie år, sammenlignet med kvinner som ikke har noen av disse lav-risko-faktorene.

Tilsvarende kan menn få en gevinst på 7,6 ekstra sykdomsfrie år, ifølge studien fra forskere ved Harvard T.H. Chan School of Public Health.

– Studien viser at de som har fedme, altså BMI 30 eller mer, har betydelig større belastning med flere år med sykdom enn de som ikke har fedme. Det er faktisk sammenlignbart med de som røyker mye, sier Jøran Hjelmesæth. Foto: Sykehuset i Vestfold
– Studien viser at de som har fedme, altså BMI 30 eller mer, har betydelig større belastning med flere år med sykdom enn de som ikke har fedme. Det er faktisk sammenlignbart med de som røyker mye, sier Jøran Hjelmesæth. Foto: Sykehuset i Vestfold

– Jeg synes det er en veldig viktig og interessant studie, sier Jøran Hjelmesæth som er professor ved Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin, Universitetet i Oslo, til ABC Nyheter.

Han forklarer at den samme forskergruppen for et års tid siden publiserte en studie i tidsskriftet Circulation, der de så på de samme livsstilsfaktorene og levetid alene.

– I denne ferske studien har de litt færre deltagere, men de har sett på hvor stor andel av den gjenværende levetiden etter 50 år hvor man er sykdomsfri, altså ikke har ikke hjerte-kar-sykdom, diabetes-type 2 eller kreft.

Hjelmesæth som også er leder for Nasjonalt råd for ernæring og leder Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Sykehuset i Vestfold, mener resultatene er relevante for befolkningen i Norge.

– Disse resultatene viser veldig klart at det lønner seg å spise sunt, som de norske kostrådene anbefaler. Forskerne har sett på i hvor stor grad deltagerne har fulgt amerikanske kostråd, og de er veldig like de norske kostrådene. I tillegg har de sett på betydningen av alkohol, røyking, fysisk aktivitet og BMI, sier professoren.

Fedme sammenlignbart med å røyke mye

Resultatene viser også at menn som røyket mye (15 sigaretter eller mer om dagen), og menn og kvinner med fedme (BMI på 30 eller mer) hadde den laveste andelen av sykdomsfrie år (75 prosent eller mindre) foran seg da de var 50 år.

– Røyking er heldigvis på vei ut i Norge. Det er ille for de som røyker, men det er få som røyker nå. Derfor er det mer relevant og se på risikofaktorene usunn kost og høy vekt. Usunt kosthold og høy BMI tar flest leveår i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet, sier Hjelmesæth.

– Fra mitt perspektiv er det spesielt interessant å se hvor viktig kroppsvekt er for forventet sykdomsfri levetid.

– Studien viser at de som har fedme, altså BMI 30 eller mer, har betydelig større belastning med flere år med sykdom enn de som ikke har fedme. Det er faktisk sammenlignbart med de som røyker mye, fortsetter han.

Les også: Fedmeeksperter: – Flere bør få medisiner mot fedme på blå resept

Grafene viser forventet levetid ved alder 50 år uten sykdom (kreft, hjerte-karsykdom og diabetes type 2, oransje) og med sykdom (lilla) fordelt på kvinner og menn. I den første bolken fordelt på antall lav-risiko-faktorer fra 1 til 5, og i de påfølgende fordelt på røyking (sigaretter per dag), aktivitet (timer per dag), alkohol (gram per dag) og kroppsvekt (BMI). Kilde: The BMJ
Grafene viser forventet levetid ved alder 50 år uten sykdom (kreft, hjerte-karsykdom og diabetes type 2, oransje) og med sykdom (lilla) fordelt på kvinner og menn. I den første bolken fordelt på antall lav-risiko-faktorer fra 1 til 5, og i de påfølgende fordelt på røyking (sigaretter per dag), aktivitet (timer per dag), alkohol (gram per dag) og kroppsvekt (BMI). Kilde: The BMJ

Fulgt i over 20 år

Harvard-forskerne bruke to ulike helseundersøkelser fra USA. Den ene, Nurses’ Health Study, inkluderte 73.196 kvinner, den andre, Health Professionals Follow-up Study, inkluderte 38.366 menn. Ingen av deltagerne hadde kreft, hjerte-kar-sykdom eller diabetes ved oppstart av studiene.

Mer om studien:

Forskerne identifiserte fem ulike livsstilsfaktorer som forbindes med lav risiko for helsa: ikke-røyking, sunn kroppsvekt (BMI), minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet, moderat alkoholinntak og et godt kosthold, som ble brukt til å beregne deltagernes score for sunn livsstil.

Summen av disse fem faktorene ga en samlet score for livsstilens lave helserisiko fra 0 til 5, der høyere score var ensbetydende med sunnere livsstil.

Forskerne justerte for andre faktorer som kan påvirke resultatene, for eksempel etnisitet, alder og sykdomshistorie i familien.

Deltageren ble fulgt regelmessig i en periode på over 20 år. I løpet av denne tiden ble nye diagnoser og dødsfall fra kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes type 2 registrert.

Resultatene viste at kvinner som ikke hadde en sunn livsstil etter noen av de fem kriteriene da de var 50 år, kunne forvente å leve 24 år til uten kreft, hjerte- og karsykdom eller diabetes type 2.

Kvinner som levde sunt etter fire av livsstilsfaktorene eller alle fem, kunne forvente 34 sykdomsfrie år.

Tilsvarende var forventet levetid uten noen av disse sykdommene 23,5 år blant menn på 50 år som ikke hadde en sunn livsstil etter noen av kriteriene, mens menn som levde sunt ifølge fire eller fem kriterier kunne forvente 31,1 sykdomsfrie år.

Les også: – Fedme knyttes til seks ganger høyere risiko for diabetes type 2

– Selv lite aktivitet gir gevinst

– Hovedpoenget er at det å ha usunn livsstil, spesielt med røyking og høy BMI, gir betydelig økt risiko for flere år med sykdom; kreft, hjerte-kar-sykdom og diabetes. Det er enda en god grunn til å følge de norske kostrådene, kommenterer Hjelmesæth.

Han mener det også er oppløftende at studien viser at det skal relativt lite og lite intensiv aktivitet til, før det ser ut til å gi gevinst i form av flere sykdomsfrie leveår.

– Det er minst 30 minutter daglig, moderat aktivitet som gir effekt, ifølge studien. Man trenger ikke trene og bli tungpusten eller svette – til og med en rolig spasertur gir god helsegevinst.

– Det er mange som tror at man trenger joggesko og fantomdress for at det skal ha noen effekt på helsa, men bare det å ta på seg gode sko og gå tur med hunden gir stor helsegevinst.

Dette stemmer overens med flere studier som ble publisert i fjor: – Alle kan klare å gå 24 minutter om dagen

– Gjør absolutt ikke nok for å fremme sunne vaner

Forskerne bak studien konkluderer:

– Våre funn antyder at det å fremme sunn livsstil vil hjelpe med å redusere byrden på helsevesenet, ved å redusere risikoen for å utvikle flere kroniske sykdommer, inkludert kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, og ved å forlenge den sykdomsfrie forventede levetiden.

De etterlyser flere offentlige tiltak for å gjøre det lettere å ha et sunt kosthold og en sunn livsstil.

– Man kan si ja og amen til det forskerne sier i konklusjonen, sier professor Hjelmesæth.

– Vi gjør absolutt ikke nok i dag. Her må man gjøre enda mer, i form av strukturelle tiltak som gjør det enklere å velge sunt, både når det gjelder mat og det å være i fysisk aktivitet, fortsetter han.

Når det gjelder kosthold bør man innføre det som kalles en sunn skatteveksling, altså at man for eksempel har dobbelt så dyr «tung» brus og halvparten så dyr lettbrus, mener Hjelmesæth.

– Man må generelt gjøre usunn mat uinteressant å handle og sunn mat billigere.

Etterlyser strengere lovverk

I 2013 var Hjelmesæth en av ekspertene som sto bak en rapport om hvordan man bør gå frem for å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen 2025. Sunn skatteveksling var et av forslagene de la frem.

– Et annet viktig punkt er regulering av markedsføringen av usunne produkter til barn og unge. Der har vi en lang vei å gå. Per i dag har vi hatt en gruppe med helseminister, representanter fra næringen og Helsedirektoratet som har kommet frem til frivillige tiltak på dette området, sier Hjelmesæth.

Han mener det er behov for strengere lovverk, og at det ikke er nok å overlate dette til bransjen selv.

– For dem er konkurransen så viktig at den går foran alt, også lovnader om sunne prinsipper i dagligvarehandelen.

– Vi ser det gang på gang, senest i en ny priskrig før jul der prisen på marsipangriser var nede i 4,50 kroner. Når konkurransen blir hard, så går konkurransen foran alt annet. Da glemmer de det de har lovet og bryter avtaler. Her må det sterkere lut til, man må ha klare regler i form av et strengere lovverk, mener lederen for Nasjonalt råd for ernæring.

Les også: Optimisme knyttes til langt liv i ny studie

– Funnene er veldig relevante for Norge

Den ferske studien er en observasjonsstudie, noe som betyr at man ikke kan trekke konklusjoner om årsak og effekt, kun se på sammenhenger. Og forskerne bemerker selv at det er en svakhet at deltagerne har egenrapportert om sine livsstilsvaner.

Med en slik analyse som dette, er det alltid fare for skjevheter, for eksempel ved at det er faktorer som har betydning, som man ikke har sett på, forklarer Hjelmesæth.

– Her har de for eksempel ikke sett på sosioøkonomiske faktorer som inntekt og utdanning. Men gruppen som deltar i disse to helseundersøkelsene, er stort sett i middelklassen eller høyere. De er helseutdannede folk, altså folk med relativt høy utdanning. Det betyr at befolkningen som er trukket ut, i utgangspunktet har lavere risiko, men da er det interessant at de likevel får frem så store forskjeller, sier han og fortsetter:

– Deltagerne er også hovedsakelig hvite personer, så man kan heller ikke generalisere funnene til andre ikke-hvite populasjoner, men for Norge tenker jeg at de er veldig relevante.

Les også: – Løping – uansett mengde – er knyttet til lengre liv

Personvernpolicy