Hans Ingvars uverdige avslutning: – Sterkt beklagelig

Dehydrering, størknende matrester, sjeldent sengeskift, lite mat og flere timer i samme bleie preget det siste månedene av Hans Ingvar Steen Torgersens liv på sykehjem. Døtrene til Torgersen er opprørt over behandlingen han fikk – eller mangelen derav.

– Far ble innlagt for en rutineoperasjon først, men så ble han smittet på sykehuset og fikk ikke tatt operasjon. Han ble sendt videre til et korttidsopphold på sykehjemmet, og det var der nedturen til far startet, forteller Ann Kristin Steen Eliassen til ABC Nyheter.

Hensikten med korttidsoppholdet på sykehjemmet var å bli smittefri og få bedret sin allmenntilstand. Slik ble det ikke.

Eliassen er én av to døtre. Hun forteller at faren ble liggende «stort sett i isolasjon i to måneder» på Bergåstjern sykehjem i Stavanger. På grunn av smitten han fikk fra sykehuset lå han på et isolert rom – men den graden av isolasjon han opplevde, var ikke forsvarlig, mener datteren.

Ann Kristin Eliassen (t.v.) og Irene Louise Eide er opprørt over behandlingen faren deres fikk på Bergåstjern sykehjem. Foto: Privat

– Sykepleierne var ikke særlig mye inne hos ham. Han ringte hjem til oss og fortalte at han hadde ligget med diaré i bleien sin i flere timer, uten at han fikk hjelp. Vi pårørende ringte til sykehjemmet og sa de måtte skifte på ham for at det skulle bli gjort, forteller Eliassen.

Alarmsnoren for hjelp var festet slik at han ikke kunne nå den, og de ansattes sjeldne besøk inn til ham gjorde at han ble liggende med samme bleia i flere timer. I dokumenter fra Bergåstjern sykehjem som ABC Nyheter har fått innsyn i, står det at alarmsnoren alltid er tilgjengelig dersom pasienten ligger i sengen.

Eliassen og søsteren hennes, Irene Louise Eide, sitter igjen med en følelse av at sykepleierne ikke ville ta tak i problemene med farens opphold.

– Vi måtte etterlyse alt. Ingenting gikk av seg selv, sier Eide til ABC Nyheter.

– Han lå ofte med matrester på seg, og hadde for eksempel store klumper med risgrøt i halsgropen som var gammelt og størknet. Det så ikke mye verdig ut – ikke i det hele tatt, sier Eliassen.

Nesten syv av ti synes ikke kommunene ivaretar eldre godt nok

LES SAKEN

Dårlig bemanning ingen unnskyldning

– Far var en sosial mann. Vi spurte om sykepleierne kunne gå inn i ti-femten minutter og bare sitte med ham, men det var gyselig vanskelig. Det var nok ekstra arbeid å gå inn til ham, for han trengte mye hjelp, sier Eliassen.

Torgersen ble betegnet som omsorgsfull, snill og leken. Foto: Privat

Døtrene tror ikke det var dårlig bemanning som gjorde at faren ikke fikk nok tilsyn – bare en manglende evne til å reagere. De forteller blant annet at de så flere av sykepleierne sittende på TV-stua, sittende og lese avisen eller strikket sammen med andre beboere.

Samtidig som Eliassen betegner faren som en sosial mann, forteller hun også at han var en mann av få ord. Han likte ikke å klage, og ville ikke være til unødig bry.

– Han sa at sykepleierne ikke var snille med ham. At så fort vi dro, var ikke sykepleierne så greie lenger.

Døtrene hans satte gjentatte ganger spørsmålstegn ved behandlingen faren mottok, uten at det vant frem. De så for eksempel at urinen hans inneholdt blod, men ble fortalt at det var normalt da de gjorde sykepleierne bevisst på det. I ettertid fikk de vite at det slettes ikke var normalt.

Kåre (94) og Ingebrigt (94) får ikke bo på samme sykehjem som konene sine

LES SAKEN

– Svært beklagelig

Virksomhetsleder ved Bergåstjern sykehjem, Kari Lindø Aamodt, beklager opplevelsen de pårørende har hatt.

– Det er svært beklagelig at pårørende har opplevd utilfredsstillende pleie, omsorg og behandling ved vår virksomhet.

– Hvordan kunne dette skje?

– Rutiner som forelå var ikke tatt i bruk. Dette er sterkt beklagelig.

– Hvilke tiltak har dere gjort for å forhindre at dette skjer igjen?

Olga om sykehjem: – Jeg ser de ansatte blir slitne

LES SAKEN

– Bergåstjern sykehjem og Stavanger kommune er opptatt av et kontinuerlig forbedringsarbeid. Denne saken har resultert i en rekke tiltak for å forbedre våre tjenester. En omfattende tiltaksplan for å rette opp det som ikke fungerte er gjennomført. Dette går på opplæring i rutiner og dokumentasjon, opplæring i smittevern, ernæring og andre temaer.

I tillegg forteller Aamodt at det er gjennomført kontroller av dokumentasjon og at rutiner er fulgt opp.

Stavanger Aftenblad omtalte hendelsen i sin avis den 9. februar 2018, med et tilsvar fra daværende konstituert virksomhetsleder ved hjemmet, Merete Børresen. Aamodt sier seg enig det Børresen sa den gang:

– Her har det vært mangelfull pleie og omsorg, og vi tar dette veldig tungt. Vi tar selvkritikk, og tar ikke dette lett.

Også Børresen nevnte manglende oppfølging av rutiner:

– Her har mye sviktet som ikke skulle svikte. Rutiner som ligger der er ikke tatt i bruk. Det er beklagelig at det kunne skje og vi ønsker at det ikke skal skje igjen.

Les også : Ap lover hund til alle sykehjem i Oslo

Motsier journalførte problemer

Eliassen forteller om en episode hun husker spesielt godt. Da hun kom inn på farens rom så hun en bolle med risgrøt som var så godt som urørt. Eliassen spurte en sykepleier hva faren hennes hadde spist den dagen, og fikk risgrøt til svar. Hun spurte om han hadde spist mye, og jada – det kunne sykepleieren forsikre om at han hadde.

– Jeg sa at han bare hadde tatt en skje av risgrøten, og at den ene skjeen med grøt fortsatt ligger i halsgropen hans. Da fikk jeg til svar at det ikke var så lett å gi ham mat, hvorpå jeg sa at han trenger hjelp. Han har ikke krefter i armene til å spise. Han ligger jo!

Torgersen fikk ikke hjelp til å dele opp maten, eller hjelp til å spise den. Eliassen forteller videre at hun opplyste sykepleieren om at faren hennes hadde problemer med å svelge, men da fikk hun til svar at det slettes ikke var et problem for ham.

– Men det står i journalen hans at han har svelgebesvær.

Torgersen var en sosial mann, men fikk lite besøk av sykepleiere på sykehjemmet. Det var det de pårørende som måtte stå for. Foto: Privat

Ble «dypt sjokkert»

Gjentatte ganger forsøkte døtrene å oppnå en dialog med sykehjemmet, for å få dem til å forstå hvor alvorlig situasjonen for faren var. Det var ikke sykehjemmet lydhøre for.

Da Torgersen først ble beboer på hjemmet, klarte han dagligdagse gjøremål selv, som å barbere seg. På slutten ble han fullstendig avhengig av hjelp. Foto: Privat

Situasjonen ble stadig forverret. Faren de hadde fått innlagt på sykehjemmet hadde vært selvdrivende – han kunne gå, skifte klær og gjøre mange dagligdagse gjøremål på egenhånd. Dokumenter ABC Nyheter har fått innsyn i underbygger dette.

Etterhvert var han en skygge av sitt tidligere jeg. Han kunne ikke løfte armene sine, barbere seg eller gjøre noe uten hjelp.

– En dag vi besøkte ham var situasjonen så galen at vi sa til sykepleierne at han må til lege, han må få flytende mat og drikke, og han må få intravenøst – men da fikk vi beskjed om at det ikke var vi som kunne ta den beslutningen. Da sa jeg at man måtte ringe på lege.

Eide forteller at de fikk til svar at «ja, de kunne jo det» – men at det var vanskelig å få til. Sykehjemslegen hadde gått for dagen, fikk Eide beskjed om. Da ble hun sint, og gjentok at legen faktisk måtte ringes. Faren var det nærmest umulig å ha kontakt med på dette tidspunktet.

Sykehjemmet forsøker å ringe legevakten, som ga beskjed om at legen skulle ringe opp igjen. Etter over en times ventetid tok Eliassen saken i egne hender:

På slutten av oppholdet sitt var Torgersen energiløs og i dårlig form. Foto: Privat

– Jeg ringte selv til legevakten, og forklarte situasjonen. Da kom ambulanse og hentet far. De ble dypt sjokkert. Pappa hadde utstående hudfolder og var dehydrert. Sykepleierne forsvarte det med at de ga ham mye vann, og han spiste pent. Det var løgn, forteller Eliassen.

Da faren kom til avdelingen fikk han tilført litt væske og næring. Da sa han: «Nå føler jeg meg trygg.»

Den samme legen som hadde Torgersen inne til den opprinnelige rutineoperasjonen som førte til kortidsoppholdet på sykehjemmet, fikk se mannen igjen da han kom tilbake til sykehuset. Også han ble sjokkert.

– Når han kom inn på samme avdelingen, sa de: «Herregud, vi kjenner ham ikke igjen. Hvordan er dette samme mann?» De kunne ikke forstå at dette kunne skjedd på så kort tid.

Faren døde en uke senere, 85 år gammel. Med datterens ord: «han orket ikke mer».

Klage til Fylkesmannen

For å unngå at flere fikk oppleve lignende uverdig omsorg, sendte døtrene inn en klage til Fylkesmannen. De fikk medhold i klagen, men har ikke fått noen erstatning.

– I papirene vi har fått fra fylkesmannen ligger journalen fra sykehjemmet. Der står det at de beklager for det som har skjedd, men at rutiner ikke var på plass, det var vanskelig system ... De renvasker seg selv, sier Eide.

I Stavanger Aftenblads artikkel fra 9. februar 2018, forteller direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, Eli Karin Fosse, at saken var så alvorlig at den ble behandlet i direktørens kvalitetsutvalg to ganger.

– Det er en sjelden sak, og vi har heldigvis ikke mange av dem. Vi har jobbet mye med denne saken og det er lenge mellom hver gang vi får slike konklusjoner fra Fylkesmannen i Rogaland, sa Fosse den gang.

Leder for sykehjemmet i dag, Kari Lindø Aamodt, påpeker at denne konkrete saken ble lukket av direktørens kvalitetsutvalg i mai 2018.

Bollestad vil motvirke underernæring på sykehjem med pene tallerkener

LES SAKEN