Kåre (94) og Ingebrigt (94) får ikke bo på samme sykehjem som konene sine

Kåre Nyborg (t.v.) og Ingebrigt Granheim bor på tomannsrom ved Øverbygd sykehjem og omsorgssenter. Fem mil unna bor konene deres på et annet sykehjem. Savnet etter ektefellene er stort og de synes det er for ille at de må bo adskilt på sine siste dager. Foto: Malin Cerense Straumsnes
Kåre Nyborg (t.v.) og Ingebrigt Granheim bor på tomannsrom ved Øverbygd sykehjem og omsorgssenter. Fem mil unna bor konene deres på et annet sykehjem. Savnet etter ektefellene er stort og de synes det er for ille at de må bo adskilt på sine siste dager. Foto: Malin Cerense Straumsnes
Artikkelen fortsetter under annonsen

 – Det er så sårt, sier Kåre Nyborg. – Man føler seg helt umyndiggjort, sier Ingebrigt Granheim.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kåre Nyborg og Ingebrigt Granheim er begge 94 år og bor på Øverbygd sykehjem og omsorgssenter, hvor de føler seg godt ivaretatt. Men begge savner konene sine som bor på Målselv syke- og aldershjem nesten fem mil unna, skriver avisa Nye Troms.

I over 70 år har Kåre vært sammen med kona Hjørdis (89) og Ingebrigt vært sammen med kona Ingebjørg (101).

De har gjort alt sammen, frem til nå.

Begge damene flyttet på sykehjem før ektemennene sine. For over ett år siden søkte Ingebrigt om sykehjemsplass på Moen, sammen med Ingebjørg. I mai flyttet han inn på Øverbygd.

– Vi har slitt i lag alle disse årene, og nå skal vi være tvunget fra hverandre. Jeg synes det er forferdelig, de har i grunn ikke lov til det. Man føler seg helt umyndiggjort, sier Ingebrigt til Nye Troms.

– Jeg ville gjerne vært med Ingebjørg de siste årene vi har igjen. Hun venter og lurer på hvor jeg er, sier han videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Nesten syv av ti synes ikke kommunene ivaretar eldre godt nok

– Får ofte tårer i øynene når jeg må dra

Kåre bodde hjemme på Moen, bare en kilometer fra kona, og kunne besøke henne flere ganger i uka. Men så ble han syk og havnet på sykehus. Det ble bestemt at han skulle på sykehjem, i stedet for å reise hjem til huset sitt.

Da han skulle reise fra sykehuset i april, trodde 94-åringen han skulle til Målselv sykehjem, helt til sjåføren som skulle kjøre ham sa at han skulle til Øverbygd.

Det var først etter en måned Kåre kom seg på besøk til Hjørdis. Hun har Alzheimer og ikke skjønner hvorfor han må dra når besøket er over.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Begge 94-åringene har vært i kontakt med kommunen gjentatte ganger.

Hver gang er svaret at de må vente.

– Vi er kommet så nær døden, at skal vi ha ei løsning, så må det skje nå. Vi burde få lov til å bo sammen med dem vi har levd hele livet med den siste tida vi har igjen. Vi vil bare være der damene våre er, sier de to til avisa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: 4 av 5 i Midt-Norge mener kommunene ikke tar godt vare på de eldre

Ordfører: – Blir litt trist

Kommunalsjef Elin Aas i Målselv kommune sier til Nye Troms at hun ikke kommenter enkeltsaker fordi det vil bryte taushetsplikten, men sier på generelt grunnlag at de som har størst behov for sykehjemsplass får det først. Dermed er det ingen automatikk i at ektefeller får plass sammen. Hun legger til at de har forståelse for at ektefeller ønsker å være sammen og at de prøver å finne gode løsninger.

Ordfører Nils Foshaug i Målselv hadde ikke hørt om de to ekteparene før lokalavisa tok kontakt.

– Det er nesten så jeg blir litt trist når jeg hører det. Det burde ikke være slik. Dette er noe vi absolutt må ta med oss og se om vi kan gjøre noe med, sier han til Nye Troms.

Les også: Olga om sykehjem: – Jeg ser de ansatte blir slitne