KRONIKK

Ville vært en gavepakke til Frp 

MDG har kjempet for størst mulig klimaresultater i årets budsjett, med moderate resultater. Men dersom partiet hadde presset for hardt på egne seire kunne resultatet bli flere velgere til Frp, og dårligere klimaresultater på lang sikt.

MDG ville risikert budsjettkrise og et inntrykk av en handlingslammet venstreside, skriver Skjønberg.
Publisert Sist oppdatert

Samtidig som Frp har snittmålinger på over 30 prosent og økonomi dominerer velgernes prioriteringer, varslet MDG tidlig misnøye i budsjettforhandlingene.

Det er fristende å gå til spillteorien når samarbeidet mellom dagens fem budsjettpartier skal analyseres. 

MDG må i denne situasjonen balansere egne valgløfter mot konsekvensene for den samlede styrken på rødgrønn side.

«Fangens dilemma» viser hvordan aktører som handler rasjonelt ut fra egne interesser, kan ende med et resultat som er dårligere for alle enn om de hadde samarbeidet. 

Overført til budsjettforhandlingene kan man si at det beste samlede resultatet for partene oppstår dersom partiene evner å gi og ta, og ikke blir for egoistiske.

Denne analogien kunne i grunn falt i god jord hos MDG. MDG-topper vil kanskje nikke og tenke at alle må gi og ta, og at derfor også MDG må få noen viktige gjennomslag. 

Sprikende seire for alle småpartiene på venstresiden kan fort bli en stor seier for opposisjonen, skriver Skjønberg.

Problemet er at virkeligheten er mer komplisert enn teorien. 

I dette spillet er det ikke bare Arbeiderpartiet, SV, Rødt, Senterpartiet og MDG som spiller. Utenfor fengselet der de fem partiene nå er tvunget til å forhandle med hverandre, står nemlig Frp. Og sprikende seire for alle småpartiene på venstresiden kan fort bli en stor seier for opposisjonen.

MDG må i denne situasjonen balansere egne valgløfter mot konsekvensene for den samlede styrken på rødgrønn side. Partiet må forholde seg til hva som tjener høyresiden, og hva som kunne blitt resultatet både dersom de fikk store gjennomslag og dersom de trakk seg fra forhandlingene, slik MDGs sentralstyremedlem Trædal åpnet for overfor VG.

Dersom MDG hadde valgt ikke å støtte Støres budsjett, ville partiet risikert budsjettkrise og et inntrykk av en handlingslammet venstreside. I dagens politiske klima ville det vært en gavepakke til Frp. Et slikt kaos kunne fått enorme konsekvenser for venstresidens samlede oppslutning og troverdighet.

Når MDG nå har fått noen miljøseire, som én milliard til karbonfangst, og Arbeiderpartiet kan skilte med et at revidert budsjett har blitt vedtatt uten for mye trøbbel, unngår kanskje venstresiden det budsjettkaoset som ville gitt Frp de beste vekstmuligheter på veien mot 40-tallet.

Samtidig øker budsjettet med fem milliarder sammenlignet med forslaget Arbeiderpartiet la fram. 

Spørsmålet er om velgerne anser dette som nødvendig for å tilfredsstille alle budsjettpartiene, eller om det etterlater et inntrykk av at Arbeiderpartiet ikke styrer trygt og at de små partiene får for mye gjennomslag i ulike retninger. 

Partileder i Miljøpartiet, Arild Hermstad, her med Jonas Gahr Støre.

Frp fikk nylig 33,3 prosent oppslutning på InFacts siste måling for Nettavisen, mens miljøpartiene MDG, Venstre og SV alle vaker rundt sperregrensen. Med miljøpolitikk i baksetet og økonomiske spørsmål i førersetet, er det vanskelig å se at enkelte budsjettseire alene vil gi MDG et betydelig løft på målingene.

Dersom MDG-gjennomslag derimot svekker Arbeiderpartiet, skaper uro i Senterpartiet, og styrker Frp – hvilken langsiktig verdi ville det gitt for klimasaken? 

Dersom MDG hadde fått enda større klimaseire kunne det kanskje tjent MDG på kort sikt, men også svekket Arbeiderpartiets styringsdyktighet og Senterpartiets oppslutning og vilje til å være på venstresiden. 

Større klimaseire kunne også svekket Aps styringsdyktighet og Sps oppslutning og vilje til å være på venstresiden, skriver Skjønberg.

Den beste muligheten til gjennomslag for ønsket politisk retning kommer ikke alltid ved umiddelbart gjennomslag for egen politikk.

Dagens stortingssammensetning lenker sammen fem partier som ikke kan forhandle seg imellom uten å ta stilling til hva som styrker Frp. Det er ikke nødvendigvis godt nok at alle får sine seire, i et spill der partiene må løfte blikket og se opp og frem, og ta innover seg egen størrelse og det politiske klimaet der Frp har stort sakseierskap på temaer som dominerer dagsordenen.

MDGs dilemma er at partiet kan vinne budsjettkamper og samtidig tape den politiske krigen. Hvis resultatet av harde forhandlinger blir et sterkere Frp og en svakere rødgrønn side, kan gevinsten for klimaet vise seg å være kortvarig. Noen ganger er den viktigste politiske seieren ikke å få mest mulig gjennomslag selv, men å sikre at laget fortsatt er i posisjon til å vinne neste omgang. 

For MDG handler ikke «fangens dilemma» om å få de største seirene i budsjettforhandlingene, men at den faktiske seieren deres kommer på lang sikt ved å ikke styrke Frp ytterligere.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.