Kommunene mangler egnede boliger til vanskeligstilte

Boligen er grunnmuren i velferdssamfunnet. Uten en stabil bosituasjon er det vanskelig å lykkes på andre livsområder. 

Kommunene har et ansvar for å hjelpe innbyggere som ikke klarer å skaffe seg en egnet bolig på egen hånd. Husbanken har et utstrakt samarbeid med landets kommuner om lokal gjennomføring av den sosiale boligpolitikken. 

Nå ser vi at situasjonen i mange kommuner er utfordrende.

Mangler boliger

Husbankens erfaring er at kommunene kjenner boligbehovene i sine lokalsamfunn godt. De vet hvor mange som har behov for hjelp med å skaffe seg et trygt sted å bo, hvilke grupper som trenger oppfølging, og hvor mange boliger det er behov for. 

Likevel ser vi et stadig større gap mellom det kommunene vet må gjøres, og det de faktisk har mulighet til å gjennomføre. 

Syv av ti kommuner opplever betydelig press i det private markedet, bare 24 prosent mener de har tilstrekkelig med egnende utleieboliger og bare seks prosent oppgir at de har god tilgang på egnede boliger til sårbare unge. Problemet er at høye byggekostnader, press i leiemarkedet og stram kommuneøkonomi gjør det vanskelig å skaffe boligene som trengs.

Vil fortsette å skape problemer

Husbankens ferske statusvurdering av det boligsosiale arbeidet i kommunene viser at mange kommuner sliter med å framskaffe egnede boliger til de mest vanskeligstilte. Særlig gjelder dette i de største og mest sentrale kommunene, der presset i boligmarkedet er størst. Samtidig øker bruken av midlertidige botilbud, og flere mennesker blir boende der lenger enn det som var meningen.

Mange kommuner melder at de har blitt mer avhengige av det private leiemarkedet. Utfordringene handler ikke nødvendigvis om antallet boliger. Ofte handler den om at boligene som finnes, ikke er tilgjengelige for dem som trenger dem mest. De kan være for dyre, for små, ha feil beliggenhet eller mangle de kvalitetene som skal til for at mennesker med særlige behov kan bo trygt og stabilt.

Store konsekvenser for den enkelte

Mangel på egnede boliger til innbyggere som trenger hjelp er ikke bare en utfordring for kommunene. Det er en utfordring for velferdssamfunnet. 

For de fleste av oss er bolig en selvfølge. For mennesker med rus- og psykiske lidelser, lav inntekt eller andre sammensatte utfordringer er situasjonen ofte en annen. 

Når kommunene ikke finner egnede boliger, blir konsekvensene store. Veien tilbake til arbeid, utdanning, behandling eller et mer selvstendig liv blir lengre og mer krevende.

Startlånet strekker ikke alltid til

Også på eiersiden ser vi nye utfordringer. Stadig flere som tidligere kunne klare seg i det ordinære boligmarkedet søker om startlån på grunn av økte boligpriser og boutgifter. 

Startlånet hjelper mange inn på boligmarkedet, men selv husholdninger som får startlån har problemer med å finansiere en bolig. 

Når boligprisene og boutgiftene stiger raskere enn inntektene, blir terskelen for å eie for høy for mange.

Et nytt jafs av norsk selvstyre

Vi må ta signalene på alvor

Det er svært uheldig at det boligsosiale arbeidet i kommunene i økende grad handler om å håndtere akutte situasjoner. 

Statusvurderingen tyder på at mange kommuner opplever at handlingsrommet for langsiktig planlegging og investeringer er blitt mindre. Når stadig flere kommuner varsler at de ikke klarer å skaffe boliger til dem som trenger det mest, er det et signal vi må ta på alvor. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.