Vi har ikke et kjernekraftproblem – vi har et beslutningsproblem

Kjernekraftutvalget har levert. Resultatet er som forventet: grundig, balansert - og fullstendig handlingslammet. 

La oss starte med det positive. Utvalget bekrefter at kjernekraft er trygt. De bekrefter at det er en ren energikilde, med utslipp på nivå med vind og vann. De bekrefter at arealbruken er lav og naturinngrepene små sammenlignet med alternativene. Og de bekrefter at kjernekraft passer godt inn i det norske kraftsystemet. Det er det aller viktigste.

Så hva er problemet? At vi må vente.

Rammer hardt i hele landet

Løsningen på energikrisen er å vente

Midt i det som i praksis er Europas største energikrise i moderne tid, konkluderer et norsk offentlig utvalg med at vi ikke bør starte en prosess nå. Vi bør utrede mer. Bygge mer kompetanse. Se hva som skjer rundt oss. 

Kjernekraftutvalgets konklusjon er kort oppsummert en aktiv anbefaling om å utsette.

Mens vi venter får industriprosjekter nei på grunn av mangel på kraft. Strømprisene forblir volatile. Natur skal bygges ned for å kompensere. Nettet må bygges ut i et tempo og omfang vi knapt har sett før. Å vente er ikke gratis. Det er dyrt.

Utvalget bruker mye plass på kostnader og tid. Kjernekraft er dyrt. Det tar lang tid. Det er usikkert. Men la oss være ærlige: Ingen, og da mener vi ingen, vet hva strømprisen er i 2040. Ingen vet hva kjernekraft koster i 2050.

Utvalgets utsagn er kun kvalifiserte gjetninger. Likevel brukes disse gjetningene som argument for å ikke gjøre noe. Det er en merkelig måte å føre energipolitikk på.

Samfunnsøkonomi uten system

Utvalget gjør en grunnleggende feil. De konkluderer med at samfunnsøkonomien omtrent er lik bedriftsøkonomien. Det er en forenkling som ikke holder. 

De analyserer kjernekraft som et enkelt kraftverk. Ikke som en del av et kraftsystem.

De nedtoner verdien av redusert behov for nettutbygging, lavere systemkostnader, mer stabile strømpriser, økt forsyningssikkerhet og mindre naturinngrep. Altså sentrale samfunnsøkonomiske perspektiver.

Regelverket er ikke problemet

Et gjennomgående premiss i debatten har vært at Norge mangler regelverk for kjernekraft.

Det stemmer ikke. Det bekreftes tydelig av juridisk direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Victoria Sevenoaks. Hun skriver at Norge har tre sentrale rammelover som dekker atomsikkerhet, strålevern og avfall – og at dette regelverket er vurdert av IAEA som godt og styrket de siste årene.

Problemet er ikke mangel på regelverk. Problemet er at vi later som om det mangler. Selvfølgelig må regelverk utvikles videre. Det gjelder all industri. Det gjaldt olje og gass. Det gjaldt havbruk. Det gjaldt luftfart. Og det gjaldt nylig karbonfangst- og lagring.

Det er ikke et argument for å stoppe. Det er et argument for å begynne.

Staten skal ikke spå

Det bygges nesten ikke ny kraft i Norge. Landvind stopper opp. Havvind er avhengig av massive subsidier. Ny vannkraft er marginal. Likevel legger vi til grunn at dette skal løse fremtidens behov.

Det er en strategi basert på håp.

Myndighetenes oppgave er ikke å forutsi hva strømprisen blir i 2050. Det er å legge til rette for at aktører kan investere, konkurrere og ta risiko. Det er slik vi har bygget vannkraften, olje- og gassindustrien og prosessindustrien. Vi bygget ikke disse basert på perfekte prognoser. Vi bygget dem fordi vi så et behov og handlet.

Kan gni seg i hendene

Nå er det opp til politikerne

En NOU er heldigvis ikke en beslutning. Det er et kunnskapsgrunnlag. Og det er verdt å merke seg at flere politiske partier allerede tar tydelig avstand fra utvalgets konklusjon om å vente. Det er bra. For dette er ikke tiden for å skyve problemer foran oss.

Regjeringen har allerede sendt Trondheimsleia Kjernekraft et konsekvensutredningsprogram med to års frist. Det er et konkret steg. Og vi følger opp. Vi kommer til å bruke betydelige ressurser på å gjennomføre konsekvensutredningen med sikte på å levere en konsesjonssøknad for bygging og drift av kjernekraft på Taftøya Næringspark i Aure og Heim. Vi signerte de første kommersielle kontraktene allerede i mars og er godt i gang med arbeidet.

Men én forutsetning er helt avgjørende: At myndighetene faktisk er i stand til å behandle en slik søknad på en skikkelig og effektiv måte.

Les også: Regjerende europamester i nedbygging

Hvorfor gjør vi det ikke?

Utvalget har gjort mye riktig. De har ryddet bort myter. De har bekreftet at kjernekraft er trygt, er rent, har håndterbare avfallsløsninger og passer i Norge.

Da står vi igjen med ett spørsmål: Hvorfor gjør vi det ikke?

Dette er ikke et spørsmål om teknologi. Det er ikke et spørsmål om sikkerhet. Det er ikke et spørsmål om regelverk.

Det er et spørsmål om vilje.

Heldigvis er det ikke lenger et spørsmål for utvalg og utredninger. Det er et spørsmål for politikerne. Nå må Stortinget ta ansvar. For Norge har ikke et kjernekraftproblem. Vi har et beslutningsproblem.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.