Registrer deg for å bli med i debatten
Registrerte brukere kan skrive egne innlegg, og delta i debattene.
Norges Bank skader økonomien til folk flest
Norges Bank bruker lønnsøkninger og følgene av Trumps vanvidd som argumenter for å sette opp renta. Banksjefene kan se fram til ytterligere bonus-millioner. Hva med oss andre?
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Så går det skeis for huskjøperne igjen.
Enda mer av deres inntekter skal overføres til landets banker i form av økt rente. Banksjefene kan gni seg i hendene. Høyere rentenivå gir gjerne bedre avkastning med påfølgende bonusdryss. DNB-sjefens lønnsøkning på 1,8 million i fjor, til 18,7, kan bli enda rausere i år.
Varselet fra Norges Bank er ikke å ta feil av. Renta skal opp én, kanskje to ganger i år. Første gang det kan skje, er på rentemøtet 7. mai.
Planen var å sette ned renta. Men så importerte Norge høy prisstigning som følge av FIFA-fredsprisvinner Donald Trumps kriger. De fører til hopp i olje- og gassprisene. Og nå er lønnsoppgjørene i gang med et lønnstillegg på 4,4 prosent. Altfor mye etter Norges Banks prognoser.
Begge deler brukes som argument for renteøkninger – for å stagge inflasjonen. Resonnementet med å la bankene ta mer av pengene våre, er å redusere vår kjøpekraft så vi skal få mindre å kjøpe for.
Ikke til å undres over at det har utløst stor strid om sentralbankens opptreden.
LO er blant dem som i flere år har kritisert tanken om at importert inflasjon og kontrollerte lønnsoppgjør skal bekjempes med økt rente. Bare det å komme med meninger om pengepolitikken, har utløst harmdirrende reaksjoner fra Høyre og Frp.
Lønnstillegg er et onde
Annonse
Annonse
La oss hoppe ut i debatten.
Først: Er det sånn at lønnstillegg fører til inflasjon? Altså en lønns-/prisspiral, som det kalles. Som Norges Bank altså skal slå ned ved å øke rentenivået.
Gjentakelser er kjedelige. Men i noen tilfeller megetsigende. Jeg tar sjansen på å referere hva jeg skrev på samme tid i fjor, like etter at partene var blitt enige i lønnsoppgjøret i 2025:
– Resultatet av årets lønsoppgjer vil kunne føre til at styringsrenta held seg høg i ein lengre periode, sa sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets til NRK da.
Og i år?
– Nivået er høyere enn det som er forenlig med en snarlig retur til inflasjonsmålet. Det ligger an til minst en renteøkning i år, vi holder en knapp på at det blir to, i juni og september, skriver samme Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Carnegie i en sms sist søndag.
Eiernes grådighet gir høyere priser
Men stopp en hal.
Det økonomene sjelden eller aldri snakker om, enn si bekymrer seg for, er at prisstigningen ikke bare skyldes lønnstillegg. Eiernes grådighet, hvis vi kan kalle det det, ligger også bak.
Annonse
Men eierne kommer aldri i økonomenes skuddlinje.
Se bare på tallene: I 2025 gikk 74,7 prosent av inntektene i norsk industri til lønninger. Det er 1,9 prosentpoeng lavere enn i 2024, ifølge offisielle tall.
Og det stopper ikke der.
At eierne tar mer og mer av kaka, er en langsiktig trend. I hele perioden siden 1970 har de ansattes andel av avkastningen i gjennomsnitt ligget på 81 prosent. Når den nå er nede på under 75 prosent, betyr det bare at eierne har økt sin fortjeneste grovt.
Det kan bare skje ved at de legger på sine salgspriser mer enn «nødvendig», og dermed pisker fram inflasjon.
Faktisk bidrar avkastningen til eierne til 1,77 prosents prisvekst, mer enn timelønnskostnadene som sto for 1,64, kom to SSB-forskere fram til i fjor, ifølge DN.
Nakstad vil vaksinere mot rentehopp
Uansett hvem som er skyldig, er spørsmålet som det strides om: Kan denne inflasjonen som skapes av Trump-genererte, internasjonale prissjokk og norsk industris økte priser, fikses med høyere renter?
Pandemi-«sjef» av alle, Espen Rostrup Nakstad, kastet i mars ut en brannfakkel i Aftenposten.
Han viste til at prisveksten har bitt seg fast langt over målet på 2 prosent i året. Nå er den på 3,6. Og dette har skjedd til tross for 14 rentehevinger i perioden 2021–2023!
Annonse
«Få økonomer sier det høyt, men mange har nok tenkt tanken: Kan det muligens være at disse rentehevingene ikke har dempet inflasjonen i nevneverdig grad? Kan de til og med ha bidratt til vedvarende høy inflasjon – stikk i strid med Norges Banks målsetting?»
Godt spørsmål.
Påstanden har selvsagt skapt en flom av motinnlegg fra økonomer.
Analysesjef Øistein Røisland i Norges Bank fastholder at høyere rente demper etterspørselen, noe som bidrar til lavere inflasjon. I tillegg vil en renteøkning normalt styrke valutakursen og dermed dempe prisene på importerte varer. Spørsmålet er hvilken effekt som dominerer.
Les også: Støre om LO-lederens rentekritikk: – Helt innafor
Hus og pizza
Men er Nakstads hypotese så ulogisk, da? Økte renter blir en kostnad som næringslivet må ta igjen.
Økte rentekostnader slår dermed rett inn prisingen av varer og tjenester, ikke minst inn i den tungtveiende posten boligkostnader. Prisveksten regnes i målestokken KPI (konsumprisindeks), der boligutgifter i år ifølge SSB utgjør 26 prosent av indeksen.
Her snakker vi om renteøkninger for milliarder av kroner. Med påfølgende prisstigning.
– Trenger vi virkelig høyere rente nå, spør Knut Røed som forsker ved Frischsenteret og Skatteforsk ved NMBU.
Annonse
På kort sikt kan høyere rente påføre næringslivet og kommunene økte kostnader, som så veltes over i prisene. Det legges på toppen av økte energi-, råvare- og transportkostnader, argumenterer han.
– Når Grandiosa blir dyrere, er det ikke fordi vi spiser mer frossenpizza. Det er fordi mel, emballasje, transport og energi er blitt dyrere, påpeker executive MBA Jan-Andre Åsmoen ved Norges Handelshøyskole.
Og alt stammer fra priser som settes i internasjonale markeder, skriver han. Åsmoen minner om at Norges Bank selv mener at renteheving først og fremst vil ramme næringer som er følsomme for renta, som byggenæringen.
– Hva oppnår vi da med å sette renta opp, svekker vi de svakeste enda mer? spør han.
Det dummeste han har hørt
Universitetet i Oslo har en økonomiprofessor som heter Kjetil Storsletten. For ham er LO-leder Kine Vistnes Aspers og LO-sjeføkonom Roger Bjørnstad på bærtur i sin kritikk av Norges Banks rente-tankegang.
– Det er det dummeste jeg har hørt, sier Storsletten i DN, og argumenterer for at det trengs kraftig lut nå for å få bukt med inflasjonen. Ellers går det «åt skogen».
Storsletten har nok grosset av økonomer på sin side. Og hvem er vi som trekker i tvil resonnementene fra dem og den enorme kompetansen i Norges Bank?
Vel, i et demokrati er det helt på sin plass at også innbyggere for øvrig blander seg inn.
Skal renta opp, er én ting i hvert fall sikkert. Økonomene vil aldri beskylde eierne for å være medskyldige i økte priser og påfølgende behov for høyere renter.
Det er bare lønninger som er skadelig for samfunnet.
Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans artikler her
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.