Vet vi blir eldre – men ikke når trappen blir et problem

Bo trygt hjemme-reformen er tydelig: Eldre bør tilpasse boligen sin mens de fortsatt kan – ikke vente til krisen er et faktum. Det er et godt råd.

Men prøv å følge det, og du møter et system som ikke er laget for det.

For å få hjelpemidler gjennom Nav Hjelpemiddelsentral – trappeheis, rampe, baderomshjelpemidler, eller hva det måtte være – må du ha en varig og dokumentert funksjonsnedsettelse. Det er ikke nok å merke at trappen begynner å bli utfordrende, eller at badet føles utrygt. Behovet må være reelt og dokumentert i dag – ikke noe du ser komme.

Ta en person med Parkinsons sykdom. Diagnosen er kjent, og at funksjonen gradvis blir dårligere, er kjent. Men ingen kan si om det er om ett år eller ti. Når er svikten «stor nok»? Det vet ikke personen selv, og ikke ergoterapeuten heller.

Resten av oss vet bare at vi blir eldre – ikke når trappen blir et problem. Reformen sier: Planlegg før du trenger det. Regelverket sier: Vent til du vet.

Når dagen kommer, begynner en ny venting

Dagen kommer – du klarer ikke trappen lenger. Og selv når du vet – når behovet er dokumentert – er ikke hjelpen der.

Da begynner en ny venting. I mange kommuner er ventetiden på kommunal ergoterapeut opptil et år. Deretter skal Nav Hjelpemiddelsentral behandle søknaden. Skal hjelpemiddelet monteres i fellesoppgang, kommer byggesaksbehandling i tillegg, med en lovpålagt frist på tre uker – eller tre måneder ved søknad om unntak fra kravet til rømningsvei. Selv disse fristene overskrides ofte. Til slutt skal hjelpemiddelet produseres og fraktes til Norge.

Fra behovet oppstår til hjelpen er på plass, kan det gå nærmere halvannet år.

Hvem forteller deg dette før du står i det selv? Ingen. Det er ikke en del av den offentlige informasjonen til eldre, og ikke noe fastlegen rutinemessig tar opp. Folk tar kontakt når behovet oppstår. Men da er det ofte for sent.

nyheter

Slår alarm i ny rapport: – Alvorlige tall

De gjorde alt rett

Edle (90) og Harald (88) Søreng fra Asker har bodd i eneboligen sin siden 1975. De ønsket å bli boende hjemme lengst mulig, akkurat som politikerne ber om. Da trappen ble for utfordrende for Edle, sendte fastlegen henvisning til kommunal ergoterapeut. Måneder senere hadde ingen kommet på besøk. Søknaden var ikke engang til behandling.

Saken fikk oppmerksomhet. En lokalpolitiker kalte det et system som svikter enkeltmennesket, og varslet politisk oppfølging. Kommunen svarte at de var i dialog med familien og Nav, og at en plan var lagt.

Det hjalp ikke i tide. Edle er nå på helsehus. Det er søkt om langtidsplass på sykehjem.

Så hva gikk galt? Ingenting – og det er nettopp poenget. De gjorde alt rett, akkurat som reformen ber om. Systemet var likevel ikke klart til å møte dem når behovet ble reelt.

livsstil

Varsler ny handlingsplan mot voldtekt: – Vi har ikke lyktes

Et tilskudd uten diagnosekrav – men ikke for alle

Regjeringen har foreslått et nytt tilskudd til aldersvennlig oppgradering av bolig, uten krav om dokumentert funksjonssvikt. Aldersgrensen er foreslått til 62 år, og formålet er å stimulere til tilpasning før behovet er prekært – i tråd med reformens egen logikk.

Men tilskuddet er foreslått til å dekke bare 25 prosent av kostnadene, med et minimumsprosjekt på 80.000 kroner. For mange eldre med lav pensjon eller mindre omfattende behov er det ikke tilgjengelig i praksis. Regjeringen ser altså selv problemet reformen skaper – men løsningen dekker ikke de som trenger den mest.

Et sykehjemsopphold koster kommunen godt over en million kroner i året. En rettidig ergoterapivurdering og en trappeheis koster en brøkdel. Hadde Edle og Harald fått hjelp da fastlegen først sendte henvisning, er det ikke sikkert Edle hadde vært på helsehus i dag.

Ingen er skurken – men systemet svikter likevel

Kommunale ergoterapeuter gjør så godt de kan med for lite kapasitet. Nav følger sine rutiner. Politikerne vedtar reformer med gode intensjoner. Men ingen har ansvar for helheten. Resultatet er at reformens eget råd – planlegg i tide – møter et regelverk som sier vent til det er akutt, og en ventetid som gjør «i tide» til et umulig mål å treffe.

Gjennom over 15 års erfaring fra kommunal tjeneste, spesialisthelsetjeneste, Nav Hjelpemiddelsentral og leverandør av hjelpemidler har jeg sett denne svikten fra innsiden, gang på gang. Det er grunnen til at jeg i dag driver en privat ergoterapitjeneste. Jeg startet den med ambivalens, og gjør det fortsatt – det burde ikke være nødvendig med private alternativer for at folk skal få hjelp i tide.

Men når det offentlige systemet ikke klarer å innfri det reformen selv lover, trenger folk et sted å henvende seg.

Skal reformen fungere, må minst to ting endres: Kommunale ergoterapitjenester må ha kapasitet til å møte folk før krisen er der. Og det må finnes et formelt ansvar for hele forløpet på tvers av kommune, Nav og byggesak – ikke bare enkeltpersoners innsats for å holde det sammen.

Edle og Harald prøvde. De fortjente bedre. Det gjør alle som prøver å følge rådet regjeringen selv gir dem.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.