Vedum kan få en rett høyre

«Jeg tror at den nei til EU-bølgen og den litt sånn nasjonalkonservative bølgen som treffer nå, der bør Senterungdommen være med å plukke opp engasjerte ungdommer».

Ordene tilhører Senterungdommens leder Nils Forren, og ble uttalt til ABC Nyheter foran valget i høst.

Senterpartiet er mot EU. Den er grei. Der er de udelte. Det kan vi stole på. 

Men det er spesielt å uttale så eksplisitt at partiet bør tappe inn på den «nasjonalkonservative bølgen».

For hva er den bølgen?

Den nye nasjonal-konservativismen

Kort fortalt snakker vi om en politisk utvikling de siste ti til femten år, der partier og bevegelser med nasjonalkonservativ profil har fått økt oppslutning. Bølgen er spesielt et europeisk fenomen, og trumpismen regnes som en amerikansk variant av den samme politiske dreiningen.

Nasjonalkonservativismen har flere kjennetegn:

• Vektlegging av nasjonal selvbestemmelse, og skepsis til overnasjonale institusjoner, som EU.

• Et tradisjonelt verdisett, der familie, kristen kulturarv og nasjonal identitet er vesentlig.

• Skepsis til innvandring, ofte med bakgrunn i et uttalt ønske om å beskytte nasjonal kultur.

Europeiske partier som beskrives som nasjonalkonservative har gjerne populistiske trekk, med fokus på vanlige folk og skepsis til eliten. Partier som Fidesz (Ungarn), PiS (Polen), Fratelli d’Italia og Sverigedemokraterna nevnes ofte som eksempler på slike partier.

Fremskrittspartiet nevnes av og til. 

Men ikke Senterpartiet.

Riktignok var Bondepartiet i mellomkrigstiden mot arbeidsinnvandring, men Senterpartiet har aldri beskrevet seg som nasjonalkonservativt. Partiet er for diskriktene, for selvberging og selvstyre. Senterpartisten er typisk for norsk kultur. Men partiet mangler den moralismen og kraftige innvandringsmotstanden som kjennetegner den nye nasjonalkonservative bølgen.

Som justisminister var Emilie Enger Mehl til dels svært tydelig om innvandring.

Men det er krefter i Senterpartiet som mener Trygve Slagsvold Vedum har tatt partiet for langt til venstre. Det er jo et sentrumsparti, men har under hans ledelse fremstått som et parti veldig trygt plassert på den rødgrønne siden. 

Slik har de definitivt ikke alltid vært. Frem til de inngikk i den andre Stoltenberg-regjeringen i 2005, hadde Senterpartiet typisk samarbeidet med Høyre, Venstre og KrF i regjering. De gikk inn i både Willochs og Syses regjeringer på 80-tallet, og i Bondeviks første regjering på 90-tallet.

Høyre mot venstre

I forrige uke meldte Robin Tveit seg ut av Senterpartiet, og gikk dermed av som styremedlem i Hordaland Senterparti og fylkesleder i Hordaland Senterungdom.

Sp-profil melder seg ut: – Blitt et «SV for bygda»

nyheter

«Jeg kan ikke være med i et Senterparti som er blitt et ‘SV for folk på bygda’. Så lenge det er slik, er ikke det en linje jeg kan støtte», skrev han til avskjed på X. 

Det er utvilsomt en brytning i Senterpartiet nå. Og den er forsterket av et elendig valgresultat, en stortingsgruppe som er krympet fra mektige 28 til fattige ni og en leder som har sittet i ti år, lengst av alle partilederne på Stortinget.

For Trygve Slagsvold Vedum er det ekstra farlig at den utpekte kronprinsessen, favoritten til å ta over partiet etter ham, leverer mye bedre på det høyresiden partiet etterspør.

Som justisminister var for eksempel Emilie Enger Mehl til dels svært tydelig om innvandring.

Hun jobbet aktivt med å styrke returpolitikken og samarbeide om retur med opprinnelsesland, og uttalte seg i utvetydige ordelag om spørsmålet («borgere av andre land som oppholder seg i Norge uten lovlig opphold, må returnere hjem. Alle land har plikt til å ta tilbake egne borgere og legge til rette for retursamarbeid»).

Hun skrøt fra Stortingets talerstol av å ha sluppet inn veldig få somaliere.

Hun jobbet for å innskrenke retten til familiegjenforening.

Hun hevet kravet til norskkunnskaper for permanent opphold.

Trebeint stol

Trygve Slagsvold Vedum sitter relativt stødig akkurat nå. Men han sitter på en trebeint stol. 

Partilederen tåler ikke mye bevegelse før han faller. Og da står en ny ung leder klar, som vil dreie kursen mot høyre.

Det er ikke bare kjipt for Vedum. Det er en utfordring for hele venstresiden og betyr noe for hele maktbalansen i norsk politikk.

Hvem sa at Senterpartiet ikke er viktig lenger?

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.