Sp-profil melder seg ut: – Blitt et «SV for bygda»
Fylkesleder Robin Tveit (Sp) melder seg ut av Senterpartiet fordi han mener partiets ledelse tar dem i feil retning.
Robin Alajbegovic Tveit (24) er en profilert ungdomspolitiker i Senterungdommen. Han har vært fylkesleder i Hordaland Senterungdom og kommunestyrerepresentant i Ullensvang.
Nå melder han seg ut og trekker seg fra alle verv.
I et innlegg på sosiale medier skriver han at tilliten til partiets ledelse over tid er svekket.
«Feighet»
Blant de politiske sakene Tveit kritiserer, er håndteringen av strømpriskrisen, hvor han mener ledelsen svikter. Han mener også at Senterpartiets Melkøya-avgjørelse gikk imot partiets landsmøtevedtak.
Tveit mener at partiet har tatt store steg i «næringsfiendtlig retning» med «betydelige skatteøkninger», og trekker fram exit-skatten som eksempel.
Videre er han kritisk til det han omtaler som «feighet» i innvandrings- og kriminalitetspolitikken.
– Vi har allerede fått svenske tilstander i Norge, og vi har ikke gjort i nærheten av nok for å få bukt med problemene, sier han.
Han mener samarbeidet med venstresiden gjør nødvendige løsninger umulige.
– Vi trenger Frp-inspirerte tiltak: Strengere straffer, hurtig utvisning, nulltoleranse for klaner, ungdomsfengsler og bedre politiressurser med styrket etterretning. Senterpartiet har mye bra på disse områdene, men resten av venstresiden undervurderer realitetene. Dette bør ikke være en forhandlingssak. Vi må sette nordmenns trygghet først. Her mener jeg Sp har sviktet, i redsel for å skape konflikt.
Maktkamp og eksludering
Ifølge Tveit var det interne prosesser det som til slutt førte til at begeret rant over for ham.
Han sier at personer ble nektet medlemskap, fordi de kunne være «for konservative», og at han selv ble presset til å ikke invitere enkelte varamedlemmer til styremøter.
– En konservativ gruppe utfordret det etablerte, og nokså venstrevridde, styret i i Oslo i en posisjonskamp. Jeg var nøytral som leder for Senterungdommen i Oslo, og var tydelig på at jeg ville samarbeide med alle uavhengig av utfall. Styret skjønte at de ville tape striden, da flertallet av medlemmene så ut til å støtte den konservative fløyen, sier han.
Som tidligere fylkesleder for Senterungdommen i Oslo, beskriver han en opplevelse der han mener «demokratiske prosesser ble tilsidesatt» under en maktkamp mellom den venstreorienterte og den konservative fløyen i Oslo Senterparti.
– Senterungdommen ble for eksempel pålagt en rekke restriksjoner i redsel for at vi skulle hjelpe den konservative fløyen til makten.
Han sier videre at generalsekretær Knut M. Olsen var «direkte involvert» i prosessene, og at sentralstyret «lukket øynene» da de ble koblet på.
– De etablerte i fylkeslaget fikk også hjelp fra generalsekretær til å annullere et årsmøte, og kreve nytt ekstraordinært møte, da de tapte posisjonskampen på det ordinære møtet. Jeg legger ikke hovedtyngden av skylden i denne saken på partiet sentralt, men det var veldig skuffende at sentralstyret og partiledelsen ikke gjorde en større innsats for å komme til bunns i hvordan eget fylkesstyre holdt på.
I tillegg skal enkelte i Oslo Senterungdom ha blitt nektet adgang til eget partikontor, i frykt for at de tilhørte «feil side» i konflikten.
– Vi ble nektet å bruke partikontoret i Oslo, og jeg ble instruert om å ikke invitere konservative medlemmer på møter og arrangementer, selv om de hadde rett på invitasjon.
– Det var først etter jeg ble ferdig som leder i fylkeslaget (i Oslo) at jeg skjønte hvor involverte enkelte av toppene i partiet hadde vært i denne saken, sier Tveit.
Har advart i to år
Tveit sier han har i to år advart om hvordan årets valgresultat ville reflektere partiets kurs og kultur dersom det ikke blir gjort endringer. Til tross for advarslene, opplevde han «liten vilje i partiet til å gjøre nødvendige grep».
– Det kan bare bety en ting: At en er og har vært fornøyd med tingenes tilstand, sier han.
Han mener også at de som ønsker endring i partiet, spesielt de som taler for et tettere samarbeid med borgerlig side, blir framstilt som «en del av problemet» heller enn løsningen.
– Ledelsen frykter nok intern uro og foretrekker status quo på rødgrønn side. Dette tror jeg hindrer nødvendig refleksjon og debatt om veien videre.
Ser ikke vitsen
Det eneste Tveit nå kan gjøre, slik han selv vurderer det, er å melde seg ut.
– Jeg ser ikke lenger vitsen med å bruke timevis av livet mitt hver eneste uke på å hjelpe et parti, som egentlig ikke ønsker medlemmer som meg, sier han.
Ifølge ham er det flere profiler som også vurderer å trekke seg, eller allerede har gjort det.
Hvilken kursendring håper du at gjenværende Sp-medlemmer kan få til fremover?
– Jeg håper på mer dialog med Frp, KrF og Høyre. Jeg mener vi har mer å tjene på et slikt samarbeid, enn et samarbeid hvor SV, MDG og Rødt har så stor innflytelse som de har nå. Vi må heie fram næringslivet, legge til rette for stabile rammevilkår, stabilisere krona, ta kontroll over innvandringspolitikken og styrke beredskapen. Og mye, mye mer.
Tveit understreker at utmeldelsen handler om partiets nasjonale kurs og ikke lokallag.
– Jeg kan ikke være med i et Senterparti som er blitt et «SV for folk på bygda». Så lenge det er slik, er ikke det en linje jeg kan støtte.
Tveit varsler samtidig overgang til et annet parti innen kort tid.
Generalsektretæren svarer
Generalsekretær Knut M. Olsen i Senterpartiet svarer ikke konkret på ABC Nyheters spørsmål om konflikten Tveit viser til, men svarer mer generelt.
«Senterpartiet er et bredt parti med mange engasjerte medlemmer, og vi vet at det kan være ulike meninger og diskusjoner internt – det ser vi som en styrke i et levende folkeparti. Vi vil fortsette å lytte til medlemmer og velgere, og vi står samlet om vårt mål om å sikre nasjonal kontroll, levende lokaldemokrati og en politikk som gir trygghet for folk i hele landet», skriver Knut M. Olsen i en e-post.
Tveit har ikke vært alene i Senterpartiet om å rette blikket til høyre.
Da ABC Nyheter intervjuet Senterungdommen-leder Nils Forren før valget vektla han at det er en nasjonalkonservativ bølge blant unge, som Senterungdommen bør være oppmerksom på.
– Jeg tror at den «nei til EU-bølgen» og den litt sånn nasjonalkonservative bølgen som treffer nå, der bør Senterungdommen være med å plukke opp engasjerte ungdommer, sa Forren til ABC Nyheter under Arendalsuka.