USA risikerer å tape strategisk mot Iran

To beslutninger fra den amerikanske administrasjonen kan vise seg å ha styrket Iran strategisk. Den første var å si opp Obamas atomvåpenavtale. Den andre var å skape en situasjon der Iran kunne stenge Hormuzstredet.

Når Iran viser evne til å stenge Hormuzstredet, og USA foreløpig ikke har klart å sørge for en gjenåpning, styrker det regimets strategiske posisjon.

Hormuzstredet har i praksis vært stengt siden 28.februar, primært av Iran, men også av USAs egen blokade av Irans skip. Iran hevder nå at de har åpnet Hormuzstredet for alle som ikke er i krig med Iran. 

At blant annet kinesiske fartøy får passere kan kanskje lette på den prekære situasjonen i særlig store deler av Asia, hvor mangel på olje, gass og kunstgjødsel har negative utslag langt utover økonomien. Samtidig er det uklart hvordan vestlige skip som ikke er direkte involvert i krigen blir påvirket, og i hvilken grad USA vil oppheve egen blokade.

Den amerikanske administrasjonen har uttalt mange og sprikende mål med krigen, blant annet regimeskifte, svekke Irans missilprogram, ødelegge Irans marine, frigjøre det iranske folket, samt hindre Iran fra å utvikle atomvåpen. 

Den største trusselen er åpenbart det sistnevnte. 

Konsekvensen av USAs krigføring er at den har latt Iran demonstrere hvor effektivt de kan bruke Hormuzstredet som geopolitisk pressmiddel.

En langvarig nedstengning av Hormuzstredet svekker ikke bare verdensøkonomien, men setter også liv og helse i fare for millioner av mennesker verden over. 

Omtrent 20 prosent av verdens handel med olje og 30 prosent av verdens handel med gass går gjennom stredet. Stredet er også viktig for store deler av verdens handel med helium, aluminium, flydrivstoff, og kunstgjødsel. Stengning av Hormuzstredet fører derfor til både økte priser og mangel på råvarer som er avgjørende for matproduksjon, oppvarming, industri og transport av alle slags varer. 

nyheter

NYT: Khamenei alvorlig skadet, men klar i hodet

Når nærmere 90 prosent av oljen og gassen fra Persiabukten går til asiatiske land, får et plutselig bortfall fra denne importen store konsekvenser for landene det gjelder.

USAs gjengjeldelses-blokade svekker Iran økonomisk, men å hindre eksport fra stredet svekker i enda større grad verdensøkonomien og landene som er avhengig av denne handelen. 

Det er derimot lite sannsynlig at Kina vil akseptere en amerikansk blokade av dere skip, og vi ser allerede nå at USA tillater kinesiske skip å passere. 

Dersom USA skulle senke kinesiske skip som forsøker å passere, vil konflikten kunne eskalere dramatisk mellom verdens stormakter. Kina og Iran kan dessuten handle via jernbaneruter som vil være vanskeligere for USA å ramme. En situasjon der stredet er stengt for alle andre enn Kina vil ikke være holdbar for USA, ettersom det både gir Kina økonomiske fordeler og utfordrer amerikansk posisjon som supermakt.

Problemet for USA er at de ikke klarer å finne en vei ut av konflikten der de kommer ut seirende. Når Iran kan stenge stredet, og USA ikke klarer å tvinge gjennom en gjenåpning, påvirker dette fredsforhandlingene og hvilke krav Iran kan stille. 

I USA er krigen er upopulær, Trumps oppslutning daler på målingene, og det er mellomvalg til høsten. De globale økonomiske konsekvensene ser ut til å bli større enn USA trolig hadde forventet.

Når Iran har vist evne til å stenge Hormuzstredet og påføre et massivt strategisk press på både USA og verden for øvrig, øker også sannsynligheten for at de kan utvikle atombomber i fremtiden. Alle fremtidige forsøk på å stenge ned Irans atomprogram kan besvares med at Iran stenger ned Hormuzstredet. En mulig måte å forhindre denne spiralen, er dersom også Kina og Russland vil nekte Iran atomvåpen. 

Se video: Trump om Iran: Kan bli nødt til å gi dem et saftig slag

Spørsmålet er hvor viktig det er for Kina og Russland å nekte sin allierte å anskaffe atomvåpen, og hvor problematisk det er for dem dersom Hormuzstredet er stengt.

Det finnes nå flere mulige scenarier for veien videre:

Det første scenariet er at det fremforhandles en løsning som USA ikke kommer svært synlig tapende ut av, som også innebærer en atomvåpenavtale. Spørsmålet er hvor lang tid dette vil ta, og hva som blir konsekvensene dersom det drar ut i tid. Iran kan også se seg tjent med en avtale, ettersom de taper økonomisk på krigen, er massivt underlegen militært og derfor får store tap, i tillegg til at landet risikerer å miste enda mer støtte internasjonalt.

Et annet scenario er at USA, kanskje i samarbeid med allierte, sender inn bakkestyrker for å hente ut anriket uran. 

Dette kan bli utfallet dersom verdens ressursmangel blir for stor, økonomien for svekket, og trusselen fra Irans atomvåpenprogram øker. Men slik situasjonen er nå, vil en slik operasjon ikke bare være ekstremt upopulær. Den vil også kunne koste hundrevis, kanskje tusenvis av amerikanske soldaters liv, og kan ta flere år. Og selv da vil ikke problemet være fullstendig ute av verden, ettersom Irans kompetanse om atomvåpenproduksjon ikke forsvinner. 

Hvordan Russland og Kina vil reagere på en slik intervensjon, er fortsatt uklart.

En annen mulighet er at USA trekker seg ut uten noen fordelaktig avtale. Dette fremstår lite sannsynlig ettersom Trump da vil tape ansikt, og mellomvalget nærmer seg. I en slik situasjon viser Iran at de kan bruke stredet til sin fordel også i fremtidige konflikter, og på denne måten kanskje også anskaffe atomvåpen.

På lengre sikt vil løsningen på i hvert fall deler av problemet være at verden gjør seg mindre avhengig av Hormuzstredet. Bare da kan man fjerne Irans pressmiddel og store makt over verdensøkonomien.

Dersom Iran kan true verdens energiflyt uten at USA klarer å gjenopprette kontrollen, handler konflikten ikke bare om Midtøsten, men om grensene for amerikansk makt.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.