Hva er egentlig USAs mål med krigen mot Iran?

USA og Israels krigføring mot Iran har pågått i en måned. Hormuzstredet er delvis stengt, noe som rammer verdensøkonomien hardt når over tjue prosent av verdens handel med olje og tretti prosent av verdens handel med gass går gjennom stredet.

Israels mål med krigen er nokså klart: de vil eliminere Iran som trussel mot egne interesser. 

USAs målsetting med krigen er sprikende. I starten av krigen uttalte Trump at krigens mål var å knuse Irans atomprogram. 

Senere har det blitt lagt vekt på at målet med krigen også er å ødelegge Irans ballistiske missiler, marine og støtte til allierte militser som Hizbollah.

Umulig scenario: Konsekvensene ville være for store

De har lyktes med å drepe flere av Irans øverste ledere, noe Trump har omtalt som et regimeskifte. Å drepe enkeltledere som erstattes av likesinnede, er vanskelig å kalle regimeskifte.

De kan stenge Hormuzstredet og skape skjelvet Trump frykter. 

Samtidig som Trump har sagt at han vil at iranerne skal ta til gatene og styrte regimet, og at et hovedmål for USA er å frigjøre den iranske befolkningen fra undertrykkelse, har forsvarsminister Hegseth påstått at dette ikke er en regimeskiftekrig.

Spørsmålet er om den amerikanske administrasjonen har veldig mange mål, eller om de i det hele tatt vet hvilken måloppnåelse som må til for å sluttføre krigen. Jo flere mål som legges til, desto vanskeligere blir det å vite hva som faktisk vil regnes som seier.

Kanskje er tanken at flere mål øker sjansen for å kunne erklære seier. Eller kanskje finnes det ingen overordnet strategi.

Det er uklart hvorfor angrepene mot Iran måtte finne sted akkurat nå. Trump har uttalt at dette var deres beste sjanse til å angripe Iran. Men ikke hvorfor. Og uten å gi en tidsplan med tydelige mål.

Det foreligger ingen dokumentasjon for at Iran er en umiddelbar atomtrussel. Særlig ikke etter tolvdagerskrigen i fjor. Iran fremstår fortsatt langt unna et operativt atomvåpensystem.

Det pekes på at det iranske regimet er mer svekket nå enn tidligere. Kanskje den amerikanske administrasjonen anså dette som en måte å legge til rette for at interne krefter kunne kaste regimet.

Når målene er uklare, blir det nærliggende å spørre om krigen først og fremst har politiske motiver. Innenrikspolitikken gir i hvert fall noen mulige forklaringer.

Trumps største fiende er hvis økonomien går dårlig.

Trump sliter på meningsmålingene inn mot mellomvalget. Kriger har historisk tidvis økt oppslutningen om sittende presidenter, og kan kanskje flytte fokus vekk fra problemer på hjemmebane.

De stadige inngrepene i andre lands territorium og Trumps fokus på internasjonale konflikter bryter med løftene om å holde USA unna slike kriger. Likevel er majoriteten av MAGA-velgerne fornøyde med Trumps krigføring. Hvis Trump klarer å dra i land en salgbar seier, og unngår at konflikten drar ut for lenge og gir for høye bensinpriser, kan krigen kanskje være akkurat det som skal til for at Trump mobiliserer velgergrupper som ikke nødvendigvis pleier å stemme ved mellomvalg.

Trump møter riktignok også motstand på hjemmebane. Krigføringen er ikke godkjent av Kongressen og koster menneskeliv og tusenvis av milliarder kroner. Det stilles også spørsmål ved hvor lenge krigen vil vare og hvordan den kan avsluttes. Trumps egen kontraterrorsjef har trukket seg som følge av Iran-krigen, som han selv hevder at skyldes israelsk press og at Iran ikke har utgjort noen umiddelbar trussel mot USA. 

Økonomien er, som alltid, nøkkelen. Krigens varighet vil i stor grad påvirkes av børsenes reaksjon på oljeprisene, og hvor raskt Trump kan få til en slags avtale han kan selge som en seier. Trumps største fiende er hvis økonomien går dårlig. Motstanden mot krigen blir forsterket når prisene på bensin og andre råvarer øker som en direkte konsekvens. 

På flere måter kan tiden være på Irans side. De kan stenge Hormuzstredet og skape det økonomiske skjelvet Trump frykter. Det foreligger heller ingen reell trussel om bakkeinvasjon, selv om USA sender rundt 2000 fallskjermsoldater til regionen. Det kan gi Washington flere militære handlingsalternativer, blant annet mot Irans stenging av Hormuzstredet.

Trumps nylige 15-punktsplan for fred, som skulle gi en vei ut av konflikten, er allerede avvist av Iran. Verken regimefall eller full demilitarisering fremstår som realistisk. Dermed virker det også usannsynlig at USA kan skape en tydelig seier. Videre opptrapping gjør det snarere mer sannsynlig med nye angrep på energiinfrastruktur, minelegging og en konflikt som trekker ut i tid. 

Når målet er uklart, blir også slutten på krigen det. Da risikerer man en konflikt uten klar retning, og uten en tydelig vei ut.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.