Ulikhetene truer Grunnlovens idealer

Det nærmer seg 17. mai. Det blir iskrem og barnetog og vi feirer Grunnloven og fellesskapet. Vi markerer norsk selvstendighet og nasjonsbygging. 

Samtidig lever vi med store økonomiske forskjeller. 

Vi har fått økende ulikhet de siste 40 årene og de rikeste rykker stadig ifra. Ulikhetene i Norge her like ille som i Storbritannia. 

Hvordan kan vi feire fellesskapet når det er så stor forskjell på fattig og rik, vil noen spørre. Hvorfor er dette et problem, spør noen andre. Hva gjør det om det er stor forskjell på de rike og de vanlige, så lenge vi sørger for at alle har det de trenger?

«Det verste som har hendt»

Penger er som kjent makt. 

De som er rike har mulighet til å skaffe seg mer innflytelse enn det vi andre har. Der vi andre i en travel hverdag må nøye oss med å stemme i valget og kanskje delta i samfunnsdebatten om vi har tid, kan rike enkeltpersoner bruke tid på å lage omfattende kampanjer og kjøpe seg annonseplass i riksdekkende aviser for å nå ut til flest mulig. 

I stortingsvalget forrige høst så vi dette veldig tydelig med ulike pengesterke pressgrupper som brukte betydelige midler på å fortelle oss at formueskatten er det verste som har hendt. Aldri tidligere har det blitt brukt så mye penger i politikken.

Når vi snakker om økonomisk ulikhet, snakker vi derfor dypest sett om ulikhet i makt, noe som er i strid med alle demokratiske idealer, og den frihetstanken som ligger til grunn for den norske grunnloven som vi feirer på 17. mai. 

Da snakker vi om den republikanske tanken om frihet som uavhengighet, som har sitt opphav i den romerske antikken, og som inspirerte Eidsvoll-menn som Christian Magnus Falsen. 

Fortsetter å falle

To har overlevd

Grunnloven vår kom til i en periode hvor det skjedde radikale endringer i mange land: fra den amerikanske revolusjon i 1776 til det store revolusjonsåret i 1848. I disse årene kom det til mange nye grunnlover som hevdet en ny tid med frihet, uavhengighet og solidaritet – de samme idealene som ligger til grunn for arbeiderbevegelsen, feminismen og for frigjøringskamper over hele verden. 

Av disse grunnlovene er det bare to grunnlover som har overlevd: den amerikanske og den norske, begge inspirert av de gamle romerske tankene.

Romerne forstod frihet som det å ikke være underlagt en annens vilkårlige makt. Når noen har makt til å gripe inn i livet ditt, utelukkende etter eget forgodtbefinnende og uten å måtte frykte konsekvensene, da har de en vilkårlig makt over deg. 

Den pengemakten som de rikeste har og som i våre dager blir brukt for å påvirke norske stortingsvalg gjennom desinformasjonskampanjer, den utgjør nettopp en slik vilkårlig makt. Og dette strider enkelt og greit mot Grunnlovens romerske verdigrunnlag.

Går på tvers

Denne vilkårlige makten går på tvers av alle demokratiske og frihetlige idealer vi har arvet, enten den tilhører sjefen, storbonden, kongen eller ektefellen. 

For det var jo også dette Henrik Ibsen skrev om i Et Dukkehjem, om hvordan kvinner levde underlagt den vilkårlige makten til sin ektemann. Motstanden mot denne vilkårlige makten var også grunnen til at han støttet fagforeningenes frihetskamp. 

Når vi nå feirer grunnlovsdagen mens disse forskjellene øker, krever Grunnlovens idealer at vi også retter blikket mot de flere tusen arbeidere som nå er i streik for bedre vilkår og som tar kampen for felleskapet.

Selv om grunnlovsdagen noen ganger blir brukt til å ekskludere og trykke ned andre, er det en dag for inkludering, mangfold, solidaritet og frihet. Vi må slå ring om disse idealene i møte med de kalde og ekskluderende vindene som blåser. 

La oss derfor feire dagen vår i morgen med stolthet og hevde våre verdier med glede.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.