Sverige fant grepet for tolv år siden

Hans Christian Sandlie i Husbanken beskriver problemet presist: kommunene vet hvilke boliger som mangler, men høye byggekostnader, press i leiemarkedet og stram økonomi gjør at de ikke får skaffet dem. Diagnosen stemmer. 

Men de fleste tiltakene som diskuteres – lavere byggekostnader, billigere tomter, mer statlig støtte – tar år å virke, eller ligger utenfor det kommunene selv styrer over.

Vi har ikke den tiden. Og vi trenger ikke å vente.

Store konsekvenser for den enkelte

Sverige sto i mye av det samme for tolv år siden. Svaret deres het attefallshus. Fra juli 2014 fikk huseiere rett til å sette opp et lite hus i egen hage uten byggesøknad – det holdt med en melding til kommunen. Grepet var like enkelt som det var effektivt: fjern den største flaskehalsen, selve saksbehandlingen.

Resultatet taler for seg. Det bygges flere tusen attefallshus i året, og titusenvis er kommet opp siden 2014. En hel bransje har vokst frem rundt det. Ordningen er utvidet to ganger – fra 25 til 30 kvadratmeter, og fra 1. desember 2025 helt opp til 50 kvadratmeter utenfor regulerte områder, samtidig som selve meldeplikten ble fjernet. 

Mange bygges som gjestehus eller bod, men en stor og økende andel brukes til bolig og utleie. Poenget er at boligtilbudet faktisk har økt – uten store offentlige bevilgninger.

I Norge går det motsatt vei. 

En reguleringssak for bolig tar nå nesten tre år i snitt, og i Oslo nærmer den seg 2000 dager – over fem år. Mens søknadene eldes, stiger byggekostnadene raskere enn lønningene, akkurat som Sandlie påpeker. Samtidig forsvinner de private utleierne: gjennom 2025 har vi sett et stort nedsalg av utleieboliger, særlig i Oslo. Syv av ti kommuner melder allerede om betydelig press i det private leiemarkedet – det samme markedet stadig flere av dem er blitt avhengige av. Det krymper nå, og kommer ikke tilbake med det første.

Da må vi tenke nytt om hvordan vi får opp boliger raskt, på areal som allerede finnes.

Her gjorde Stavanger noe de fleste norske kommuner ikke har turt. I vår vedtok bystyret – enstemmig – et pilotprosjekt for hagehus: små boliger på inntil 60 kvadratmeter på allerede bebygde tomter, der hagehuset deler tomt og hage med hovedhuset. En kapasitetsstudie anslår at det er rom for rundt 12.000 hagehus i Stavanger, nærmere 20 prosent flere boliger – uten å regulere én eneste ny tomt.

nyheter

NHO fornøyd med boliggrep i budsjettforlik

La meg være ærlig om hva dette er, og ikke er. Det er en pilot, begrenset til to år eller 30 hus, som så skal evalueres. Det gir ingen automatisk rett til å bygge, og bystyret har vært tydelig på at husene skal brukes til varig bolig, ikke korttidsutleie. Det er med andre ord en forsiktig start, ikke en ferdig løsning.

Men det er en start. Og det haster at flere følger etter.

Vi kan ikke vente på at byggekostnadene skal falle, eller på at tunge reguleringsprosesser skal levere om fem eller ti år. Sverige viste for tolv år siden at det går an å frigjøre boligbygging ved å fjerne byråkratiet rundt de minste husene. Stavanger har tatt det første norske steget. Nå må Oslo, Bergen og staten følge opp – med forutsigbare, landsdekkende rammer for hagehus og minihus, ikke bare enkeltkommuners forsøksordninger.

Boligen er, som Sandlie skriver, grunnmuren i velferdssamfunnet. Da kan vi ikke la det beste grepet vi har for rask, rimelig fortetting bli liggende i en søknadsbunke. Det mangler mellom 20-25.000 utleieboliger i Oslo alene. 

Tallet øker hver eneste dag!

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.