KOMMENTAR
Spyttslikkere har ikke autonomi
EUs ambisjon om å bli en autonom størrelse i verden, ser fjernere ut enn noensinne etter kapitulasjonen på Trumps golfbane.
Enigheten EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen så seg tjent med å inngå med president Donald Trump sist søndag, etter sistnevntes runde på egen golfbane i Skottland, innebærer langt mer enn man skulle tro ved første øyekast.
Det mange betrakter som et pinlig nederlag for EU, betyr ikke bare økt toll på EUs eksport til USA. Den påtvungne avtalen kan skade EU-landenes eksport på alt fra biler til medisiner. Samtidig som USA skal få satt tollen ned til null på sin eksport til EU.
Et dårlig tegn av EU-sjefen von der Leyen ydmykt takker Trump for å ha fått lov til «bare» å bli ilagt 15 prosent toll
Det betyr ikke bare merkelige (jeg kommer tilbake til det) forpliktelser til gigantiske EU-investeringer i USA og enorme kjøp av energi fra USA:
Det går på EUs bestrebelser for å bli en autonom aktør på verdenskartet, løs.
Hva autonomi betyr? Selvbestemmelsesrett, uavhengig av påvirkning utenfra.
Så er det én ting til: Den ydmykende seansen i Skottland innebærer at EU tar til etterretning at den regulerte verdenshandelen via WTO ikke gjelder lenger. Man aksepterer den sterkestes rett til å diktere.
Trangen til å være global aktør
EU har i over et tiår jobbet for å bli en slik selvstendig kraft, noe utredningen om Norge og EØS som kom i fjor omtaler:
«Fra 2013 til 2016 ble strategisk autonomi hovedsakelig sett på som en tilnærming til sikkerhets- og forsvarsspørsmål, fra 2017 handlet det i større grad om en måte å forsvare europeiske interesser på i lys av en stadig mer utfordrende geopolitisk situasjon,» heter det der.
Da er det et dårlig tegn av EU-sjefen von der Leyen, populært omtalt som VDL, ydmykt takker Trump for å ha fått lov til «bare» å bli ilagt 15 prosent toll, høyest siden mellomkrigstida.
Som Financial Times skriver (abonnement): EU kapitulerte allerede 10. april, da de i stedet for å slutte seg til Kina og Canada, trakk tilbake sitt varsel om mottiltak i form av straffetoll mot USA. I stedet for å vise muskler, som autonome aktører kan, skulle man prate med Trump.
Og smiske. Man viste svakhet, noe Trump ifølge Aftenpostens kommentator Christina Pletten vil benytte seg av framover:
«Smiskemetoden har imidlertid flere åpenbare svakheter. For det første gir det signal om at europeerne ikke klarer (eller tør) å stå på sitt i forhandlinger. Det er en invitasjon til å bli presset enda mer i neste omgang. For ingen må tro at bøllen gir seg etter én runde med juling,» skriver hun.
Hvor mye lar EU gå til USAs krigsindustri?
Mest påtakelig er underkastelsen kanskje når vi ser på innkjøp av militært utstyr. Ifølge et faktaark fra Det hvite hus om hva avtalen innebærer, har EU forpliktet seg til å kjøpe betydelige mengder amerikansk militært utstyr.
Dette benektes riktignok av EU-kommisjonen, som tolker utsagnet som forventninger om innkjøp i USA som følge av EUs storstilte planer om opprustning.
Men dette og andre punkter der EU og USA er uenige om tolkningen av rammeavtalen, tyder på langdryge krangler. Og vi har fått demonstrert hvem som bestemmer.
Trumps forutsetning om svære militære innkjøp er ekstra følsomt for EU. Det skyldes at Unionen har bestemt å styrke sin autonomi ved sin plan ReArm Europe om å ruste opp og bygge ut egen krigsindustri.
I mai lanserte EU et gigantisk låneinstrument kalt Sikkerhet for Europa (Safe) som er ment å bygge europeisk krigsindustri, ikke amerikansk. Hittil har 18 land varslet ønske om lån på hele 127 milliarder euro. Hvor mye av dette vil de la Trump grabbe til seg?
Noen høyst pussige forpliktelser
Jeg nevnte pussigheter i avtalen. Det hvite hus opplyser i faktaarket at avtalen forplikter EU til å øke sine investeringer i USA med 200 milliarder dollar i året resten av Trumps presidentperiode.
Og kjøpe amerikansk energi, hovedsakelig fossil, for 250 milliarder dollar i året.
Men EU har null myndighet til å dirigere verken våpen- eller energikjøp, eller investeringsmidler. Innkjøp av forsvarsmidler ligger til medlemslandenes myndighet, øvrige innkjøp og investeringer til private selskaper.
Og ta nå punktet om energikjøp i lys av EUs vedtatte klimamål: EU påstår at avtalen om kjøp i USA ikke er i motstrid til klimapolitikken, men skal gjøre EU uavhengig av russisk olje og gass.
Neivel?
I 2024 kjøpte EU energi for 27 milliarder dollar fra russerne. Nå skal de altså importere ti ganger så mye fossil energi fra USA!
Vi skal ikke ha illusjoner om at VDLs golfbesøk til Trump har løst flokene. Dragkampene fortsetter, og med dem, kampen om EUs globale posisjon. Vi får se hvordan det går.
Spyttslikkere har ingen autonomi.
Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.