Skal vi la Mette-Marit og Haakon få ha sitt «prosjekt» i fred?

Teksten ble først publisert av Kjetil Rolness på Substack.

Mette-Marit gråt, angret og beklaget på TV i dag. Men hun fortsetter å tåkelegge hva hun visste og skjønte. Hun unnlater å svare på konkrete spørsmål. Hun gjør seg til offer fra øverste posisjon. Og hun viser oppsiktsvekkende liten forståelse for hva jobben hennes innebærer.

Slik avsluttet hun intervjuet med NRK:

– Men jeg har veldig stor tro på monarkiets betydning i Norge. Og jeg har veldig stor tro på at tillit er en av de fineste verdiene ved samfunnet vårt. Og jeg håper jo virkelig at dette over tid ikke svekker tilliten til institusjonen. Det ville vært veldig trist for meg.

Trist for henne. Kanskje litt trist for 5,6 millioner nordmenn også. Hvis de tas med i betraktning.

For da hadde Mette-Marit brukt 20 minutter på sympatisanking for seg selv, uten en eneste refleksjon om hvordan et mangeårig, nært vennskap med en kjent, dømt sexforbryter er forenlig med rollen hun har påtatt seg. Tvert imot: Hun understreket gang på gang at det offentligheten spør om, angår hennes privatliv. Som om det går an å trekke en slik grense i hennes posisjon.

Hun sa hun ville stå ved siden av Haakon i det hun kalte «dette prosjektet», fordi hun setter ham så høyt som menneske. Han gjengjeldte rosen, og lirte av seg noen floskler om «gode og onde dager», og «fundamentet» eller «grunnmuren» som de hadde bygget sammen. «Vi har vært sammen i over 25 år, vi nå.» Og: «Dette er jo vårt prosjekt som vi gjør sammen.»

Velkommen til «Parterapi» – royal edition. Eller nok et kapittel i forfallshistorien om et samfunn underlagt intimitetstyranniet.

For det vi var vitne til, var en stille forskyvning – fra ansvar til følelser, fra embete til relasjon. Fokuset lå på «oss», og hvordan vi to står i det sammen. Ikke på oppgaven de har på vegne av noe større enn dem selv.

Intervjuet kunne nesten vært gjort av et hvilket som helst norsk kjendispar i krise. Men dette er ikke hvilket som helst par. Den ene er født til oppgaven. Den andre er giftet inn. Sammen skal de være Norges ansikt og symbol, bidra til samhold og stabilitet, se og omfavne hele befolkningen.

Men nå er jeg litt usikker på om jeg – eller vi – er en del av dette «prosjektet», eller om det bare handler om dem selv.

Noe stort og symbolsk er redusert til noe stusslig og emosjonelt.

Dét er hovedinntrykket etter intervjuet. Og jeg tviler på at det tapre paret på Skaugum skjønner det.

Men det var mye mer som lugget under denne lenge etterlyste seansen. Her er noen av Mette-Marits «oppklarende» utsagn – lett parafrasert – med mine kommentarer:

Burde aldri fått fotfeste

Hun ble manipulert og lurt, og vil ta ansvar for det

Å hevde seg manipulert og lurt, er ikke å ta ansvar. Det er å fraskrive seg ansvar. I samme åndedrag uttrykte hun medfølelse med Epsteins ofre. Uten å ense at hun nettopp hadde trukket et likhetstrekk med dem. Faktisk ligner det Mette-Marit sa på utsagnene fra sakens survivors:

– Jeg føler meg så manipulert. Og når man blir manipulert, skjønner man det jo ikke fra starten av. Det er informasjon som kommer til deg på forskjellige tidspunkt. Jeg tror nok jeg i større grad i dag ser hvor manipulert jeg ble. Det er klart det tar tid å prosessere.

Fem ganger i løpet av intervjuet sa hun at hun var blitt manipulert.

Vi forlanger høyere standard hos en kongelig enn hos en vanlig dødelig.

Husk dette: Jentene som ble manipulert av Epstein var helt nede i 13-14- årsalderen, ressurssvake og kom fra ødelagte familier. Kvinnen som nå sier seg manipulert, var om lag førti, med tilgang til alle ressurser i verden, og hadde et kompetent støtteapparat på 140 personer rundt seg.

Det vil kanskje ta tid for det norske folk å prosessere at landets kommende dronning er en person som lett lar seg manipulere av en tvilsom fyr med penger og forbindelser.

Men ble ikke mange andre også manipulert? Jo. Men de representerer ikke et monarki og en stat. Vi forlanger høyere standard hos en kongelig enn hos en vanlig dødelig. Vi forventer at de utviser aktsomhet i møte med personer de ikke kjenner, og ikke vet bakgrunnen til. Men Mette-Marit betrodde seg til sin nye nære venn og ville møte han hver gang anledningen var der. Som om det ikke medførte noen risiko.

Hun husker ikke hva hun fant da hun googlet ham og «ikke syntes det så bra ut»

Opp med hånden de som tror på dette. Hun framstilte dette også som noe som ville kreve graving i korrespondansen. Som å lete etter en nål i en høystakk. Hun sa også: «Jeg skulle ønske jeg hadde husket hva det var, det hadde sannsynligvis gjort livet mitt lettere nå.»

Nei, det er selvsagt mye lettere å late som dette er noe «det er vanskelig for meg å vite» og noe «jeg har brukt veldig mye tid på finne ut av selv».

Og så er det jo «15 år siden».

Hun hørte rykter om at Epstein ikke var en bra person, men aldri at han var en overgriper

På det tidspunktet Mette-Marit innledet relasjonen – i 2011 – var flere av overgrepene omtalt i Wikipedia-artikkelen om Epstein – den som høyst trolig kom øverst blant treffene da hun googlet. Engelsk presse hadde hatt store oppslag etter avsløringene om Virginia Roberts og prins Andrew. Norsk presse hadde publisert 40 Epstein-relaterte-artikler.

Og at Mette-Marit overhørte rykter om Epstein i veldedighets- og sosietets-miljøet i New York uten at noe ble sagt om hans forbruk av unge jenter og dommen fra 2008, er like sannsynlig som å høre rykter om Michael Jackson uten å få med seg noe om mindreårige gutter.

Hun følte hun kunne stole på Epstein i en krevende periode

Mette-Marit fikk spørsmål om dialogen fra 2012 der hun skriver at «Paris er bra for utroskap». Hun svarte at det var kameratslig erting, om enn «sleivete». Så kom dette:

– Jeg var i en periode da hvor jeg syntes at rollen min var ganske krevende. Jeg opplevde Epstein som en jeg på et eller annet vis kunne stole på i en krevende fase i livet mitt. Der tok jeg jo veldig, veldig feil.

Det kan man si. Særlig når det var et år etter googlingen.

Men la det synke inn: Hennes Kongelige Høyhet Mette-Marit slet i prinsesserollen. Noe som er høyst forståelig. Men hvem følte hun da det var naturlig å vende seg mot?

Ikke klassevenninna fra videregående. Ikke kjendis-venninnen. Ikke mannen sin. Men en av de ekleste overgriperne i verden. En person som Melinda Gates, kona til Bill, møtte én gang, og hadde mareritt om etterpå: «Han var avskyelig. Han var ondskapen personifisert.»

Enda merkeligere

Hun lånte huset i Palm Beach fordi en felles venn hadde lånt det

Dette er formodentlig Bill Gates-rådgiver Boris Nikloic, som først satte henne i kontakt med Epstein, men som hun ikke ville navngi i intervjuet for verne om sin «integritet».

Men «derfor dro jeg dit»? Dette var ikke noe svar på NRKs spørsmål om hvorfor hun lånte huset til dømt seksualforbryter. Og hvordan kunne hun låne huset, uten å ha blitt invitert dit av husverten? Slik hun også to ganger ble invitert til øya hans. Hun kommuniserte i alle fall inngående med Epstein på forhånd om huslånet.

Hun la også til at «det er noe av det jeg har brukt mest tid på å bearbeide etter at de grove overgrepene ble kjent i 2019. Det at jeg har vært der, og ikke minst har skyldfølelse for ofrene.»

Men at overgrep fant sted i huset var omtalt i Wikipedia-artikkelen fra 2011. Mette-Marit hadde altså mye lenger tid på å «bearbeide» denne informasjonen enn hun vil innrømme. Hun valgte imidlertid å se bort fra den – og feriere i et hus som hun syntes var perfekt for meditasjon.

Hun erfarte at Epstein var en skikkelig dårlig fyr, men vil ikke utdype det

Hun sier «han oppførte seg på en måte som jeg ikke likte» og han satte henne «i en utrygg situasjon da han kom den siste dagen under oppholdet i Palm Beach».

Dette er nesten mindre informativt enn det Slottet opplyste i januar: «Hun opplevde at Epstein prøvde å bruke forbindelsen han hadde hatt med Kronprinsessen overfor andre personer».

Hvorfor kan ikke hun si noe mer om hva slags situasjon han satte henne i, eller hva ved oppførselen hans hun reagerte på? Er hun redd for å utlevere en avdød serieovergriper? Nei, hun vil unngå detaljer som fører til nye ubehagelige oppfølgingsspørsmål.

Hun pleiet kontakt med Epstein en god stund etter at hun fant hans oppførsel ubehagelig

Akkurat slik hun fortsatte kontakten etter googlingen. Les dette sakte: Mette-Marit hadde googlet og høyst sannsynlig lest Wikipedia-artikkelen. Og han hadde face-to-face vist seg som en person som ikke ville henne vel. Men hun fortsatte kontakten, fordi: «Jeg liker å tro det beste om folk».

Du skal tro det beste om Kronprinsessen for å kjøpe denne forklaringen.

Her er en alternativ forklaring: Epstein framsto, for å bruke Tore Renbergs ord, som en «orm». Men han var en sjarmende og søkkrik orm som man kunne få fordeler av, f.eks. gratis og luksuriøse ferieopphold. Da veide det siste tyngre. Hensynet til Epsteins ofre kom først etter de offentlige avsløringene.

Hun ville bare redegjøre for de ytre rammene for kontakten, da hun holdt tilbake informasjon i 2019

Slik lød det i intervjuet:

– Det er det lett å være etterpåklok. For meg var det viktig å redegjøre for at vi hadde kjent hverandre og for de ytre rammene for den kontakten. Samtidig var det veldig viktig for oss å beskytte privatlivet vårt. Vi lever liv i offentligheten, det har jeg gjort helt siden jeg traff Haakon, og for oss er det viktig å ha et privatliv. Det var viktig for meg å redegjøre for de ytre rammene.

Dette nærmer seg bullshit. 

Med «de ytre rammene» sikter hun vel til hvor hun møtte han, og om det var andre til stede, osv. Men i 2019 holdt hun helt tett om lånet av huset i Palm Beach (fordi hun hadde «problemer med å prosessere det selv», sier hun nå). Og Slottet gav også en villedende framstilling om et annet møte:

Hun og familien møtte Epstein på gaten i St. Barths i Karibia – som ved en tilfeldighet?

Dette er en interessant detalj. Fordi den viser de strategiske utelatelsene i Kongehusets kommunikasjon. Det var kronprins Haakon som nevnte dette møtet under dagens intervju. Det kongelige hoff har opplyst tidligere om dette møtet «på gaten». Formuleringen var selvsagt ment å gi inntrykk av at det var tilfeldig. Slik har det også blitt gjengitt flere ganger i pressen. Men det stemmer ikke.

Mette-Marit kommuniserte intensivt med Epstein på forhånd, i en flørtende tone. Hun skrev at hun savnet «my crazy friend», og håpet å se ham på St. Barts. Da han sa han ville komme, spurte hun om han også hadde andre planer med besøket. Han svarte: «no worry, i have plenty to do there.» Hun kvitret kokett tilbake: «What do you have to do besides seeing me ??????»

De avtalte også nøye hvor de skulle møtes. Mette-Marit forklarte Epstein at «vi er ved den gamle kirken» ved havna, og hadde med barna.

Altså fikk vi også i dag gjentatt en misvisende formulering om et av møtene med Epstein. Det er fortsatt bare et «kort møte på gaten».

Hun mener saken handler om private kontakter, private vennskap, og at det er viktig at privatlivet er privat

Hun sa videre: «Det er jo ikke sånn at jeg går rundt og forteller folk om mine private kontakter.» Det er forståelig. Men hva med dette: «Vi går ikke rundt og orienterer om våre private vennskap. Verken til UD eller til Slottet.» Og heller ikke til PST, som NRK spurte om?

Dette er noe av det mest oppsiktsvekkende i intervjuet. Hvis det virkelig er slik at hun ikke orienterer sitt eget apparat om shady personer hun har tett kontakt med, heller ikke når hun skal låne huset til en av dem i flere dager – tilbaketrukket bak høye murer. Spørsmålet om egen sikkerhet, som kongelig person, er åpenbart ikke høyt på dagsorden.

En vakt var riktignok med under besøket i Palm Beach, men han ble plassert på hotell langt unna. Kronprinsessen skulle ha privatliv sammen med sin meditasjonsguru. Og havnet i en utrygg situasjon da husverten kom. Hvem har ansvaret for denne sårbarheten?

Og hva verre er, prinsipielt: Kronprinsessen krever rett på privatliv, men tror visst også hun selv kan velge når hun skal være privatperson. Hun skjønner ikke at hennes handlinger hele tiden reflekterer kongehuset og Norge.

Som kongehus-historiker Trond Norén Isaksens skriver:

Kongelige er også mennesker. Men glemmer de at de aldri er privatpersoner, risikerer de å bli nettopp det – i en republikk.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.