KOMMENTAR

Sjokkerende lite selvforsyning av mat. Og hvor ble det av proteinene?

I fjor sank norsk-andelen av maten vår helt ned til 34,9 prosent. I løpet av fire år skal den opp til 50 – målt i energi. Ingen snakker om proteiner og annet vi trenger.

For økt selvforsyning har jeg mer tro på julenissen, enn landbruks- og statsministrene, skriver Vermes.
Publisert Sist oppdatert

For en formidabel klæsj Stortinget og andre myndigheter med sine omtrentligheter utsetter norsk matproduksjon for!

Se bare her: 

Norge har den laveste selvforsyningsgraden av mat fra jordbruket i Europa. Politikere har lenge snakket om å øke den. 18. april i 2024 fastsatte faktisk Stortinget at innen 2030 skal selvforsyningen opp til 50 prosent.

Ku, kyr, kuer
Kjøtt og melk, og med et lite innslag fra egg, står for 56 prosent av proteinene vi får i oss, skriver Thomas Vermes.

Men akk – i 2024 sank egenproduksjonen i stedet ned til 34,9, fra 41,6 prosent i 2023, viser Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold». Det er naturlig at avlingene svinger fra år til år som følge av vær og andre forhold. Men du verden så langt fram det er til Stortingets vedtatte mål. 

Som skal nås samtidig med et annet politisk mål: Å redusere produksjonen fra Norges viktigste proteinkilde: Husdyr. Ikke minst de som utnytter gratis-graset i Guds frie natur. Både på grunn av klima og ernæringsråd. 

Så var det proteinene, da

Et tankevekkende poeng er at selvforsyningsgraden kun måles ut fra energi-innholdet i maten, antall kalorier om du vil. Ingen snakker om at selvforsyning av mat også må omfatte proteiner og andre næringsstoffer. 

Det er et underkjent poeng.

Kjøtt og melk, og med et lite innslag fra egg, står for 56 prosent av proteinene vi får i oss, ifølge professor Birger Svihus ved NMBU på Ås.

Midt oppi dette er kylling og gris mer klima-populære enn drøvtyggere som kan omgjøre gras til mat. Kylling og svin ernærer seg av importert raps, soya fra Brasil, korn og andre godsaker.

Import av fôr reduserer selvforsyningsgraden for jordbruksvarer. Så hvilken vei bærer det?

Fra retorikk til realiteter

Mener politikere at et mål ikke bare er en retorisk øvelse, men at vedtak skal gjennomføres, må de sette inn tiltakene som er nødvendig for å nå målet. 

Her er min spådom: Storting og regjering har ikke tenkt å ta nødvendige grep for å oppnå 50-prosentsmålet i løpet av fire år. 

På jordbruksområdet har de kun jordbruksoppgjørene i 2026, 2027 og 2028 igjen til å levere sin bestilling til matprodusentene. 

Det må da bli mer lønnsomt å produsere mat. Samtidig må staten på intrikat vis innrette tilskudd og priser slik at produksjonen av planteprotein nordmenn skal spise i stedet for kjøtt, øker betraktelig. Det må bygge på dyp agronomisk viten.

Man skal jo kutte kjøtt, der norsk produksjon dekker over 90 prosent av forbruket, mens potensialet for alternativer fra planteverdenen er begrenset av klimatiske årsaker. 

Også stortingspolitikerne så begrensninger i planteproduksjonen under norske klimatiske forhold, skriver Vermes.

Mer, ikke mindre, utenlandsk?

Også stortingspolitikerne så begrensninger i planteproduksjonen under norske klimatiske forhold da de i 2024 behandlet stortingsmelding 11, som handler om akkurat dette; bondens inntektsmuligheter og økt selvforsyning:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Norge har et stort potensial for dyrking av planteprotein til menneskemat og nytt fôr som alternativ til soya. Flertallet er også positive til økte forsøk med belgfrukter som proteinkilder, selv om dette i det store bildet neppe vil påvirke selvforsyningsgraden vesentlig», skrev de.

Det er fullt mulig å oppfylle behovet for proteiner med planter. Men sannsynligheten er stor for at overgang til mer vegetabilsk meny vil innebære økt, ikke minsket import av mat. Ikke akkurat økt selvforsyning, med andre ord. 

Julenissen og ministrene

Som kjent er bøndene næringsdrivende. Naturlig nok blir de ikke motivert til å produsere varer med mager, null eller negativ fortjeneste. 

Det ser vi allerede. Politikerne ønsket færre beitedyr, og har fått det. Økonomien er slik innrettet at produksjonen av storfekjøtt på fem år har gått ned med 9,8 prosent, sauekjøtt med 1,2 prosent.  

Så nå ligger 27-38 prosent av jordbruksarealene brakk i det som angivelig er viktige fylker i beredskaps-sammenheng – Nordland, Troms og Finnmark. 

Som viseadmiral Louise Dedichen sier til Nationen: Å ha egen matproduksjon er sikkerhetspolitikk. I krig må Norge ha mat og vann til både egen befolkning og allierte soldater som kjemper på vår jord. 

Men hva skjer nå?

Norske bønder har ikke lenger nok kjøtt å selge til forbrukerne. I stedet  importeres det. I skrivende stund fremmer staten import av kjøtt ved å sette tollsatsene midlertidig ned til null. 

Sikkert bra for Norges klima-regnskap. 

Men for økt selvforsyning har jeg mer tro på julenissen, enn landbruks- og statsministrene. 

Thomas Vermes kommenterer i ABC Nyheter på søndager

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.