Sett helsepersonell i det digitale førersetet

Debatten på NRK 9. oktober viste hvordan pengebruk i helsevesenet skaper høy temperatur. Regjeringen er under press for kutt i tjenester og bemanning, og i tillegg til lederlønninger kom gigantprosjektet Helseplattformen i skuddlinjen.

Samtidig har helseministeren nylig sagt at norsk helsevesen skal bli verdens beste. Vi applauderer ambisjonen og mener forutsetningene er til stede. Men vi er på et sårbart punkt hvor digitale prosjekter kan ende som syndebukker når offentlig pengebruk er under lupen. 

Riksrevisjonens nådeløse dom over Helseplattformen pekte særlig på manglende involvering av klinikerne.

Vaklende tillit

Til tross for utallige prosjekter og milliardinvesteringer de siste tiårene, er gevinstrealisering neppe helsesektorens paradegren. 

En fersk studie blant europeiske klinikere viser at bare tre av fem har tillit til digitale helseteknologier, og de som har lav tillit er mindre tilbøyelige til å ta i bruk nye systemer. I samme studien utført av BMJs Future Health Commission i samarbeid med DNV, rapporterer helsepersonell at digitalisering sjelden gir dem mer tid, bedre effektivitet eller lavere kostnader.

Det er heller ikke typisk norsk å være best på dette, selv om investeringene har gitt oss solide byggeklosser som e-resept og kjernejournal. 

Riksrevisjonens nådeløse dom over Helseplattformen pekte særlig på manglende involvering av klinikerne. Manglende tillit til digitaliseringsprosjekter er med andre ord en reell barriere, men det finnes ingen troverdig vei mot å bli verdensledende uten å utnytte digitale verktøy fullt ut. 

Løsningene finnes

Hittil har elektroniske pasientjournaler som Akson og Helseplattformen fått mye oppmerksomhet, men vi må utvide fokuset til teknologier som direkte forbedrer helsepersonells hverdag og effektivitet. 

Heldigvis finnes det en rekke suksesshistorier å lære av, og mange av dem er samarbeid mellom innovative norske miljøer og helsepersonell.

Må gi kraft – ikke kvelertak

stemmer

I Helse Sør-Øst har digital selvinnsjekk og betalingsløsning gitt dokumenterte resultater. Antallet «no-shows» er redusert med 34 prosent, noe som frigjør titusenvis av konsultasjoner årlig og bidrar til kortere ventelister. 80–92 prosent av pasientene benytter nå selvinnsjekk, som ved full innføring vil utgjøre flere millioner innsjekkinger i året. 

Samtidig er manuelle resepsjonsoppgaver redusert med om lag 60 prosent, som frigjør tid til å støtte klinikerne. Betalingsløsningen brukes i dag av nær alle pasienter via mobil, og samlet årlig gevinst er beregnet til 230 millioner kroner ved full utrulling.

Et annet eksempel er Sykehuset Østfold, som har digitalisert koordineringen av renhold. Tiden for klargjøring av rom er nesten halvert – fra 42 til rundt 24 minutter. Med cirka 36.500 romklargjøringer årlig gir det en effektiviseringsgevinst tilsvarende rundt sju årsverk og en driftsbesparelse på om lag 1,5 millioner kroner hvert år. Dette gir også bedre pasientflyt og økt kapasitet i et presset sykehus.

Veien til VM

Helsedepartementet har sagt de vil se på kostnader til administrasjon og effektivisering. Samtidig viser dyrekjøpte erfaringer at enkelte investeringer i verste fall kan gi lavere produktivitet. Vi mener likevel den eneste måten Vestres ambisjoner kan innfris er å utnytte de fantastiske mulighetene som finnes i helseteknologi som faktisk gir målbare gevinster. 

Veien til VM blir krevende, men det finnes allerede mye gull å hente ute på sykehusene.

Basert på studien blant helsearbeidere, mener vi tre grep må ligge til grunn når Helsenorge prioriterer prosjekter og investeringer:

1. Sett klinikerne i sentrum
Flere store prosjekter har fått kritikk for å ikke involvere helsearbeiderne nok i utviklingen. Vi må involvere helsepersonell aktivt i utvikling og innføring av digitale løsninger slik at de er sentrert i klinikernes hverdag og deres arbeidsflyt.

2. Invester i kompetanse
I BMJ-rapporten mener helsepersonell at opplæring er viktigst for effektiv innføring av digital teknologi. Likevel oppgir bare 45 prosent at de har fått tilstrekkelig opplæring. Skal vi lykkes med å implementere nye løsninger på tvers, må det investeres forholdsmessig mye i opplæring og kompetanse.

3. Prioriter nye risikoområder
Manglende evne til å oppdage og håndtere risiko knyttet til datasikkerhet og datakvalitet svekker tilliten. Norge er ledende på dette området, men avhengigheten vår av teknologi og trusselnivået øker. Derfor må vi fortsette med å investere i effektiv vurdering og håndtering av nye risikoer, både ved innføring av nye systemer og i drift av eksisterende teknologi.

Veien til VM blir krevende, men det finnes allerede mye gull å hente ute på sykehusene. Problemet er sjelden teknologien, men prosessene rundt og hvordan den brukes. Tiltakene i Helse Sør-Øst viser hvordan digitale løsninger kan implementeres modulært og skape verdi i hvert steg, og alle vet at verdensmestere skapes gjennom kontinuerlig marginal forbedring.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.