Sykehusene i gjeldsfellen – hvem tar regningen?

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men jeg er veldig god på nyttårsforsetter. Ikke nødvendigvis på å holde dem – men på å lage dem.

Hver januar lover jeg meg selv at nå skal jeg trene tre ganger i uka, spise sunt, legge meg tidlig og bli en bedre utgave av meg selv. Jeg kjøper nye sko, nytt kult utstyr, laster ned en app eller to – og kjenner at dette blir året der alt snur.

Og det går strålende. I hvert fall i to uker. Så kommer hverdagen. Mørket. Pausematen. Og jeg tenker: Det er kanskje litt dumt å starte livsstilsendringen midt i januar – jeg tar det i februar. Og sånn går det. Planene er gode, viljen er der, men vanene er de samme. Jeg gjør det samme som før – bare med litt dyrere sko, kulere utstyr og enda større tro på at neste gang blir det annerledes.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Det er litt sånn vi bygger sykehus i Norge også. Hver gang sier vi: Denne gangen skal vi gjøre det smartere. Denne gangen skal teknologien frigjøre tid. Denne gangen skal gevinstrealiseringsplanene faktisk slå til.

Men resultatet kjenner vi: Sykehusene blir for små for behovene, driften for presset, og gevinstene kommer aldri slik de var tegnet på papiret. Likevel gjør vi det samme igjen – med samme modeller, samme logikk og samme håp om at denne gangen blir det annerledes. 

Les også på Altinget: Regjeringens helsebudsjett for 2026: Rekruttering, unge, psykisk helse og eldreløft

Kronisk økonomifokusering

Nylig samlet Legeforeningen helseminister Jan Christian Vestre (Ap), Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Bård Hoksrud (FrP) og Seher Aydar (Rødt) til debatt på Legenes hus.

Til tross for ulik politisk farge var det én felles erkjennelse: Sykehusene står i en alvorlig økonomisk situasjon – og det må gjøres noe. Det er bra. 

Det er ikke en bærekraftig drift, det er et nødbluss.

I mange år har vi hatt et system der effektivitet har vært selve målet – der økonomien på papiret har vært viktigere enn virkeligheten i korridorene. Vi har løpt fortere, spart mer, omorganisert, effektivisert og fusjonert – og til slutt gjort alt riktig, men likevel står vi her med røde tall og slitne ansatte. Ved utgangen av august hadde de 20 helseforetakene et samlet negativt avvik på nær én milliard kroner. Det er faktisk bedre enn i fjor – men i fjor ble underskuddene reddet av ekstrabevilgninger på fire milliarder i løpet av året. Det er ikke en bærekraftig drift, det er et nødbluss.

Vi har latt styringssystemet bli pasient, og diagnosen er kronisk økonomifokusering. Behandlingen så langt har vært mer av det samme: nye måltall, nye effektiviseringskrav og stadig mindre tid til pasienten.

Økonomien styrer faget

Jeg er ikke enig med de regionale helseforetakene i alt. Men i deres innspill til statsbudsjettet for 2027 peker de på det som faktisk er kjernen: Befolkningsvekst, flere eldre og færre yrkesaktive vil kreve langt mer enn effektivisering. De sier rett ut at bevilgningene må over 100 prosent av marginalkostnaden – for å kunne investere i bygg, utstyr og kompetanse. Etter år med effektiviseringskrav har vi bygget opp et betydelig etterslep, og det tettes ikke uten en ny modell. 

Sykehusene bærer i dag en stadig tyngre byrde i form av renter, avdrag, pensjonskostnader og vedlikeholdsetterslep – uten at det finnes rom til utvikling. Når nye bygg, som det i Drammen, tas i bruk, må det betales renter og avdrag til staten. Det betyr kutt i drift tilsvarende over en milliard kroner i året. Eller lønnen til 1000 ansatte, om du vil. Så lenge nye sykehus ikke er mer effektive enn gamle, fungerer ikke modellen vi bruker i dag. 

For de som jobber i tjenesten, er konsekvensene merkbare: Hver beslutning må begrunnes i et regneark. Hver prosedyre må ha en gevinstrealiseringsplan. Til slutt er det ikke faget som styrer økonomien – det er økonomien som styrer faget. Og når man hele tiden må «effektivisere litt til», forsvinner det som gjør helsetjenesten menneskelig. 

Økonomien er et verktøy, ikke et mål i seg selv.

Kraft – ikke kvelertak

Dette er ikke et rop etter mer penger for pengenes skyld.

Det er et krav om forutsigbarhet og handlingsrom. For økonomien er et verktøy, ikke et mål i seg selv.

Finansieringsmodellen må endres slik at den gir rom for drift og fag, ikke bare kontroll. Sykehusene må kunne dekke reelle kostnader og prioritere pasientbehandling framfor gevinstkrav. Rammefinansiering bør vurderes for akuttmedisin, fødsler, psykisk helsevern og rus – der aktivitetsstyrte incentiver ikke gir mening.

Vi må også få en tilskuddsordning som gjør det mulig å ta igjen vedlikeholdsetterslepet uten at det går ut over pasientbehandlingen. Og vi må løse gjeldsfellen – der dagens modell påfører sykehusene rente- og avdragskostnader de ikke kan påvirke. Det skaper et kunstig press som driver fram kutt og midlertidighet, ikke utvikling.

Da vi samlet politikere, helseledere og fagfolk i oktober, var det enighet om at vi står ved et veiskille. Skal vi bevare et sterkt, faglig og menneskelig helsevesen, må finansieringssystemet gi sykehusene kraft – ikke kvelertak. 

Les også på Altinget: Kritikk mot helsebudsjettet: – Den største utfordringen får fortsatt småpenger

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.