Senterpartiet minner mest om MAGA

Dette debattinnlegget ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med. 

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Når vi ser etter tegn til MAGA-bevegelsen i norsk politikk, leter vi gjerne etter noe som er helt likt. Vi finner da kun meget marginaliserte stemmer i norsk politikk som partiet Konservativt, eller Hans Lysglimt Johansen i Alliansen. Vi ser hvor få som heier på Trump og slår oss til ro med at vi aldri kommer til å få noen sterk «Make Norge Great Again»-bevegelse i Norge.

Det er en ytterst naiv tilnærming. Situasjonen vi ser i USA nå, skjedde ikke over natten. Amerikanerne våknet ikke bare opp en dag og så presidenten deres gå løs på Det hvite hus med en bulldoser.

Det som skjedde, var opportunistisk normalisering av Trumps galskap igjennom en stilltiende aksept og kooptering av Trumps retorikk i det republikanske partiet. De trodde de hadde kontroll, men beredte grunnen for Trumps overtakelse av partiet. 

Obama traff hodet på spikeren tilbake i 2016 da han sa om lederne i det republikanske partiet: «They’ve been riding this tiger for a long time (...) They've been feeding their base all kinds of crazy for years.» 

Det var opportunismen som tok livet av det The Grand Old Party (GOP), det var ikke Trump.

Illiberale premisser

Det er viktig å forstå betydningen av premisset for å forstå hvordan en politisk sak vil utvikle seg. Vi ser ofte hvordan et premiss kan koopteres uintendert, og senere styre utfallet av en politisk utvikling. I denne sammenhengen mener jeg det er viktig å forstå hvorfor Senterpartiet er det partiet i Norge som ligner mest på MAGA-bevegelsen i USA. Det sagt, ville hele det norske Stortinget vært medlem av Demokratene dersom vi gjorde en direkte sammenligning. Like fullt er det viktig å kunne identifisere tegn til «MAGA-fisering» i norsk politisk debatt. Overgangen til et autokrati skjer gradvis. 

Polariseringen vi ser i Vesten, er drevet av identitet og kultur, men raseriet springer ut av økonomiske forskjeller.

Det er en kjensgjerning at det liberale demokratiet er på vikende front. Bevegelsene som utfordrer det, bygger på noen felles illiberale premisser. Når vi skal analysere norsk politikk i dette perspektivet, må vi se etter disse premissene. Dersom de aksepteres, intendert eller uintendert, starter også glidningen mot autokratiet.

Kan få en rett høyre

stemmer

Det mest grunnleggende illiberale premisset er inndelingen av samfunnet i oss og dem. Det er alltid en fortelling der noen ikke representerer det egentlige folket. Det er typisk innvandrere, akademikere, en etnisk gruppe og selvsagt eliten. Virkelighetsforståelsen av et oss og dem kommuniseres først implisitt, men når premisset er akseptert, sies det eksplisitt. USA er det siste eksempelet på at når dette først sies eksplisitt, så har det liberale demokratiet allerede tapt.

Bredt fiendebilde

I valgkampen ble vi introdusert for «kjøttkakeindeksen» fra Ipsos – en måling av antall kjøttkakemiddager per velgergruppe. Senterpartiets velgere spiser flest kjøttkaker i året, etterfulgt av Frp og KrF. Nederst på skalaen finner vi MDG, Rødt og Venstre. Høyre, Ap og SV havner i midten. 

Indeksen illustrerer hvordan kultur og identitet, snarere enn inntekt, forklarer stemmegivning. Den tradisjonelle høyre–venstre-aksen har mistet forklaringskraft; den nye aksen handler om identitet. Denne utviklingen er godt dokumentert av forskere som Pierre Bourdieu, Jonathan Haidt og David Goodhart. Polariseringen vi ser i Vesten, er drevet av identitet og kultur, men raseriet springer ut av økonomiske forskjeller.

Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt har forstått dette landskapet godt. De klarer å appellere til velgere som føler seg marginalisert. Vi ser en velgergruppe, ofte kalt protestvelgere, som de siste årene har beveget seg mellom Frp, Sp, Bompengepartiet og Industri- og Næringspartiet, og til en viss grad Rødt. Ved siste valg fikk Frp «hele» denne gruppen, i tillegg til mange tidligere Høyre-velgere, og sikret slik et historisk godt valg.

Senterpartiet er på mange vis et klassisk høyrepopulistisk parti, men der Frp i all hovedsak peker på innvandring som problemet, er fiendebildet til Senterpartiet langt bredere. I tillegg til innvandrere er problemet også Oslo-eliten, Brussel-eliten, byråkratene og ekspertene. Senterpartiets rolle i denne kampen er å bekjempe de urbane elitene i Oslo og i Brussel på vegne av folket. Dette folket bor ikke i byene, de arbeider ikke med forskning, de er ikke byråkrater, de er ikke kommentatorer, de stemmer ikke MDG, og de spiser ikke vegansk mat. 

Les også på Altinget: Ikke bare unge menn driver høyrepopulismen fremover

Hvem minner dette om?

Angrepet på forskning og vitenskap er tydeligst fra Senterpartiet blant de politiske partiene. Under debatten om domstolsreformen uttalte justisminister Emilie Enger Mehl til VG: «Høyre skaper en så fordummende debatt i denne saken, og snakker bare om fagfolk. Det er et sterkt behov i Norge for å lytte mer til vanlige folk, og mindre til ekspertene.» 

Ekspertene hun siktet til var Høyesterett, Dommerforeningen, Økokrim og Barneombudet. For Senterpartiet er det Oslo-elitisme å lytte til fagfolk. Delegitimering av eksperter og embetsverk er et sentralt kjennetegn ved illiberale politiske bevegelser.

Journalister og forskere er soldatene i frontlinjen i krigen mot desinformasjon. Sosiale medier har ført til en voldsom økning av desinformasjon. Det er en reell trussel mot demokratiet. De redigerte medier og forskningen er derfor viktigere enn noensinne. Mediehusene Dagbladet, VG, NRK, TV 2 Gruppen, Polaris Media og Amedia tok et viktig samfunnsansvar og etablerte Faktisk.no, som har som sitt formål å «motvirke feilinformasjon, enten den er bevisst eller utilsiktet, ved å faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter».

Trygve Slagsvold Vedums forståelse er imidlertid at «desinformasjon ikkje er noko problem i den norske samfunnsdebatten». Han sier til Klassekampen at han ønsker å «skrote Faktisk.no». «Vedum meiner at både media og det offentlege bør skru att pengekrana med ein gong». Hvorfor? Faktisk.no skrev ikke det Vedum mente de skulle skrive, og derfor vil han «skru att pengekrana med ein gong». Hvem minner dette om? 

Der Frp ønsker å forandre Norge, vil Sp gjenreise et Norge som var.

Drain the swamp!

Senterpartiet er partiet som virkelig er opptatt av å renske opp i Oslo, byråkrater, konsulenter, medier og eksperter. Senterpartiet skal renske opp og frigjøre folket fra Oslo-elitens maktgrep og ansiktsløse byråkrater i Brussel. Statsforvaltningen skal derfor ut av Oslo og helst også befolkningen. 

Senterpartiets Geir Pollestad vil ha maksimalt 700.000 innbyggere i Oslo. Pollestad tar med VG til Grünerløkka og kan forsikre journalisten om at dette er plassen han føler seg som en pingvin på Nordpolen. Poenget hans er at Nordpolen er det stedet på planeten som er lengst unna pingvinenes naturlige habitat. VG og Pollestad går videre inn på en kaffebar der Pollestad demonstrativt bestiller en kaffe latte. Han lar deretter VG filme mens han spytter ut kaffen. 

Forakten for et bestemt levesett, verdier og kultur er overtydelig. Det bor 65.000 mennesker på Grünerløkka. Hvordan kan det passere i norsk offentlighet? Se for deg Pollestad si det samme og gjøre det samme på Grønland med en kebab.

Hva er det Pollestad egentlig forsøker å iscenesette på Grünerløkka? De som bor på Grünerløkka skal alle delegitimeres som virkelighetsfjerne kaffe latte-drikkende MDG-velgere. Pollestad foretar her en klassisk høyrepopulistisk øvelse: Mane frem stråmenn som de selv kan representere motsatsen til, som Pollestad vs. en MDG-velger på el-sykkel på Grünerløkka, eller som Charlie Kirk vs. en transaktivist med blått hår.

Oslo er heller ikke et godt sted å vokse opp for barn. Pollestad er tilbake i Oslo. Denne gangen med en journalist fra Aftenposten til Slottsparken. «Nå kjenner jeg den klassiske lukten av by: blandingen av blomster og hasj», sier Pollestad og rynker på nesen. «Boligene i Oslo er sikkert egnet til å lage unger i, men de er ikke egnet til å oppdra unger i», fortsetter Pollestad. Men det er ikke bare folk han mener det er for mye av i byen. «Det er så mange rotter her, sukker han oppgitt». Forakten for byen står sentralt i renselsesfortellingen til Senterpartiet om Norge. Nasjonen blir renere dersom flere bor på landet. 

Les også på Altinget: Tre partier stemte mot å regulere anonym finansiering av politisk reklame

Nostalgisk kjerne

Ikke noe står så sterkt som EU-motstanden i Senterpartiet. Ikke noe symboliserer konspirasjonen mot folket mer enn EU. I valgkampen sa sentralstyremedlem Nils Forren i Senterpartiet at statsminister Jonas Gahr Støre og Ap vil «skade landet for all fremtid» dersom de trosser Sps vilje og innfører tre EU-direktiver. Forren sa videre at Arbeiderpartiet «velger EU-eliten foran vanlige folk». På Senterpartiets landsmøte i år sa Vedum at det pågår en «snikinnmelding i EU». Senterpartiet adopterer her retorikken til Frp som snakker om «snikislamisering», og faktisk også Listhaugs famøse uttalelse om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet». 

Forestillingen er den samme, det er en elite som i det skjulte arbeider for å lure folket og skade landet. Forestillingen om en konspirasjon er helt sentral for alle illiberale politiske bevegelser.

Trump sier «Make Amerika Great Again». «Take back control» var slagordet til Brexit. Gert Wilders skal ta Nederland tilbake. «Ta landet ditt tilbake», sier AfD i Tyskland. «Vi må våge å gjøre Ungarn stort igjen», sier Viktor Orbán. Eksemplene er flere, men de høyreradikale har til felles forstillingen om at det var bedre før. Nasjonen skal gjenfødes til dens tidligere storhet.

Senterpartiet er ikke et høyreradikalt parti, men deler nostalgien. For Senterpartiet utgjør nostalgien selve kjernen i det politiske prosjektet. Her er deres posisjon tydeligere høyrepopulistisk enn Frp. Der Frp ønsker å forandre Norge, vil Sp gjenreise et Norge som var. Senterpartiet er i kamp mot både urbanisering og globalisering. Globale megatrender vil stoppe ved Svinesund dersom Senterpartiet får bestemme. 

Les også på Altinget: Stortinget vil ikke stanse utredning av om Danmarkskablene skal fornyes

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.