Scenen er satt for to år med kaos

Republikanerne har gått på et sviende nederlag i mellomvalget. Demokratene vinner flertall både i Senatet og Representantenes hus.

Dermed mister presidenten mye av friheten han har hatt til å gjennomføre sin egen politikk.

Og demokratene får makt til å gjøre livet hans betydelig vanskeligere.

Reaksjonen er som forventet:

– Jeg sto ikke på stemmeseddelen, og hvis jeg hadde vært det, ville jeg ha vunnet med overveldende margin, skriver Trump på Truth Social.

Når Donald Trump ryker på et nederlag, er det gjerne andres ansvar. Eller noe galt med systemet.

Nå må han forholde seg til dette systemet på nye premisser, med en demokratisk opposisjon som har fått langt mer å si.

Svar på brutte løfter

Trump lovet amerikanerne lavere priser, bedre økonomi og slutt på krigene. To år senere sliter mange med høye levekostnader, og presidenten har selv ledet USA inn i en ny militær konflikt med Iran.

Misnøyen med politikken hans har preget valgkampen.

I natt falt dommen.

USA-ekspert Hilmar Mjelde mener resultatet ble enda verre for Trump enn han hadde grunn til å frykte.

Og det som venter ham nå, kan bli ganske ubehagelig.

Trump under lupen

Med flertall i Representantenes hus kan demokratene gå Trump-administrasjonen grundig etter i sømmene.

De kan granske presidentens beslutninger, pengebruk og mulige maktmisbruk. Hans nærmeste medarbeidere kan bli kalt inn til høringer i Kongressen.

Det er nok å ta tak i.

Demokratene kan rette søkelyset mot de omfattende deportasjonene, behandlingen av innvandrere og om Trump-administrasjonen har brutt loven i gjennomføringen av innvandringspolitikken.

De kan også kreve svar på hvorfor Trump gikk til krig mot Iran uten forhåndsgodkjenning fra Kongressen, og hva krigen har kostet.

Mulige interessekonflikter rundt presidenten og hans nærmeste står garantert på lista.

Ekspert: – Dette vil bli selve toppsaken

nyheter

Kontroll over bevilgningene

Med kontroll over Senatet kan demokratene dessuten stanse utnevnelser til sentrale stillinger, deriblant nye dommere til Høyesterett.

Men trolig ligger den aller største makten i kontrollen over pengene.

Kongressen bestemmer over de føderale bevilgningene. Det gir demokratene mulighet til å presse frem endringer og nekte å finansiere nye tiltak de er imot.

Dette kan omfatte alt fra grensekontroll og forsvar til helse, forskning og offentlige tjenester.

De kan også bruke bevilgningene til å legge press på Trump i utenrikspolitikken, selv om presidenten fortsatt har stort spillerom.

Trump kan ikke lenger regne med å få alle midlene han ber om, eller lovene han ønsker seg.

Mr. Veto

Demokratene kan heller ikke styre som de vil.

Trump har fortsatt vetoretten. Han kan velge å avvise nye lover som vedtas i Kongressen. Og uten to tredels flertall i begge kamre kan ikke demokratene overstyre ham.

Allerede før valgdagen varslet Trump at han var klar til å bli «Mr. Veto». Han akter å bruke vetoretten hyppig for å tvinge demokratene til å forhandle.

Etter nederlaget var tonen mer forsonlig.

– Jeg ser frem til å jobbe med dem, vi finner ut av det, sa presidenten.

Det gjenstår å se hvor mye han legger i de ordene.

For Trump trenger demokratene for å få vedtatt nye lover og budsjetter, og demokratene er avhengige av presidentens underskrift for å gjennomføre større politiske endringer.

Begge parter kan blokkere den andre, men skal de få gjort noe, må de også samarbeide.

Det kan tvinge frem kompromisser ingen av partene egentlig ønsker.

Man trenger likevel ikke være Lilli Bendriss for å skimte budsjettkriser og langvarige konflikter i horisonten. Med Trump i Det hvite hus er det vanskelig å tro at alle uenigheter vil bli løst rundt forhandlingsbordet.

Kampen om 2028 er i gang

Begge partier har presidentvalget i 2028 i tankene, og scriptet for de kommende månedene er ganske opplagt:

Demokratene vil bruke makten til å stille Trump til ansvar for politikken hans. Republikanerne vil gi demokratene skylden når den politiske kranglingen lammer Washington.

Alle vil kvie seg for kompromisser som kan oppfattes som nederlag blant egne velgere.

Demokratene har dessuten en utfordring i å  finne en samlet retning som folk tror på.

Tidligere USA-ambassadør Kåre Aas er usikker på om de vil lykkes:

– Det store spørsmålet er hva slags politikk demokratene skal enes om. Spør du meg, så vet jeg ikke. Det er veldig vanskelig å se, sier han.

Denne avgiften nekter jeg å betale

stemmer

Bakrusen lurer

I vanskelige tider er det lett å ønske endring velkommen.

Mange feirer i dag, men bakrusen lurer.

Problemene som har skapt misnøye med Trump, forsvinner ikke over natten. På toppen kan amerikanerne forvente to år med politisk hanekamp og fastlåste budsjettforhandlinger.

Jeg er spent på hvor steile frontene blir.

Med presidentvalget i 2028 i sikte, kan kampen om hvem som har skylden, fort overskygge arbeidet med å finne løsninger.

Og Trump sitter fortsatt i Det hvite hus. Riktignok har han mistet mye makt, men han er i posisjon til å blokkere lover, utfordre Kongressen og hisse opp konfliktene når det passer ham.

Scenen er satt for to år med politisk kaos.

Og regissøren heter Donald Trump.

Det vil bli drama.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.