Rettssikkerhet for leieboerne er ikke symbolpolitikk

Da regjeringen bestemte seg for å utsette lovbehandlingen av ny husleielov i denne stortingsperioden, gikk det et lettelsens sukk blant utleierne. 

Bransjeorganisasjonenes innsats hadde gitt resultater, og regjeringen valgte å lytte til de mange innspillene fra små og store utleiere som proklamerte at en ny husleielov ville føre til kollaps i bransjen. 

Burde bekymre langt flere

stemmer

Deretter har det vært stille fra den kanten – kanskje fordi det lenge lå an til åpent mål for Høyre og Frp ved høstens stortingsvalg. Verken Høyre eller Frp går til valg på ny husleielov, og et regjeringsskifte vil dermed være til fordel for private og kommersielle utleiere som ønsket en fortsatt svak regulering av leiemarkedet. 

På venstresiden ser det annerledes ut. Der er det i stor grad enighet om at vi trenger en ny lov som beskytter leieboerne. Etter at vinden har snudd for Arbeiderpartiet, ser de neste fire årene muligens noe annerledes ut enn det utleiebransjen hadde sett for seg. 

Maktubalansen vil fremdeles gå i utleiers favør.

Da er det bare å brette opp erma og fortsette skremselspropagandaen om konsekvensene av en ny husleielov, forkledd som omsorg for leieboerne. Denne gangen er det Utleiemeglerens tur til å gjøre en innsats for å skrote ny husleielov.

Lovutvalgets forslag er moderate. Maktubalansen vil fremdeles gå i utleiers favør, og leieboere vil ikke oppnå full botrygghet i den nye loven. 

Ta for eksempel lengden på leiekontraktene. Lovens minstetid er foreslått utvidet fra tre til fem år. Blant Leieboerforeningens europeiske kollegaer ristes det på hodet når de hører om treårige eller for den saks skyld femårige leiekontrakter. Det er jo korttidskontrakter, sier de. 

Det samme mener Leieboerforeningens medlemmer. Ni av ti forteller oss at det er viktig å selv bestemme hvor lenge de skal bo i sitt hjem. Og for leieboere som bor i sokkelleilighet, er dagens minstetid på ett års leiekontrakter utrolig nok foreslått videreført i den nye loven. Det betyr at nærmere en tredjedel av alle leieboere i Norge fremdeles bor med en tidshorisont på ett år, hvis ikke utleier selv velger å tilby en tryggere leiekontrakt. 

Leieboerforeningen, som selv hadde en representant i utvalget, er skuffet over flere av forslagene i loven. Foreningens representant utgjorde et mindretall som ønsket større endringer i leieboernes favør. 

Men «beggars can’t be choosers». 

Mange av forslagene til lovutvalget vil føre til en styrking av leieboeres rettsikkerhet og botrygghet. Derfor er den nye loven en viktig start. 

En stor del av problemet med leiepolitikken ligger i at leiemarkedet er sammensatt på en lite hensiktsmessig måte. Sju at ti utleiere er privatpersoner. Å leie ut er for mange en passiv inntekt som gir skattefrie inntekter, god avkastning i form av verdistigning, og store skattefordeler. Noen har brukt det til å øke sin formue, mens andre har bygd bolig med utleiedel som en gunstig måte å betjene sitt eget boliglån på. 

De har ikke noe samfunnsoppdrag og de leier ut for å tjene penger.

Vi har altså gjort oss avhengige av en utleiesektor som nesten uten unntak er drevet av et behov for profitt. Bortsett noen studentboliger her og der, en og annen boligstiftelse og altfor få kommunale utleieboliger, er det privatpersoner og kommersielle aktører som driver med utleie i Norge. De har ikke noe samfunnsoppdrag og de leier ut for å tjene penger. En god løsning for dem, men en dårlig løsning for leieboerne. 

Derfor trenger vi en større debatt om hva formålet med leiesektoren skal være og hvordan leiemarkedet bør være sammensatt. Den debatten ser nå ut til å komme. 

Stian Carlsen fra Utleiemegleren har rett i en ting. En ny husleielov kan ikke fikse leiemarkedet. Det var heller aldri intensjonen. Husleieloven skulle styrke leieboernes botrygghet, og mange av forslagene som akkurat nå ligger i en skuff i departementet, ville ha gjort det litt mindre vanskelig å være leieboer. 

Utleiemegleren og andre organisasjoner som representerer utleierne bør være rause nok til å akseptere forslagene til ny husleielov, hvis de virkelig har sympati for leieboerne. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.