Retten til asyl:
Frykten for å bli en øy av fremmede

Titusener av afrikanere tar sjansen på å krysse havet på vei til Kanariøyene – og dermed Europa. Hundretusener krysser den engelske kanal i småbåter og EU tar imot mange «irregulære» migranter. Av dem som får beskjed om å forlate EU, drar 20 prosent.

Den internasjonalt vedtatte retten til å søke asyl blir til de grader brukt som et middel til å migrere til Europa, at alarmen går både her og der. Vanlige partier og aktører overlater ikke lenger til ytre høyre alene å ta tak i problemstillingen.

I Norge har Frode Forfang, som var statssekretær i Thorbjørn Jaglands regjering og deretter direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI) i 12 år, skrevet bok om asylsretten som urettferdig og farlig for mange av dem som prøver å benytte seg av den.

I Storbritannia presenterte britenes statsminister Keir Starmer fra Labour, Arbeiderpartiets søsterparti, mandag en «stortingsmelding» om innstramning ikke bare i asyl-, men også arbeids- og studieinnvandring. Der har netto immigrasjon stanget oppunder millionen de siste par åra.

Starmer kritiserer fra venstre de som skulle være så gode på å stagge innvandringen etter Brexit, den foregående konservative regjeringen, for å ha vært for slappe og ha utløst kaos på grunn av stor immigrasjon.

Vi gjør det vanskeligst mulig

Og sjekk hva den britiske statsministeren sa:

Nasjoner trenger regler, rettferdige regler.

– Uten dem risikerer vi å bli en øy av fremmede, ikke en nasjon som går fremad sammen.

Også på kontinentet er det fremmede. Tallet på utlendinger som er tatt for å oppholde seg ulovlig i EU, doblet seg fra 2020 til 2023. I tillegg kommer mørketall. De som klarer å komme seg innenfor grensene, vil med stor sannsynlighet forbli.

Så hva skal man gjøre?

I sin bok «Asylparadokset» foreslår Frode Forfang, som gikk av som UDI-direktør i fjor, at man forkaster dagens asylinstitutt. I stedet får folk som rømmer landet, søke asyl i nærmeste trygge naboland. Det internasjonale samfunnet må ta ansvar ved å ta imot kvoteflyktninger i ordnede former.

Paradokset er at dagens asylsystem, som de fleste land anerkjenner som gjeldende rett, blir praktisert sånn at det skal være vanskeligst mulig for asylsøkere å komme seg til Europa.

Med andre ord: Tiltakene europeiske land setter inn i et forsøk på å håndtere situasjonen samtidig som man overholder forpliktelsene i menneskerettskonvensjonen, gjør at asylsøkere må utsette seg for fare på havet og betale menneskesmuglere i dyre dommer, resonnerer Forfang.

Kongen: «Vi kan ikke ta imot hele Afrika»

Tankene er ikke nye.

– Asylretten er uærlig og bør skrotes. Den beste måten å skape en sjenerøs flyktningepolitikk på, er å avskaffe asylretten, sa forskeren Joakim Ruist ved Göteborgs universitet til meg i et intervju i 2016. Da hadde Europa, inkludert Norge med 5500 grensepasseringer fra Russland på Storskog, året før opplevd et sjokkerende antall asylsøkere.

Ruist påpekte at innstramninger Norge og andre innførte den gang, først og fremst var ment å skremme vekk dem som har rett på asyl. De andre kan man jo utvise, resonnerte han, kanskje litt enkelt, når vi vet hvor vanskelig det er å sende ut illegale migranter.

Asylretten gir i prinsippet et ubegrenset antall mennesker rett til å komme til Norge, Sverige, hvilket som helst land.

Ved å avskaffe asylretten sier vi det vi egentlig mener, skrev Ruist den gang, nemlig at det er en grense for hvor mange migranter vi kan eller vil ta imot.

Eller som kong Harald uttrykte det i april 2016: Vi kan ikke ta imot hele Afrika.

Hvor sjenerøs man skal være, kan man, som Forfang også argumenterer for i sin bok, på ryddig vis oppfylle ved hjelp av flyktningekvoter, som ikke setter asylsøkerne i fare, framholdt Ruist.

Forfangs asyl-oppgjør i 2016

Det hører med til historien at Frode Forfang ikke på opportunistisk vis har ventet med å fremme sine tanker om asylrettens fallitt til han gikk av som UDI-direktør.

Allerede i 2016 tok han et oppgjør med asylinstituttet slik det fungerer.

«Det er i praksis umulig for en flyktning å ta seg til Europa på lovlig vis i den hensikt å benytte seg av retten til å søke asyl. Det er til og med straffbart å hjelpe noen på veien, selv om hjelpen skulle være gratis og idealistisk motivert», skrev han på sin blogg.

Oppløse ytre høyres monopol?

I disse dager diskuterer også EU nye tiltak, blant annet felles løsninger for å deportere asylsøkere med avslag på opphold. Også EU tar opp ideen om å opprette asylsentre i tredjeland dit asylsøkere skal sendes for å få vurdert sin søknad.

Ungarn som i årevis har stoppet migranter og asylsøkere som kommer via Balkan, er derimot dømt og straffet i EU-domstolen og få store bøter for brudd på reglene for asylbehandling.

Mange tradisjonelle partier, inkludert sosialdemokratiske i Skandinavia, har strammet til i asylpolitikken de siste åra.

Mye av dette har blitt tolket som forsøk på å demme opp for framgangen for ytre-høyre-partier i flere land i Europa, som har profilert seg skarpt på migrant-spørsmålet.

Ytre høyre har sin agenda for å kjøre på dette, og har tatt eierskap i asylsaken.

Spørsmålet er om de ordinære partiene av egen drivkraft vil ta Forfangs og Ruists mål om kontroll med immigrasjonen ved seriøst å se på asylsystemet.

Problemet de da vil støte mot, er gjeldende folkerett som egentlig etterlater nasjonalstatene handlingslammet. Vil nasjonene kunne få det Starmer etterlyser, rettferdige regler?

Ungarn som i et annet spørsmål, sin støtte til Israels masseutryddelse av palestinere og landran, løste nylig sin uenighet med det internasjonale rettssystemet. Den internasjonale straffedomstolen i Haag har som kjent utstedt arrestordre på statsminister Netanyahu, og Ungarns løsning var enkelt og greit å melde seg ut av domstolen.

Nå gjenstår å se om tradisjonelle politikere har noen løsning på asylfloken uten at det går på det internasjonale rettssystemet løs.

Thomas Vermes skriver i ABC Nyheter på søndager. Les flere av hans kommentarer her.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Her skriver faste og sporadiske bidragsytere om nyhetsaktuelle temaer. Vi har også et samarbeid med den politiske nettavisen Altinget.no . Brenner du inne med en mening eller analyse, kan du sende teksten til stemmer@abcnyheter.no, så vil vi vurdere den.