Kommentar
På høy tid å forby røyking på offentlige plasser
Passiv røyking skader folk som aldri har tent en sigarett. Vi har levd godt med røykfrie serveringssteder siden 2004 – neste naturlige steg er røykfrie utendørs fellesarealer.
Tidligere denne uka sto jeg på perrongen og ventet på et forsinket tog (story of my life). Det forrige toget var innstilt, så perrongen var tettpakket av folk. Bare én mann fikk stå alene: Røykeren som pattet på en Petterøes uten filter. Han fikk – bevisst eller ubevisst – brukte giftskyen rundt seg som et skjold mot omverdenen. Ingen ville stå nær ham.
Dette er ikke en klagesang mot røykere. Valget om å røyke er personlig. Poenget er hvordan vi beskytter andre mot alvorlig sykdom og ubehag.
Generasjonshopp
Det var kontroversielt da helseminister Dagfinn Høybråten (KrF) i 2004 innførte røykeforbud på alle serveringssteder. Mange røykere følte seg frarøvet frihet, og vi ikke-røykere var vant med å gå på pub og lukte som et askebeger når vi kom hjem.
Men historien viser at Høybråtens visjonære tiltak har betydd enormt mye for folkehelsa. Nordmenns holdninger er endret, og antall røykere er sterkt redusert. I 2024 røykte i underkant av 8 prosent av voksne daglig. Blant 15–24-åringer var andelen 2,2 prosent.
Nå strammes loven inn igjen. I juni 2025 vedtok Stortinget å utvide forbudet til utendørs lekeplasser og idrettsområder, samt i private biler med barn til stede. Samtidig ble nettsalg over landegrensen av tobakksvarer og e-sigaretter forbudt.
Og i skrivende stund er enda et nytt forslag ute på høring, der rammene kan bli ytterligere skjerpet, blant annet med mindre tilgang på ulovlige nikotinprodukter i gråmarkedet som en følge.
Men ingen nye utendørs røykeforbud foreslås i denne runden. Det bør politikerne snart komme tilbake til.
Hvorfor beskytte?
Passiv røyking har ingen trygg grense. Ikke-røykere som utsettes for røyk har 20–30 prosent høyere risiko for lungekreft, samt økt risiko for hjerte- og karsykdom og hjerneslag. WHO slår fast at bare 100 prosent røykfrie miljøer beskytter effektivt.
Foreløpig er vi ikke fullt beskyttet i Norge. Ikke-røykere puster inn tobakksrøyk langs gågater, på fortau og venteplasser.
Andre land har kommet lengre: I deler av Australia forbyr de røyking på alle kollektivholdeplasser og stasjoner. Spania har nylig lagt frem et nasjonalt lovforslag om forbud mot røyking og vaping på uteserveringer, bussholdeplasser, stadioner og strender. Sverige forbyr røyking i områder knyttet til kollektivtransport, inkludert plattformer og holdeplasser. Finland har forbud mot røyking på strender i badesesongen.
En undersøkelse fra Norges Astma- og Allergiforbund viser at 62 prosent av alle nordmenn ønsker et forbud møt røyking i parker og på strender. Det er en høyere andel av befolkningen enn dem som var positive til røykeloven før denne ble innført.
Jeg håper vi i kommende regjering får en helseminister som er like tøff som Høybråten var.
Regulering virker
Det er vanskelig å fortrenge barndommens bilturer, i en godt innrøyket Volvo med tobakkståke så tett at det var på kanten av trafikkfarlig som følge av manglende sikt. Kim Larsen på bilstereoen. Jeg kan fortsatt føle på et fysisk ubehag når «Papirsklip» spilles på radioen. Det er nesten like ektefølt som når jeg går bak en røyker på fortauet og puster inn hans utslipp. For en ikke-røyker kan sigarettrøyk være en av de mest ubehagelige luktene som finnes.
Heldigvis er det utenkelig for foreldre i dag å utsette barna for røyk i bilen, og dessuten forbudt når siste lovendring trer i kraft. Noe har skjedd med det norske folkets holdninger.
Historien fra 2004 viser at sterke innvendinger avtar når praksis endres, og statistikken for både holdninger og røykevaner bevitner et generasjonshopp: Daglig røyking er marginal blant unge, og flertallet ønsker ren luft i felles uterom.
Kunnskapen er entydig, og nabolandene går foran: Neste steg må være å forby røyking på steder mange mennesker oppholder seg: Holdeplasser, parker, strender og konsertområder. Dette handler om luftkvalitet og helse – ikke moral. Regulering virker.
Nå kreves bare politisk handling. Regjeringen har strammet gradvis inn, men det er mer å gjøre. Samtidig skal målet om en tobakksfri generasjon for 2010-kullet holdes. Jeg håper helseministeren i kommende regjering er like tøff som Høybråten var, for å gjøre politikken helhetlig og konsekvent.
Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.