Nye medisiner: Norge sier nei – mens nabolandene sier ja

Over lengre tid har vi sett i nyhetsbildet at alvorlig syke pasienter nektes behandling som er tilgjengelig i våre naboland. Det skjer ikke fordi behandlingen ikke virker – men fordi den anses som for dyr.

Vi må spørre oss selv om systemet fungerer etter intensjonen og om konsekvensene er akseptable.

Når behandling finnes – men ikke gis

I mars besluttet Beslutningsforum å si nei til behandling med Carvykti for pasienter med benmargskreft. Rundt 150 norske pasienter står dermed uten et behandlingstilbud som er tilgjengelig i land vi ellers sammenligner oss med.

Dette er ikke et enkeltstående tilfelle.

Pasienter med Pompes sykdom får ikke tilgang til behandling i Norge, til tross for at medisinen brukes i andre europeiske land. For noen innebærer det å flytte til utlandet. For andre finnes ikke det alternativet.

I andre tilfeller forsøker pasienter å kjøpe seg behandling selv. De tar opp lån, selger eiendeler eller får hjelp fra familie. Enkelte får en mulighet. De fleste gjør det ikke.

livsstil

Ny studie: Forskere frykter en global helsekrise

Et system som avgjør – uten reell vei videre

Beslutningsforum er det øverste organet for innføring av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten. Når det fattes et nei, er det i praksis ingen reell klagemulighet for pasientene. Samtidig er det de samme aktørene som både forvalter stramme sykehusbudsjetter og fatter beslutningene. Ifølge beslutningsforum er premisset for beslutningene er politisk styrt.

I Health Talk 25.oktober 2025 advarer LMI sjef Leif Rune Skymoen at norske pasienter kan miste tilgang til nye legemidler om ikke terskelverdien oppjusteres kraftig. Videre sier han at: 

– Internasjonalt blir Norge sett på som et land med lav betalingsvilje, som er veldig opptatt av å spare penger og som i liten grad legger til rette for innovasjon. Det er en oppfatning som gjør det vanskelig å trekke investeringer, kliniske studier og nye lanseringer hit.

Terskelverdien fungerer som et mål på hva som anses som kostnadseffektiv behandling i helsetjenesten.

Enda mer problematisk er det at myndighetene ikke er åpne om den veiledende betalingsviljen – terskelverdien – som i praksis ofte avgjør utfallet. I Norge ligger disse grensene normalt mellom 275.000 og 825.000 kroner per vunnet kvalitetsjusterte leveår (QALY), avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad.

Det gjør det legitimt å stille spørsmål ved om systemet i tilstrekkelig grad er rigget for å håndtere interessekonfliktene det selv skaper.

Det er vanskelig å forstå at norske pasienter venter gjennomgående lengre på nye medisiner enn pasienter i sammenlignbare land, og færre behandlinger tas i bruk.

Men konsekvensen er enkel å forstå:

Tilgangen til moderne behandling er svakere i Norge enn i land vi ellers liker å sammenligne oss med.

Likeledes er det en utfordrende pedagogisk øvelse å forklare hvorfor behandling som vurderes som medisinsk forsvarlig i Sverige og Danmark, og ellers i Europa, ikke skal være det i Norge.

Et system under økende press

Alle er enige om at helsevesenet må prioritere. Ressursene er ikke ubegrensede. Men prioritering kan ikke i praksis bety at alvorlig syke pasienter over tid nektes behandling som er tilgjengelig i våre naboland.

Når kostnad gjentatte ganger blir avgjørende i saker med alvorlig sykdom, er det grunn til å stille spørsmål ved balansen mellom økonomi og medisinsk behov.

For dem det gjelder, handler dette ikke om budsjetter.

Det handler om tid. Om håp. Om liv.

Kritikken av Beslutningsforum er ikke ny. Allerede i 2017 ble behovet for endringer løftet politisk, og en rekke partier har tatt til orde for endringer. Siden den gang har utviklingen gått i én retning:

Flere avanserte behandlinger, høyere kostnader og større forventninger fra pasienter og fagmiljøer.

Likevel fremstår systemet i stor grad uendret – i møte med en virkelighet som har endret seg betydelig.

Rett og slett skammelig

Et spørsmål om tillit

Helsevesenet er en av bærebjelkene i den norske velferdsstaten. Når pasienter opplever at behandling finnes – men ikke er tilgjengelig for dem – utfordres tilliten.

Når noen reiser ut av landet for behandling, og andre ikke har den muligheten, utfordres også prinsippet om likebehandling.

Kan vi ha fortsatt tillit til systemet med beslutningsforum?

Dette er ikke bare en debatt om medisiner. Det er en debatt om hvilket helsevesen vi skal ha.

Et helsevesen der tilgang til behandling avgjøres av behov – eller et der systemets begrensninger i økende grad setter rammene.

Hvis forskjellen mellom Norge og våre naboland fortsetter å øke, er det ikke lenger bare et spørsmål om kost/nytte – men om manglende politisk vilje til å endre et uholdbart system.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.