Ny krafttilgang er ryggraden i ny industriutvikling

Den norske industriutviklingen skjøt fart tidlig på 1900-tallet. Tilgang på arbeidskraft og rimelig, fornybar energi gjorde det attraktivt å etablere industri over hele landet. 

Oppsummert kan vi si at norsk industri siden den gang har hatt noen suksessfaktorer: stabile og konkurransedyktige kraftpriser, full markedsadgang gjennom EØS-avtalen, gode rammebetingelser for å redusere utslipp av klimagasser, et sterkt trepartssamarbeid og risikovillige eiere, kombinert med gode fagarbeidere.

Klarer vi å hegne om de gode rammebetingelsene vi har, vil industriutviklingen i Norge fortsette. Samtidig er det et faktum at flere av forutsetningene for videre industrisatsing i Norge nå er under press: markedsadgangen utfordres, og krafttilgangen blir raskt knappere.

Det er mer turbulent enn noensinne rundt oss med økende grad av proteksjonisme, uro og kriger som bidrar til stor usikkerhet i markedene. I en slik situasjon er det viktigere enn noen gang at vi sikrer de rammebetingelsene vi faktisk kan gjøre noe med. Det er helt avgjørende at vi raskt får gjort noe med kraft- og nettsituasjonen. 

Det er et paradoks at Norge, med sine store energiressurser i form av vann, vind, sol og gass, ikke klarer å bygge ut tilstrekkelig med kraft. 

Skal vi være konkurransedyktige trenger vi et solid strukturelt nasjonalt kraftoverskudd. På kort sikt er kraft fra vann, vind og noe sol det vi kan få til. Legitimitet i kommunene er nøkkelen. Da må vi i industrien skape forståelse for at vi faktisk trenger mer kraft for videre industrisatsing i Norge og vi må gi kommunene en klar oppside. 

Jeg er utrolig skuffet

Industriarbeidsplasser er helt avgjørende for mange kommuner og er en viktig del av deres identitet. Våre analyser viser også at over 200 kommuner i Norge har en verdiskaping på over 50 millioner kroner knyttet til kraftforedlende industri. 

Tilgangen på rimelig kraft gir ikke bare nye arbeidsplasser – det styrker Norges og Europas totale beredskap. Etablerte verdikjeder som produserer kritiske innsatsfaktorer, gjør oss mindre avhengige av import utenfor Europa i en krise. 

Samtidig er bosetting i hele landet en del av nasjonal sikkerhet. Mange lokalsamfunn i nord og langs kysten eksisterer fordi industrien har gitt arbeid til generasjoner. Disse samfunnene utgjør en viktig del av landets beredskap. 

Den viktige forutsetningen om krafttilgang betyr at vertskommuner må kompenseres tidligere og tydeligere. Det vil øke viljen til å bidra til nasjonal kraftdugnad. I tillegg bør modeller der kommune, industri og utbygger forplikter seg gjennom industriutviklingsavtaler, vurderes som et viktig virkemiddel.

I Europa går debatten høyt om hvordan vi kan styrke industriens konkurransekraft. Det foreslås nye politiske grep på løpende bånd. Fra norsk side må vi koble oss på disse prosessene. I stedet for å si nei til ny kraftutbygging må vi bli enige om klare forpliktelser for å bygge mer kraft. I stedet for å øke kostnadene til industriens bruk av nettet i Norge, slik Statnett foreslår, må vi heller unngå modeller som velter nettkostnader over på industrien.

I den situasjonen vi står i nå er det viktigere enn noen gang at konkurransekraften til industrien ikke svekkes ved særlige nasjonale tiltak som går i motsatt retning av politikken i våre konkurrentland.

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.