Når sjahens sønn løftes frem som løsning

I VG løfter Masoud Gharahkhani (Ap) frem Reza Pahlavi som en mulig samlende figur for Iran. Det gjør det nødvendig å minne om noen sentrale forhold.

Reza Pahlavi har aldri tatt et tydelig prinsipielt oppgjør med sin fars diktatur. Han regjerte med absolutt makt og innførte ettpartisystem. 

I 1976 dokumenterte Amnesty International omfattende menneskerettighetsbrudd under sjahen, inkludert systematisk tortur av politiske fanger – pisking, slag, elektrisk sjokk og voldtekt.

Reza Pahlavi har tidligere uttalt at han har hatt kontakt med medlemmer av den brutale revolusjonsgarden, og at han ønsker at Revolusjonsgarden skal ivareta sikkerheten i en overgangsperiode. I sitt overgangsprogram skisserer han en modell der han selv skal lede – eller utpeke lederne for – lovgivende, dømmende og utøvende makt samt sikkerhetsapparatet i to–tre år, med mulighet for forlengelse. 

Forskere med bakgrunn fra Harvard Universitetet, har advart mot at en slik maktkonsentrasjon fremstår udemokratisk og ny-fascistisk.

I ferd med å bli et strategisk tyngdepunkt

Det er også betimelig å stille seg kritisk til den støtten han påstår å ha. Flere store europeiske aviser, som Le Figaro og britiske Express, har dokumentert og rapportert om omfattende digital manipulasjon, inkludert flere hundre millioner fabrikkerte «likes» og kommentarer fra utenlandske aktører for å fremme hans profil.

En del støttespiller av Reza Pahlavi trakasserer andre opposisjonelle både digitalt og fysisk. Han har ikke bred støtte blant etniske nasjonaliteter i Iran. 

I februar dannet fem kurdiske partier i iranske Kurdistan en allianse for et demokratisk og sekulært Iran med garantier for minoritetsrettigheter. Reza Pahlavi advarte i den forbindelse mot «separatistiske grupper» og varslet et «avgjørende svar» fra Irans hær. Kurdiske miljøer avviste dette og understreket at de søker selvstyre – ikke løsrivelse – og viste til at Pahlavi har en truende og splittende retorikk.

I møte med autoritære strukturer, uansett form, bør utgangspunktet være klare prinsipper om maktfordeling, rettsstat og folkerett. Det er en målestokk som bør gjelde konsekvent. 

Iran fortjener en ny start, en sekulær demokratisk republikk, ikke et gammelt diktatur, med et nytt navn. 

Stemmer er ABC Nyheters debattseksjon. Dette er meningsytringer, og innholdet står for skribentens regning. Ønsker du å bidra? Send kronikk eller debattinnlegg til stemmer@abcnyheter.no.